Dyrkingsteknikk til høstkorn

Saken er første gang publisert i Forsøksmelding 2021.

Etter fire år med dyrkingstekniske forsøk med høstkorn, kan vi oppsummere med at det er relativt liten risiko i å dyrke høstkorn i områdene langs Mjøsa – både til mat og fôr.

Formålet med feltet har vært å se på effekten av ulike dyrkingstekniske tiltak til høstkorn. Ulik jordarbeiding gir ulik behandling av stubb og halm og dermed ulike forhold for spiring i såbeddet. Såtid påvirker hvor langt planta kommer i utvikling før innvintring og såmengden kan bety noe både for overvintring og for plantebestandet etter vinteren. To felt ble anlagt med henholdsvis høsthvete til mat og høsthvete til fôr etter samme mal som tidligere år, side om side, med ulik jordarbeiding på tvers slik at alle faktorene ble prøvd ut for hvert jordarbeidingsregime. Det ene feltet ble anlagt med tre ulike såtider, det andre med tre ulike såmengder.

Feltet ble lagt på Landbruksrådgivingas forsøksareal på Blæstad. Det var en del halm i feltet, spesielt i de harvede leddene. Utover sesongen ble det relativt mye gjenvekst av gras og kveke der hadde vært et forsøk med fangvekster året før. Dette hadde lite å bety i de pløyde rutene, men mere å si i de harvede rutene. Det var svært lite sjukdom i feltet i 2021. Feltet er finansiert med midler fra Statsforvalteren i Innlandets kornsatsning, og med egeninnsats.

Jordarbeiding for hele forsøksfeltet

De ulike jordarbeidingsleddene ble harvet med hhv tinder, skåler eller pløyd av NLR Innlandet 9. sept. Halmen var fjernet, men det var fortsatt en del utfordringer med halm og stubb i såbeddet, spesielt på de harvede rutene. Pløying har kommet best ut av jordarbeidingsstrategiene med en avlingsforskjell på hhv +254 og +84 kg korn/daa for skål- og tindeharv i snitt for mat og fôrhvete. Det var ingen forskjeller mellom mat og fôrhvete med hensyn til jordarbeiding. Den store forskjellen i avling mellom pløyde og harvede rute må nok tilskrives ugras i feltet.

Tabell 1: Effekt av jordarbeiding i dyrkingsteknikk til høstkorn. Samletall for to forsøk.

Høstkornart

Det ble dyrket to ulike høstkornsorter i feltet i 2021, en mat og en fôrsort , hhv Ozon og Jantarka. Normalt vil vi forvente at Jantarka gir vesentlig høyere avling enn Ozon, men avlingsforskjellen var bare 20 kg til fordel for Jantarka i år. På de pløyde leddet lå avlinga på i snitt 823 kg, men på grunn av ugrasproblemer på de harvede rutene drar disse ned det totale snittet.

Tabell 2: Avling av høstkornart

Jordarbeiding, høstkornart og såtid

Normalt anbefaler vi såtid for høstkorn i Mjøsområdet mellom 1. og 10. september. Første såtid i feltet ble sådd 11. september, omtrent det vi regner som optimal såtid. Andre såtid knapt sju dager senere (19. sept.) og siste såing enda en knapp uke senere (23. sept.).

Generelt vil ikke sent sådd høstkorn rekke å utvikle seg til-strekkelig, med nok buskingsskudd før innvintring. I feltet i 2021 har første såtid gjort det 100 kg dårligere enn de to senere såtidene, som begge er etter det vi normalt regner som optimal såtid. Denne forskjellen var størst for rutene med Jantarka og vesentlig mindre for rutene med Ozon. Forskjellene i avling er så store at såtid alene ikke kan ha være eneste årsaken.

Det var en betydelig forskjell mellom de ulike jordarbeidingene, til fordel for de pløyde rutene men på grunn av mye ugras i de harvede rutene kan vi ikke legge for mye vekt på disse forskjellene.

Hva som er rett såtid, vil i praksis variere fra år til år med hvor lang vekstperiode vi får før innvintring. For tidlig sådd høstkorn kan være mer utsatt for overvintringsproblemer og angrep av insekter.

Tabell 3: Effekt av ulik såtid i høsthvete og rughvete

Jordarbeiding, høstkorn og såmengde

Normal såmengde til høstkorn ligger i området 450 spiredyktige frø pr kvadratmeter, ved normal såtid. Ved utsatt såing anbefales det normalt å øke såmengden for å kompensere for redusert busking. Såvare er en dyr innsatsfaktor og vi vet også at kornplanta kan kompenserer Kornfor lavere såmengder med gode buskingsforhold på våren. Avlinga økte i snitt med ca 40 kg/daa for hver økning såmengde.

Sett i forhold til jordarbeiding var det liten endring i de pløyde rutene mens forskjelle-ne var større i de harvede gjentakene og størst i det gjentaket som var harvet med tinder. På grunn av ugrasproblematikk i de harvede rutene må vi legge mye av årsaken til forskjellene her på ugras og ikke på ulike spiringsforhold.

Tabell 4: Effekt av ulik såmengde til høsthvete og rughvete

Oppsummering av fire år med forsøk

Kornart

Gjennom de fire årene med forsøk er det dyrket rug, høsthvete til fôr og mat og rughvete i feltene, litt ulikt for hvert år. Rugen var bare med første året. I snitt over tre år skiller det lite mellom rughvete og høsthvete. Mellom år skiller det nok mer mellom artene, i og med at rughveten hadde dårlig overvintring ett år og at ugras også reduserte avlingene i 2021. Generelt er våre anbefalinger å satse på høsthvete i områdene nær Mjøsa og Randsfjorden, mens rughveten kan gjøre det bedre i litt mer marginale områder der høsthvete ikke vil gjøre det så godt.

Jordarbeiding

Etter fire år med forsøk ser vi at pløying har gjort det best i alle årene med en avlingsforskjell på +14 % mot de harvede leddene. Det har ofte vært halmen som har begrenset spiring og overvintring. Vi har ikke kunnet se noen vesentlig forskjell mellom de to harvetypene. Resultatene viser at ønsker man å dyrke høstkorn uten å pløye må det være stort fokus på å håndtere halm og stubb. Halm må snittes og spres jevnt. Dårlig jordkontakt reduserer spiring og halm i såbeddet kan også påvirke overvintring. Halm i såbeddet setter store krav til såteknikken og utforming av så- og gjødsellabber på såmaskina.

Såtid

Såtidene har variert fra starten av september til starten av oktober. Over fire år med forsøk ser vi at såtid ikke har hatt noen vesentlig påvirkning på avling. Enkelte år har såtiden hatt betydning, ofte da som resultat av været på høsten. Vår anbefaling for såtid er å sikte seg inn mot å så rundt 10. september. I områdene ned mot Mjøsa/ Randsfjorden kan en nok trygt så frem mot slutten av september uten veldig stor risiko, mens i de andre områdene øker nok risikoen for svak etablering når det sås sent.

Såmengde

Etter fire år med forsøk er det ingen ting som tyder på at vi skal endre anbefalt såmengde fra 450 planter /m2. Vi ser av resultatene at høy såmengde betyr mest på de harvede leddene mens det på det pløyde har betydd mindre. Forskjellen mellom pløyd og harvede ledd var + 50 kg/daa på de pløyde leddene for de to lave såmengdene. I praksis er det nok viktigere å beregne rett antall kg såkorn ut fra ønsket antall planter pr m2 og kvaliteten på det enkelte partiet. På arealer der spiring og etablering ikke begrenses av klump og halm vil såmengden bety mindre enn der spiring begrenses.