Ugrasharving

I noen fylker kan konvensjonelle kornprodusenter få kr 80 pr daa for mekanisk ugrasregulering. Det skal da ikke sprøytes mot ugras, før ev glyfosat om høsten. I økologisk landbruk er mekanisk ugrasregulering bakt inn i økotilskuddet.

Grunnleggende forutsetninger

Det aller viktigste for å lykkes med ugrasharving, er at man er på rett sted til rett tid! Vurderer du ugrasharving er det noen grunnleggende forutsetninger som å være på plass for å få god effekt. Dette starter med pløyinga! Pløying er et must! Ugrasharving i et pløyefritt system fungerer dessverre ikke godt nok, fordi ved mye planterester vil ugrasharva subbe, og ugraseffekten blir dårlig.

Videre må pløygsla være korrekt. Feil innstilt plog, som gjør at veltene får ulik størrelse, fører til at ugrasharva går ujamnt. Den graver for mye noen steder, og kommer ikke djupt nok ned andre steder. Ugrasharva skal jobbe 2-3 cm djupt, og det skal ikke store ujamnheter i plogveltene før effekten av ugrasharvinga reduseres. Litt høgt lufttrykk i dekka er faktisk nok.

Og til sist og ikke minst: såkornet må ligge djupt nok, dvs 4 cm etter tromling. Ligger såkornet grunnere, vil ugrasharva forstyrre såkornet unødvendig. Det vil nok overleve, men vil ikke få det tilsikta forspranget på ugraset.

Kjøreretning

Det beste er å kjøre i samme retning som øvrige arbeidsoperasjoner. Kjøring litt på skrå, kan nok har litt bedre effekt, spesielt om det har blitt skorpe, men det vil være enda lettere for at harva vil gå ujamnt, og flakse som ei kråke. Hastigheten må i så fall reduseres.

Når skal det kjøres?

Den såkalte blindharvinga gir best effekt. Blindharving utføres før kornplantene spirer, ca ei uke etter såing (væravhengig!). Akkurat i det kornet stikker, bør man også være litt forsiktig. Koleoptilen – røret som beskytter kornplanta på vegen gjennom jordskorpa – kan knekke under hjulene. Spesielt på havre vil dette være skadelig, da flere av plantene ikke starter vekst igjen. Det er snakk om kanskje en halv dag fra kornet stikker, til du ser et grønt lite blad. Og da tåler det veldig mye. Når det nærmer seg toblad, er opplagsnæringa i såkornet brukt opp, så på dette stadiet bør man også være litt forsiktig. Fikk du ikke tatt blindharvinga, bør man harve sjøl om man er på 2 bladstadiet, men da bør dette være eneste gangen. Når planta har fått 3 blad, tåler den igjen ugrasharvinga godt. Etter busking er kornet i såpass god vekst, at ugrasharving etter dette er ikke nødvendig.

Optimale forhold for ugrasharving

Tindene på ugrasharva jobber bedre når jorda er lagelig. Fler ugras vil da bli rivd opp og molda ned, enn om det er litt for fuktig. Det er også ideelt at det ikke regner rett etter harving, da non ugras vil kunne rote seg igjen. En halv til en dag uten regn burde være tilstrekkelig.

Ugrasharves det under slike tørre forhold, vil man få et smuldrelag på toppen. Dette gir ugunstig spireforhold for nytt ugrasfrø. Dette smuldrelaget bryter dessuten den kapillære vanntransporten opp.

Type ugrasharv

Det finnes flere merker av langfingerharvene, og de er utstyrt med rett eller knekt tind, og har ulik tjukkelse og tetthet. Har du steinrik jord, anbefales ugrasharv med rette tinder. Fortrinnsvis er harver med senter senter avstand mellom tindene 2,5 cm best. Ni mm tjukke tinder er som oftest godt nok. Det finnes ugrasharver på markedet med tjukkere, og større avstand mellom tindene. Disse fungere godt nok under optimale forhold, og lette jordarter. Harvene leveres med to hjul – rett bak traktorhjula. I bakkete/kulete terreng, er det en forbedring å sette på ekstrahjul på sidene, ev også et støttehjul bak. I slikt terreng vil avlangt hull til toppstaget også gjøre at harva går jamnere.

Effekt på ugras

Ugrasharvinga fungerer bare på frøugras. Vi anbefaler blindharving, fordi effekten reduseres betraktelig når flere av ugrasene har fått frøblad eller varige blad. Tabellen viser effekten på noen ugrasarter i tidlig stadium. Man greier sjølsagt ikke å ugrasharve optimalt stadium for alle artene, men tabellen viser i alle fall at man må være tidlig nok ute. På større bruk betyr dette at man som oftest må ugrasharve før man er ferdig med å så.

