Bygget lettdrevet og framtidsrettet tørke med kanal under gulvet

Erling Gjessing driver økologisk melke- og planteproduksjon i Sande i Vestfold. Han har ei eldre tørke, men den har på ingen måte kapasitet til å ta imot mye korn på en gang. Og så var det svært tungvint å tørke frø der. Noen år skulle han gjerne også kunne tørke litt høy.– Før om årene har jeg levert korn litt etter hvert og så tørket nye partier. Men noen år blir som i år – da alt kommer på en gang – eller at det er vanskelig innhøsting, sier Gjessing.

Tilluftskanal under tørka

− Nå koster jo gjerne slike kjørbare tørker ca. 7000 kroner per kvadratmeter og en tilluftskanal inne i tørka stjeler jo en del kvadratmeter. Jeg ville uansett ha tilluftskanalen i betong – og da fant jeg ut at det ikke ble så mye dyrere å legge kanalen under tørka. Bygget utvendig er 30 x 15 meter og et effektivt tørkeareal på 420 m², forteller Gjessing. Det er 150 Ampers hovedsikring på kabelen inn til gården, så nå står det kraftige propellvifter på 17 kW i hver ende av bygget. Disse er det trinnløs styring på.

– Det er veldig fint når jeg for eksempel skal tørke frø. Og i dag som jeg blåser på en del tonn høsthvete, bruker jeg bare den ene vifta, sier Gjessing.

Kostnader

Svein Ivar Ånestad, bygningsplanlegger i NLR Østafjells, kostnadsberegnet prosjektet til litt over tre millioner kroner.

– Vi klarer oss litt under det i regnskapsførte bilag, sier Gjessing. Kostnadene på betongarbeidene traff veldig bra i forhold til kostnadsoverslaget. Det ble gjort på timebasis. Og grunnarbeidene ble langt rimeligere enn kostnadsberegnet. Det skyldes god hjelp fra to svigersønner som begge er maskinførere og som er i den bransjen. På trearbeidene har det blitt noen minuser og noen plusser.

– Vi hogde nesten 200 m³ virke fra egen skog i fjor og fikk skjært alle trematerialene på ei lokal sag. Der fikk vi skjært alt på mål – og det ble egentlig veldig gunstig, forteller Gjessing. Det hadde for eksempel ikke vært lett å få tak i 7,5 meter lange planker på 48 x 198 mm som er brukt i tilluftskanalene under ristene. Slike ligger med 40 cm mellomrom under hele golvet.

– Og jeg synes det gir en egen tilfredsstillelse å bruke såpass mye egne materialer – som er «produsert» her på gården. Kledningen er også i tre, så jeg fikk malingssprøyte i gave på gebursdagen min nå i sommer – og da blir det vel ei råd med malinga også etter hvert, forteller Gjessing.

Påkostninger

Men det er sprekker i budsjettet også. Det var jo beregnet solvarmetak under hele bygget.

– I tillegg har vi lydisolert tilluftskanalen både før og etter viftene med fem cm steinull. Det ga så klart en budsjettsprekk både for materialer og arbeidskostnader, men jeg synes det har virket bra. Det er ikke mye lyd fra viftene ute på tunet her nå, forteller Gjessing. Det er også lagt ferdige rør for installering av tilsatsvarme fra flisfyring i bygget.

– På litt sikt vil jeg bygge fyringsanlegg for flis også på dette tunet. Vi har allerede det på tunet der jeg bor nå og har kufjøset – og det er vi godt fornøyd med. Så valgte vi rullegardinporter i begge endene av bygget, i stedet for de planlagte skyveportene. Alt dette ble jo fordyrende, men gjør forhåpentligvis at bygget vil fungere godt i mange år framover, sier Gjessing.

– Ei spesiell tørke

Svein Ivar Ånestad forteller at de fleste kjørbare tørker bygges med hovedkanalen over gulvet som bingeskille.

– Det som gjør tørka hos Gjessing spesiell er en nedgravd hovedkanal som gir et helt åpent gulv, og ligner sånn sett mer et tørkeanlegg for høy, sier Ånestad.

Gjessing har et allsidig vekstskifte med flere slags frø i tillegg til de vanlige kornslaga.

– Frø bør tørkes i tynne sjikt og med denne tørka har han muligheten til å spre det ut så mye han ønsker, og de to store propellviftene gir voldsomt med luft om mottrykket er lavt. Med solvarmetaket får han da full utnyttelse av tørkeværet i august. Det er brukt en del timer på å platekle himlingen, men jeg er sikker på at han vil tjene det inn på sikt i form av spart energi og tørketid, sier Ånestad.

Bygningsrådgiveren berømmer bruken av egenskjærte materialer. Han forklarer at bæring og avstiving tas hånd om av stålbuene, og at det da er greit å bruke egne materialer uten styrkesortering i resten av bygget.

– Særlig gjelder dette for tørkegulvet, hvor det går mange kubikkmeter plank, sier han. Også tomta mener Ånestad er fin for denne typen tørke, med muligheten for kjøring gjennom hele bygget.

– Dette er også en forutsetning for å få god utnyttelse av denne typen tørke, sier han. Det er muligheter for å dele av rommet i fire binger med flyttbare vegger og hver sin port hvis det skulle være behov for eller ønske om det. Gjennomkjøringen gir også veldig god fleksibilitet for lagring av maskiner og utstyr resten av sesongen.

Plan og snitt av korntørka, tegnet av bygningsrådgiver Svein Ivar Ånestad i NLR Østafjells.

Har du planer om bygging eller ombygging av korntørke, kontakt gjerne en bygningsrådgiver i NLR.

Kontaktinfo til Svein Ivar Ånestad finner du her.

Artikkelen står på trykk i medlemsbladet for NLR på Østlandet, Grønt i fokus nr. 3-2020.