Modellen bak Klimakalkulatoren

Forløperen til HolosNor var et forskningsprosjekt NMBU gjennomførte med et canadisk forskningsmiljø for noen år siden. HolosNor er en empirisk, tiltaksorientert modell på gårdsnivå, som følger den anerkjente metodikken Tier 2 fra IPCC (FNs klimapanel). Dataene som inngår overføres med bondens samtykke via Landbruketsdataflyt SA til en beregningsmodul.

HOLOS-modellen består av flere delmodeller tilpasset norske forhold. Den beregner utslipp av karbondioksid (CO₂), metan (CH₄), og lystgass (N₂O), knyttet til de viktigste kildene: dyr, husdyrgjødsellager, jord, maskiner og innsatsfaktorer. Både direkte energibruk (drivstoff), og indirekte (plast, kunstgjødsel og andre innsatsfaktorer), blir beregnet i kg CO₂-ekvivalenter pr kg produkt (melk, kjøtt, kg TS). I tillegg blir endringer i jordas karbon­status beregnet.

I Norge ble HolosNor testet på bygg, hvete og gras i ulike deler av landet. Det ble valgt gårder fra Driftsgranskingene. Karbonbalansemodellen ICBM, beregner lagring eller tap av jordkarbon. Denne modellen trenger opplysninger om jordas innhold av organisk karbon, en klimafaktor, gjødsling og opplysninger om plantevekst. Dataene hentes fra Jordsmonnskartet, meteorologiske data som er interpolert til gårdens beliggenhet, gjødsling og plantevekst fra skifteplanleggingsprogram. For områder uten jordsmonnskart kan ikke beregningen kjøres.

Fra åkerjord beregnes et utslipp av lystgass. Dette stammer fra organisk eller mineralsk N-gjødsel og fra omsetning av planterester. Standard IPCC-faktor blir modifisert med klima- og jordfaktor. Vannfylt porevolum og temperatur beregnes fra de meteorologiske dataene.

Det beregnes videre utslipp fra energiforbruk: diesel, bensin, strøm og gass. Disse opplysningene hentes fra regnskapet, eventuelt fra egen registrering. Kalkulatoren er klar for å ta med beregning av utslipp fra kalking, ensileringsmidler og plantevernmidler, men foreløpig har vi ikke gode nok data for det til at det blir brukt. Fra organisk jord brukes et standard utslipp.

Kalkulatoren har integrasjon mot Skifteplan, Agrilogg og CropPlan. Produsenter som ikke bruker en av disse vil få opp gjennomsnittstall og ikke spesifikk beregning for gården.

Mye data inngår altså i modellen, slik at tallene ikke er for generelle til å danne et bilde av gårdens klimastatus. Det er imidlertid mye som fortsatt kan gjøres så beregningene mer nøyaktig for det enkelte bruk.

Jo flere som tar i bruk kalkulatoren, jo bedre blir sammenligningsgrunnlaget mot tilsvarende bruk. Stor oppslutning om kalkulatoren vil også gi insentiver til at utviklerne kan jobbe mer med nettopp utvikling.

Som eneste bransje har landbruket tatt initiativ til et selvdrevet klimaarbeid. Da er det viktig at vi følger opp!