Innstilling

Dybden på harvinga stilles inn ved å heve eller senke støttehjula. Vinkelen på tindene bestemmer aggressiviteten. Mild innstilling vil si at det er liten vinkel mellom jord og harvetinde. Harva kan da gå 2-2,5 cm djupt. Dette kan være passende ved blindharvinga, og man kan kjøre relativt raskt. Rakk man ikke blindharvinga, kan det være aktuelt å stille harva noe skarpere (stor vinkel), og djupere, f.eks 3-3,5 cm djupt, men ikke djupere enn at såkornet forstyrres. Harva vil da rive opp flere ugras som har rota seg.

Pass på at de fremste – og bakerste tindene på harveleddet går like djupt. Hele harveleddet skal gå parallelt med bakken, og dette justeres med toppstaget.

Du må hoppe av traktoren flere ganger for å måle og sjå om alt går rett for seg.

Kjørehastighet

Er såbedet jamt, er det ikke noe i veien for å kjøre i ca 12-15 km/t. Ved ujamnheter begynner harva å flaske som ei kråke, og hastigheten må reduseres. Husk at harva løfter seg litt når farten øker, og den går litt grunnere. Rakk du ikke blindharvinga og noe ugras har fått varige blad, må du harve litt djupere hvilket betyr redusert hastighet.

Tromle etter ugrasharving

Har du dratt opp stein med ugrasharvinga bør du tromle når du har harva siste gang, slik at stein ikke kommer inn i treskeren. Bruk vanlig trommel, ikke cross-kill trommel! Den jobber altfor aggressivt! Har det begynt å bli tørt, må du kjøre sakte for å få klemt ned steinen.

Når skal gjenlegg/underkultur såes?

Pneumatisk såfrøaggregat på ugrasharva, gjør såing av gjenlegg og vårsådde fangvekster enkelt. Driver du med grovforproduksjon eller engfrø, som skal gi avling 2-3 år fram i tid, er det viktig å få gode gjenlegg. Slike gjenlegg bør derfor såes ved blindharving. Man er enda sikrere for god etablering av vårsådde fangvekster – som for øvrig er beste metode for å lykkes – også ved blindharving. Imidlertid om raigras benyttes som fangvekst, er man enda sikrere på at fangveksten konkurrer lite med kornavlinga om du sår ved 2.gangs ugrasharving. Man skal sjølsagt ikke ugrasharve etter at gjenlegg/fangvekst er sådd.

Skorpebryting

Har det blitt skorpe etter mye og hardt regn, kan ugrasharva bryte opp denne. Knekte tinder vil gjøre en litt bedre jobb enn rette tinder (men du skal velge harv etter om du har stein eller ikke). Med større fare for styrtregn i framtida, og dermed skorpe, kan ugrasharva være en av løsningene. Husk at skorpe dannes oftere der det er lite mold i jorda, eller at overflatejorda er bearbeidet intensivt. Gjør en vurdering om hvorfor du ofte får skorpe, og gjør tiltak som tilbakeføring av halm, bruk av fangvekster, vårpløying, husdyrmøkk, samt mindre intensiv bearbeiding av jorda.

Andre kulturer

Erter og åkerbønner er takknemlige kulturer å ugrasharve. Disse er normalt sådd litt djupere, da det store frøet skal svelle mye før det spirer. Dette tar tid, så er du heldig kan du rekke blindharving to ganger. I det erter og åkerbønner stikker over bakken er de litt følsomme, så unngå akkurat da. Etter dette kan åkerbønner faktisk ugrasharves til de er 8-10 cm høge, og ertene fram til slyngtrådene begynner å hekte seg inn i hverandre.

Ugrasharva kan brukes til potet ca ei uke etter setting, for å ta frøgras på toppen av drillen. Pass på så settepotetene ikke forstyrres. Drillen vil bli veldig flat, så det må hyppes i tide, når stolonene begynner å få krok.

Med hell har det også blitt ugrasharva i planta kålvekster og løk de første ukene etter planting/setting. Bare pass på at plantene har fått rota seg, og at vinkelen ikke blir for stor, slik at plantene vippes opp.

Ei langfingerharv kan fint brukes i forbindelse med falskt såbed til grønnsaker. Metoden går ut på å lokke ugrasfrø til å spire i topplaget, for å redusere antall frøugras. Det er da viktig at det harves grunnere siste gang før såing, nemlig ca 2 cm, slik at nytt ugrasfrø ikke bringes opp i spireposisjon.