Fagartikkelen er første gang publisert i forsøksmelding 2020.
Diskusjon om behovet for høstgjødsling til høstkorn kommer stadig opp. Flere forsøk har vist at effekten av nitrogen på høsten er liten. Men mange praktikere opplever at en dose med fosfor på høsten er positivt. P er lite mobilt i jord og fosfor gitt på våren vil ikke nå ned til røttene i løpet av vekstsesongen, og vil derfor ha lite å si på avlinga. Med tradisjonell gjødsling med fullgjødsel på våren er høstkornet overlatt til å utnytte jordas ressurser. Høstgjødsling med en P-rik gjødsel sikrer tilgang gjennom hele sesongen, også under forhold der vi vet tilgang på P kan være utfordrende.
Forsøket ble gjennomført med 5 felt 2020 i både høsthvete og i rughvete på Østlandet i 2020. Feltet i Innlandet lå hos Sten & Stønn, på Ry gård på Ridabu. Feltet ble sådd 18. september. Åkeren rundt ble ikke sådd med høsthvete. Feltet ble derfor liggende i en byggåker. Alle behandlinger er gjort med forsøksutstyret. Jordtypen i feltet var en morene klassifisert som en lettleire med relativt høyt moldinnhold på over 4,5 % og svært høye fosforverdier på over P-Al 30. Ut fra dagens gjødslingsanbefalinger er det ikke behov for gjødsling med P til korn på denne jorda.
I forsøket er det gitt ca 2 kg P på høsten i ulike fosforrike gjødseltyper (se tabell 1). På våren er det bare supplert med fullgjødsel eller bare OPTI-NS. I forsøket med rughvete er det en litt enklere forsøksplan med færre ledd.
Resultater rughvete
Det var ingen sikre forskjeller i avling mellom de ulike gjødslingene, hverken i vårt lokale felt eller i sammendraget av 5 felt på Østlandet.
Tabell 2: Resultater for rughvete 2020
| Ledd | Avling Sten og Stønn (kg/daa) | Avling sammendrag for fem felt Østlandet (kg/daa) |
| 1 | 972 | 853 |
| 2 | 928 | 860 |
| 3 | 929 | 848 |
| 4 | 922 | 851 |
Resultater høsthvete
Det var heller ingen sikre forskjeller i avling mellom de ulike gjødslingene i høsthvetefeltet, hverken på Ry eller i sammendraget av 5 felt på Østlandet. I Feltet på Ry var det en tendens til meravling for høstgjødsling med P på ca 50 kg. Feltet i Nes på Romerike lå på siltjord med lavt forforinnhold (P-Al 4) og det var det lett å skille ut rutene som var gjødslet med P på høsten. Avlingsforskjellene var også betydelige, opptil 15 % (100 kg meravling) fra ingen På å høsten.
Resultatene er vel omtrent som forventet, spesielt med tanke på at det både i felte på Ry og flere av de andre feltene på Østlandet var relativt høye fosfortall i jorda og at plantene da har fått tilstrekkelig med P fra jorda. På jord med lavt fosforinnhold (lavt P-Al) vil plassering av fosfor nedi bakken være viktig for at høstkornet skal få tak i det. Fosfor spredt på bakken vil ikke komme høstkornet til nytte, men bli liggende utilgjengelig til neste jordarbeiding.
Tabell 3: Resultater for høsthvete 2020.
| Ledd | Avling Sten og Stønn (kg/daa) | Avling sammendrag for fem felt Østlandet (kg/daa) |
| 1 | 778 | 743 |
| 2 | 836 | 776 |
| 3 | 791 | 756 |
| 4 | 840 | 771 |
| 5 | 831 | 776 |
| 6 | 835 | 740 |
| 7 | 825 | 769 |
Konklusjon
Forsøket konkluderer ikke på effekten av fosfor tildelt på høsten. Selv om det ikke er sikkert utslag på avlinga for høstgjødsling med P er det en riktig tanke å vurdere dette fordi vi vet at fosfor beveger seg lite i jord og at det under ugunstige forhold vil være positivt. På siltjord og på annen jord med lavt innhold av P vil det være svært aktuelt å gi fosfor på høsten.
Merprisen for å flytte fosfor fra våren til høsten er relativ liten, men avhenger av at behovet for kalium ikke er for høyt. Med økende behov for kalium øker også prisene på gjødsel opp til tilsvarende ca 15 kg meravling for en kombinasjon av Yara Mila høst med 25-2-6. Rimeligste gjødslingsstrategi der det også gis noe kalium, er Fullgjødsel/ NPK 15-7-12 på høsten og OPTI-NS på våren.
