Enkelte år er størrelsen (1000- kornvekta) på såkornet betydelig mindre enn normalt. Dette kan skyldes forhold vekstperioden som skyldes endringer i klima og vi regner med å måtte håndtere mer av slike forhold. Dette betyr at ved normal spireprosent bør vi også redusere såmengden målt i kg for å så rett antall planter pr areal. Reduksjonen kan bli betydelig, og så lav at mange nok helgarderer med å legge på litt mer for sikkerhets skyld.

Mål for uttestingen

I forbindelse med klimaendringer vil vi oppleve både våtere og tørrere sesonger. I tillegg skal været bli varmere, noe som gir større konsekvenser av både for mye og for lite tilgjengelig vatn. Målet er å finne ut om vi kan bruke samme såkornmengden for smått og normalt stort såkorn. Våre utgangspunkt for anbefalte såmengder rundt Mjøsa, er:

  • Bygg, 6-rader og 2-rader:
    • 400 spiredyktige/ m2
  • Havre og vårhvete:
    • 500 spiredyktige/ m2

I områder med mindre produktiv jord eller kortere vekstsesong anbefaler vi å øke med 50 spiredyktige/ m2 i alle vårkornarter. I tillegg økes anbefalingene med utsatt såtidspunkt.

Forsøksopplegget

Målet for begge forsøksplanene er å øke såmengden fra minste mulige- til godt over forventet riktig mengde. Det ble derfor startet på lavere mengde i bygg-planen enn vårhveteplanen.

Det ble sådd 6 fet i 2020, 3 med bygg og 3 med havre. To felter lå på Blæstad, ett i Gudbrandsdalen hos Odd Ivar Svelstad med bygg, ett på Lena hos Thor Johannes Rogneby med vårhvete og ett på Romerike med bygg og ett i gamle Østfold med hvete. Det var generelt gode forhold for etablering i 2020. På grunn av problemer med registrering av vekter er data fra hvetefeltet på Lena ikke med. Hvetefeltet i Viken fylke ble ikke høstet og er heller ikke med.

Tabell 1: Forsøksopplegget for forsøket

Faktor

Såkornstørrelse bygg

Såkornstørrelse vårhvete
1Smått

Smått

2StortStort

Tabell 2: Såmengder i antall spiredyktige korn per kvadratmeter

FaktorBygg

Vårhvete

A250350
B300400
C350450
D

400

500
E450550
F500600

Bygg

Feltet på Blæstad lå på det tørreste området på åkeren, var noe tynt og lå noe lavere i avling enn de to andre. De to andre feltene var fine. Det er ingen sikre forskjeller i avling mellom hverken smått og stort såkorn, eller mellom ulike såmengder.

Skjermbilde 2021 04 07 kl 14 26 11
Figur 1: Avling for økende såmengde 250-500 spiredyktige såkorn/m2 av små normalt store såkorn.

Vårhvete

Her presenteres resultater fra ett felt på Blæstad. Heller ikke her var det noen vesentlig effekt av ulike såmengder. Forskjellen mellom normalt og smått såkorn var i snitt kun 5 kg/daa, med andre ord ubetydelig. Telling av aks/m2 viser at antallet aks ikke følger såmengden slik vi kunne forventet. Vi forventer at hvete busker seg med litt noe slik at aksantallet ligger noe høyere enn såmengden. Mulig har tørke gjort at antallet aks er blitt betydelig redusert.

Skjermbilde 2021 04 07 kl 14 27 36
Figur 2: Avling for økende såmengde 250-500 spiredyktige såkorn/m2 av små og normalt store såkorn.

Konklusjoner

Både resultater fra 2019 og fra 2020 viser at selv med lav såmengde målt som spiredyktige frø kan vi forvente at avlingen ikke påvirkes vesentlig. Dette stemmer godt med det vi har sett tidligere. Heller ikke størrelsen på såkornet påvirker avling vesentlig. Det betyr at i år med smått såkorn og når vi beregne såmengde ut fra ønsket plantetall kan vi trygt gå ned på såmengde målt i kg/daa uten at det vil påvirke avlinga av betydning. Dette understreker også den økonomiske gevinsten i å velge såkornpartier med lav tusenkornvekt for å redusere mengden innkjøpt såkorn målt i kg, men beholde ønsket plantetall og forventet avling.

Saken er første gang publisert i Forsøksmelding 2020.