Forhold som påvirker spiring, vekst og utvikling av kornplanta kan være tilgang på vann, jordstruktur, jordart eller tilgang på næring. Vi kan øke såmengden der det er dårlige spireforhold, og omvendt redusere såmengden der vekstforholdene er gode.
Vekstvilkårene påvirker avling
Med gode vekstvilkår, som tilgangen på vann og næring, vil vi ofte se at kornplanta busker seg mer, at strået blir lenger og at legderisikoen øker. Motsatt ser vi at i områder med dårligere vekstvilkår, på en kul eller langs en vendeteig eller på planert jord, busker plantene seg mindre, blir kortere i strået og er sjeldent utsatt for legde. Og vekstvilkårene påvirker også avlingen.
Nye såmaskiner gir muligheter
Nye såmaskiner har de siste årene gitt oss muligheten til å variere både gjødsel og såmengde. Denne utviklingen har drevet frem et ønske om å også variere såmengden, og spørsmålet har derfor blitt hvilke grunnlag vi skal bruke for å avgjøre hvor vi skal øke eller redusere såmengden. Målet er å redusere faren for legde i gode områder og øke antallet aks og avling i dårlige områder.
Ikke tradisjon for variasjon
Dagens anbefalinger på såmengde bygger på mange år med forsøk, som stort sett har vist at optimal såmengde ligger i området 400-500 planter per kvadratmeter, avhengig av art. Forsøk ligger gjerne på områder med gode vekstforhold. Vi har ingen tradisjon i Norge for å øke eller redusere såmengden noe vesentlig etter jordart, og sett med våre naboers øyne ligger vi noe høyere i våre anbefalinger enn de gjør i Danmark og Sverige. Forsøk med såmengder har også vist at selv om plantetallet ved etablering variere relativt mye, påvirkes avlinga lite. Under gode vekstvilkår, der tilgang på vann, næring eller dårlig struktur ikke begrenser veksten, vil planta ha en stor evne til å kompensere for ulike såmengder ved å justere antallet buskingsskudd, størrelsen på aks og tusenkornvekta. Der vekstvilkårene er begrensa har ikke planta denne muligheten og økt såmengde kan der kompensere for for eksempel mindre busking.
Tester konseptet
NLR Innlandet har i vekstsesongen 2020 testet variabel såing i samarbeid med bonde Mikkel Snarud. Snarud er svært interessert i å test ut mulighetene dette gir. Han kjører en Väderstad Spirit med mulighet for å variere såmengden ut fra en tildelingsfil.
Skiftet vi valgte er svært kupert, men jordarten er ganske lik på hele skiftet, ifølge jordprøvene. Avlingsregistreringer fra treskeren de siste årene viste relativt stor variasjon i avling både enkeltår og i snitt over år. Det store spørsmålet var hvilke faktorer skal vi styre etter når vi lager tildelingsfil?
Uklare styrende parametre
Det finnes svært lite litteratur og forskning på temaet variabel såing til korn, hverken i Norge eller i rest en av verden. Vi finner anbefalinger om variabel såing fra både Sverige og Danmark, men bakgrunnen for disse er lite dokumentert. I Sverige brukes jordart som grunnlag. På leir jord økes såmengden noe mens den reduseres på sandjorda, i størrelse sorden 20 % opp og ned. Svenske leirjorder er nok ofte noe stivere enn det vi er vant med her i landet. Dan mark domineres av jordarter med mye sand. Man har derfor tatt utgangspunkt i topografi og anbefaler å øke såmengden med opptil 50 % på kulen og redusere med 40 % i drogene. Det er også utviklet en modell som bruker CropSat til å vurdere spiring av høsthvete 6-8 uker etter spiring for å vurdere etablering og på bakgrunn av dette produsere et kart som justerer for disse forskjellene.
Nytter alle tilgjengelige kilder
Hos Snarud brukte vi alle tilgjengelige kilder for å se om vi kunne finne trender i variasjon. Dette var jordprøver, flyfoto, satelittbilder, CropSat og flere år med avlingskart. NLR har lisens på AgLeader sin SMS-program- vare for presisjonslandbruk der vi kan å lage tildelings- filer enten på frihånd eller på bakgrunn av for eksempel analyser av avlingskart.
Veksten var vårhvete. Vi valgte å lene oss på de danske anbefalingene om mengder og varierte såmengden fra knapt 14 til drøyt 29 kg/daa. Normal såmengde var 19,5 kg/daa med mål om ca 500 planter per kvadratmeter. Målet var å øke såmengden noe på vendeteigen, redusere i dråget og øke maks i et område med dårlig avling.
Vi har talt skudd både i vekstsesong og før tresking og sett på avlingskart etter 2020 sesongen. Da dette kun er en enkel utprøving, presenteres ingen tall, men antall aks ved tresking er overraskende jevnt, i størrelsesorden drøyt 500 aks pr m2 for den laveste såmengden og 100 aks mer for den høyeste. Dette viser at hveteplanta har kompensert omtrent som vi kunne forvente ved å øke buskinga ved lav såmengde og redusere ved den høye såmengden. Det er vanskelig å avgjøre hva effekten har vært på avlinga ut fra avlingskart for året.
Vi håper å fortsette denne utprøvinge, nå med litt mer kontroll på faktorene og også med avlingsregistreringer i 2021. NLR Trøndelag ved Truls Hansen har gjort ei tilsvarende utprøving, men dette ble ikke høstet på grunn av utfordringer med innhøsting i Trøndelag i 2020.
