Kornsorter for økologisk dyrking

For bygg var det totalt 10 felt i de to årene. Det var kun ett felt fra Midt-Norge, men det er ikke tatt med i sammendraget. Det var ingen signifikante forskjeller på sortene når det gjelder avling. Annika, Thermus og Bente, som har gjort det bra i de konvensjonelle feltene har ikke utmerket seg spesielt her. De er også blant de korteste sortene. Arild er den lengste sorten i feltet. Den har fått mye legde og påfølgende dårlig avling. Den har tidligere gjort det ganske bra i økologiske forsøk, men har nå falt gjennom på grunn av legden. Når det gjelder sykdom er det som forventet 6 radssortene Rødhette og Bredo som har fått høyest angrep, men det ser ikke ut som at det har påvirket avlingen betydelig. Alt i alt ser det ikke ut til at man har så mye igjen for å bruke de seneste sortene økologisk som man har i konvensjonell drift.

Tabell 1: Avling (kg/daa) og relativ avling for byggsorter og kvalitetsparamtere. (sveip for å se hele tabellen)

i.s.= ikke signifikans. Stjerner indikerer signifikante resultater (sikker sammenheng), hvor 3 stjerner (***) er best signifikans og 1 stjerne (*) er dårligst.

Havre

I havre var det 9 felt i sammendraget for 2021 og 2022, inkludert ett felt fra Midt-Norge. Når det gjelder avling var det ingen signifikante forskjeller mellom sortene, men det var Haga og Ridabu som hadde tendens til høyest avling. Sorten Ringsaker er en tidlig sort med høy hektolitervekt. Vinger utmerker seg med lengst strå, men minst legde på 10 %. Belinda og Gunhild har mest legde, over 40 %. Belinda er en gammel sort fra 1998, men skiller seg ut med en fettprosent som er signifikant høyere enn de andre sortene. Også protein % og N-opptak er på et høyt nivå på denne sorten. Gunhild er en sein sort med OK avling, og er resistent mot havrecystenematode, for de som har behov for dette.

Tabell 2: Avling (kg/daa) og relativ avling for havresorter og kvalitetsparameter. (sveip for å se hele tabellen)

Vårhvete

I vårhveteforsøkene er det prøvd ut 7 ulike sorter i 10 forsøk. Ett forsøk har vært i Midt-Norge. Av disse er det den forholdsvis nye sorten Betong som gjør det best avlingsmessig. Det er en kort sort som også har vist gode resultater i konvensjonelle forsøk og vil satses på i tiden som kommer. Betong har også bra falltall og er sterk mot mjøldogg. Ulempen med sorten er at den er kort i strået og har dårlig ugraskonkurranse. Etter Betong er det Mirakel som produserer nest høyest avling. Det er en sort som fungerer utrolig bra i økologisk drift, med sitt lange strå og gode evne til å konkurrere mot ugras. Selv med 85 cm høyt strå er den bare notert med 12 % sen legde. Mirakel er også sterk mot sjukdom. Anniina er en finsk tidligsort. Den har vært absolutt tidligst i forsøket, men med 10 % lavere avling enn Mirakel. Den kan likevel være interessant i tidlige marginale strøk. Krabat, Quarna og Seniorita er alle sorter som ikke er avlingsvinnere i disse forsøkene. Alle er forholdsvis korte i strået og av den senere typen i modningstid. Dala landhvete er en gammel landsort fra Sverige. Den har ekstremt langt og mjukt strå, og går ofte tidlig i legde. Den er også ganske utsatt for sykdom. Likevel klarer den å levere 80 % av Mirakel sin avling, noe som er ganske imponerende. Dala landhvete bør nok generelt dyrkes på jord med mindre nitrogentilgang. Det er en sort som er ønsket av håndverksbakere på grunn av sin gode smak, mjukere gluten og høye proteininnhold

Taabell 3: Avling (kg/daa) og relativ avling for vårhvetesorter og kvalitetsparameter. (sveip for å se hele tabellen)