Med list og lempe kan vi rotugras bekjempe

Gjennom sommeren har det vært mange fine kornåkre å sjå på Østlandet. Dessverre er også noen av disse ugrasbefengte. For hver gule dylleblomst du har latt frø seg, har du fått 150 til 200 nye frø, som du vil måtte kjempe mot de nærmeste åra. De underjordiske utløperne er sprengfulle av opplagsnæring og har vokst videre utover.

Tistelkolonien har flytta seg enda noen meter utover i løpet av sesongen, og kveka har fått flere kilometer med nye utløpere. Både åkertistel og kveka vokser helt ned til temperaturer på fem grader, så disse har du mulighet til å sulte ut med stubbharva nå på høsten.

Åkerdylla har gått i dvale med tanke på å lage nye skudd og dermed bli sulta ut, men like fordømt driver den fotosyntese og lagrer opplagsnæring.

Redusere på jordarbeidinga og energiforbruket

Det er flere fordeler med å redusere på jordarbeidinga. Forskning har vist at aggregatstabiliteten bedres overraskende raskt etter at plogen er parkert. Dette gjør at jorda bl.a. er mindre utsatt for erosjon. Ønsker du å redusere på pløyinga i økologisk åkerkulturer, må du være enda flinkere på forebyggende tiltak. Dette er valg av arter og sorter – som spirer og etablerer seg raskt, og har langt strå og/eller brede blad som slipper mindre mys ned til bakken. Underkultur/fangvekster kan også hemmer ugraset noe. Allsidighet i vekstskiftet har stor effekt ved at du kan velge kulturer som konkurrerer enda mer med ugraset. Her er eng et veldig godt eksempel. Ei eng som slåes 3 ganger på Østlandet, vil være den mest effektive måten å tyne rotugrasa på. Og jeg kjenner faktisk en grønnsaksprodusent, som var så dyktig at så å si ingen frøplanter fikk satt nye frø i grønnsakskulturen.

Start tidlig etter høsting

Ser du at ugraset har etablert seg godt – bør du IKKE vente med tiltak før til våren. Start NÅ! Riktignok vet vi at stubbharving og pløying på våren er best for åkerdylla, og like bra som jordarbeiding om høsten på kveke og åkertistel – men om du lar være å gjøre noe før til våren, har problemet blitt enda større.

Tenk konkurranse

Bruk høsten og vinteren på å tenke om det er andre ting du kunne gjort med tanke på rotugrasbekjempelse. Ville fangvekster sådd i vår ha gitt ugraset mer konkurranse? Italiensk eller flerårig raigras, med litt kvitkløver, ev også sikori og tiriltunge, sådd litt etter at du har sådd kornet kan være aktuelt. Ei slik blanding kan du beite om høsten. Forsøk har også vist at beitepussing av en slik underkultur om høsten også tyner kveka godt.

Eldre, svenske forsøk har vist at rotugras greier du best å holde i sjakk når du har mellom 40 og 50 prosent eng i vekstskiftet. Dette kan være vanskelig om du ikke har dyr, og du må kanskje søke samarbeid med noen andre som trenger fôr.

Har du ikke mulighet for samarbeid er grønngjødsling beste tiltak. Grønngjødsling er minst like mye et ugrastiltak som et næringsoppbyggingstiltak. Har tistel eller åkerdylle etablert seg godt, må nok enga ligger lenger enn ett år, og den må slåes og pusses ofte. Du må velge arter i blandinga som tåler flere gangers pussing. Erfaringer fra Vestfold viste klar bedring av tistelforekomsten ved å øke til 3 slåtter. Ønsker du å redusere på jordarbeidinga, kan grønngjødslinga såes som gjenlegg. Har dylla vokst deg over hodet, er nok stubbharving om våren og dermed utsulting av åkerdylla, etterfulgt av pløying og såing av grønngjødsling beste tiltak. Vårbrakking fører til utsatt såing, og utsatt såing gjør at kornet busker seg for dårlig. Da må såkornmengden økes betraktelig, ev at du sår grønngjødsling.

Valg av arter og sorter

NLR har i mange år kjørt sortsprøving med arter og sorter av korn. I økologisk er det mindre avlingsforskjell mellom sorter av tidlige og seine sorter enn i konvensjonelt landbruk. Det er alltid noe ugras i åkeren, og bare noen dager tidligere tresking, kan gi deg sårt trengt tid til å starte den viktige ugrasbekjempelsen.

Langt strå, slik som f.eks hvetesorten Mirakel, har en viss ugraseffekt, men den nyere sorten Seniorita har bredere blad og slipper enda mindre lys ned til bakken. Det er flere slike eksempler, men dessverre er det nok lenge enda til at vi har økosåkorn av flere sorter. Det må nok større omlegging til skal det være interessant for frøfirmaene.

Erter og åkerbønner er spesielt interessant å dyrke for å redusere på importen av soya. Når belgvekstene er modne om høsten, blir det som oftest en eksplosjon av kveke. Dyrker du belgvekster til modning, må du altså være forberedt på kraftige tiltak, helst før, men som ofteste også etter tresking.

Valg av redskap

Vi vet at ulike maskiner har ulik effekt på rotugraset, men det er sjølsagt teoretisk å ha tilgang på alle typer maskiner. Du må velge den som løser de fleste problemene ugraset volder deg. Maskina som passer jordarten du har, og den som maskinfirmaet du får best service fra har. Skålharv fungerer bra på kveke, og dylle (om våren!). Har du relativt mye eng i vekstskiftet er skålharva uansett best. Fordi på garder med mye eng er det sjelden åkerdylla og tistelen er problematisk, pluss at det er nyttig å få kutta opp enga godt nok før pløying.

Rotskjæreren, ei maskin med store gåsefotskjær, som kjøres ca 20-25 cm djupt , har god effekt på tistel da den gjennomskjærer hele jordprofilet. Tistelskuddene blir kutta, samtidig som den øvre jordlag ikke bearbeides. I områder med fare for erosjon er dette svært interessant. Traktoren bruker mindre drivstoff, enn en plog med tilsvarende arbeidsbredde. Direkte effekten på kveke og dylle er nok mindre enn nevnte maskiner, men selvfølgelig har den en viss forstyrrende effekt. Maskina er fortsatt under utvikling hos Kvernland.

Og selvfølgelig: Fullgod effekt på rotugras, får du først når du pløyer djupt. For å få ei god pløying, skal du ikke stubbharve djupere enn 8-10 cm, fordi landsida på plogen må ha fast vegg for å kunne gå godt. Om du velger å stubbharve 1 gang om høsten, og utføre pløyinga om våren kan du harve litt djupere, fordi jorda vil sette seg igjen gjennom vinteren.