Tradisjonelt har vi ikke gjødsla høstkornet sterkere på høsten enn for å sikre god etablering og overvintring. I de fleste tilfeller har rett strategi derfor vært å ikke gjødsle på høsten, og heller gi all næring på våren og sommeren. Diskusjonen om behovet for P på høsten kommer stadig opp, og det er behov for dokumentasjon på effekten. Tidligere forsøk i samme serie, og i andre serier, har vist at det er liten effekt av P gitt på høsten, med unntak av jordtyper der P-Al er lav, spesielt på lette og kalde jordarter.
P er lite mobilt i jord og fosfor gitt på våren vil ikke nå ned til røttene i løpet av vekstsesongen, og vil derfor ha lite å si på avlinga. Med tradisjonell gjødsling med fullgjødsel på våren er høstkornet overlatt til å utnytte jordas ressurser. Høstgjødsling med en P-rik gjødsel sikrer tilgang gjennom hele sesongen, også under forhold der vi vet tilgang på P kan være utfordrende.
Forsøksplanen besto av totalt 7 ledd. Ledd 1 - 4 var de sam-me for høsthvete og rughvete og ledd 5 - 7 bare for høsthvete (tabell 1). Leddene besto av ulike kombinasjoner av fosforrik gjødsel gitt på høsten eller på våren, i kombinasjon med andre gjødselslag som sikrer rett mengde N og K. Alle ledd ble delgjødslet to ganger i tråd med vertens strategi. Ledd 1 og ledd 2 er de stra-tegiene som likner mest på normal praksis.
Høsthvete
Forsøket ble gjennomført med fire felt på Østlandet. Bare to av feltene (Blæstad og Toten) hadde god nok overvintring til at de er med i sammendraget. Feltet på Toten lå på Apelsvoll i regi av NIBIO og vårt felt lå på forsøksarealet på Blæstad. Overvintringen var god og feltet utviklet seg bra gjennom hele vekstperioden. Det var ikke mulig å se forskjeller mellom leddene i feltet. Det var ingen statistisk sikre avlingsforskjeller mellom leddene hverken i feltet på Blæstad, eller i sammendraget av de to feltene.
Tabell 2: Resultater for høsthvete i to felt på Østlandet i 2021
Ledd | Blæstad (avling kg/daa) | Sammendrag to felt Østlandet (kg/daa) | SammendragtofeltØstlandet(protein%) |
1 | 650 | 645 | 13,6 |
2 | 639 | 647 | 13,8 |
3 | 658 | 635 | 13,8 |
4 | 661 | 647 | 13,9 |
5 | 643 | 640 | 13,7 |
6 | 647 | 644 | 13,8 |
7 | 670 | 659 | 13,8 |
Rughvete
Det ble gjennomført fem felt i rughvete på Østlandet. To av feltene lå i Innlandet. Ett felt lå på Hadland hos TT-landbruk og ett på Hedmarken på Blæstad. Feltet på Hadeland hadde svært høye avlinger. Bortsett fra ledd 3 var avlingene svært like, men ingen P-gjødsling hverken på høst eller vår har redusert avlinga med 70 kg/daa. P-Al på dette skiftet ligger rett under 10, så tilgang til P bør ikke ha vært en begrensende faktor på denne jorda, og kan vanskelig forklare dette resultatet. I feltet på Blæstad var det ingen statistiske sikre forskjeller mellom leddene. I sammendraget for fem felt på Østlandet er det ingen statistisk sikre utslag for ulike gjødslingsstrategier med P på høst og vår.
Tabell 3: Resultater for rughvete i fem felt på Østlandet i 2021.
Ledd | TT Landbruk (avling kg/daa) | Blæstad(avlingkg/daa) | Sammendrag fem felt Østlandet (kg/daa) | SammendragfemfeltØstlandet(protein%) |
1 | 841 | 637 | 714 | 11,8 |
2 | 843 | 653 | 723 | 11,9 |
3 | 770 | 658 | 700 | 11,9 |
4 | 844 | 696 | 740 | 11,8 |
Oppsummering
Forsøk med ulik høst- og vår-gjødsling til høstkorn har ikke gitt noen forskjeller i avling, hverken i høsthvete eller i rughvete. Flere av høsthvetefeltene gikk ut på grunn av dårlig overvintring, så grunnlaget for resultatene er noe tynt i år. Dette er omtrent som i 2020, der det heller ikke var noen vesentlige forskjeller. Årsaken til at det ikke registreres forskjeller må være at fosfortilgangen fra jorda er tilstrekkelig for planta og at ytterligere tilføring ikke har påvirket veksten. Tidligere resultater har vist at på siltjord med lav P-Al har det vært en effekt av å gi P på høsten. P-rik gjødsel er kostbar, så gjødsling på høsten må vurderes opp mot gjødseltype og kostnader.
Vår anbefaling så langt er at det på god kulturjord i Innlandet, med normal til god P-tilstand, ikke er behov for å gjødsle høstkornet med P på høsten.