Fakta om klimagasser i landbruket

Klimagassutslipp og tiltak for å redusere utslippet av klimagasser er en stor del av dagens politiske debatter. Dette påvirker vaner, kostholdet og det daglige livet rundt oss. Det er en stor og kompleks problemstilling, vi vil derfor gi deg noen fakta angående klimagasser i landbruket i denne artikkelen.

Klimagassene

I landbruket er det i hovedsak utslipp av tre klimagasser; karbondioksid (CO₂), metan (CH₄) og lystgass (N₂O).

CO₂ og metan

CO₂ og metan inngår i karbonkretsløpet som driftes av fotosyntesen som bruker vann og CO₂ med hjelp av sollys til å lage sukker og oksygen. Når plantene dør og råtner får vi en reversering av fotosyntesen og dersom det er oksygen til stedet når denne prosessen skjer får vi utslipp av CO₂. Er det ikke oksygen til stedet når dette skjer, f.eks i vomma til kua eller i ei myr, får vi dannelsen av metan ved metanogene bakterier.

Karbonkretsløpet

Karbonkretsløpet er delt inn i det store og det lille kretsløpet. Du som bonde tilhører det lille karbonkretsløpet. Plantene binder karbon fra lufta som blir til mat, enten direkte til mennesker eller via dyret som melk og kjøtt. Når dette fordøyes og råtner har vi et utslipp av CO₂ eller metan. Tidsperspektivet er derfor veldig kort. Det lange karbonkretsløpet har et mye lenger tidsperspektiv, og omhandler karbon som blir lagret i bla stein, myr, havet og isbreer i flere hundretusen til millioner år. I en normal situasjon vil dette karbonet bli sluppet ut i luft ved isbreer som smelter, stein som forvitrer og vulkanutbrudd med mer.

Lystgass

Den tredje gassen er lystgass. I jord dannes lystgass ved hjelp av forskjellige bakterier som bryter ned nitrogenholdige forbindelser gjennom nitrifikasjon eller denitrifikasjon. Nitrogenet blir først omdannet til nitrat ved hjelp av nitrifikasjon, dette kan bli tatt opp av plantene eller vaskes ut. Er det derimot lite til ingen oksygen i jorda kan nitratet bli omdannet til lystgass ved hjelp av denitrifikasjon før plantene rekker å ta det opp. Spesielt mye får en ved pakka jord, dårlig drenert jord og dyrking av myrjord der det typisk er varierende hvor mye oksygen som er til stedet i jorda.

Det er også mye utslipp av lystgass i forbindelse med produksjon og utkjøring av mineralgjødsel, samt lagring og utkjøring av husdyrgjødsel. Utslippet av lystgass deles inn i direkte utslipp og indirekte utslipp. Direkte utslipp er utslippet vi har fra jord på grunn av nitrifikasjon og denitrifikasjon, der sistnevnte utgjør den høyeste andelen. Indirekte utslipp får vi fra nedfall av ammoniakk og nitrogenoksid. Ved utkjørsel av spesielt husdyrgjødsel har vi et utslipp av ammoniakk, hvor mye avhenger av måten den kjøres ut på og værforhold under utkjøring. Amoniakken stiger opp i atmosfæren, men en del synker ned igjen og blir omdannet til lysgass ved hjelp av de samme prosessene som ved direkte utslipp av lystgass.

Gassenes påvirkning og levetid i atmosfæren. Klimagassene har ulik styrke og levetid i atmosfæren, noe som har ført til mye diskusjon omkring utregningsmetode og påvirkning. For enkelthetens skyld regner vi alt om til CO₂ekvivalenter, som da tilsvarer en styrke på èn. Ifølge miljødirektoratet er metan ca. 28 ganger sterkere, mens lystgass er ca. 265 ganger sterkere i effekt enn CO₂.

Som figur 3 viser har de også ulik levetid før de blir brutt helt ned. Figuren viser nedbrytingstida for et punktutslipp og for metan er denne omtrent 60 år. Mens for lystgass er den omtrent 600 år før den er brutt helt ned. CO₂ derimot, brytes aldri helt ned. Den brytes ned frem til den stabiliserer seg på ca. 22 % av originalutslippet. Dette er i og for seg en god ting, vi trenger tross alt gasser i atmosfæren for å kunne leve på denne kloden.

IPCC regner derimot med en «gjennomsnittlig levetid» i atmosfæren for metan og lystgass som er henholdsvis 12,4 år og 121 år. Dette er tida det tar før det er 37 % igjen av gassen i atmosfæren. CO₂ nedbryting i atmosfæren er for varierende og langvarig til at den kan sies noe om hvor lang tid det faktisk tar, noe som gjenspeiles i figur 3 der CO₂ ikke brytes helt ned.

Ønsker du å lære mer om klimagassene finner du mange gode artikler på vår hjemmeside nlr.no, og om du ønsker mer informasjon om utslipp fra egen gård og/eller tiltak til å redusere utslippene, bestill klimarådgiving via nettsidene eller ring din lokale rådgiver.