Klimaendringene vil påvirke verdens matproduksjon i stor grad for dette århundre. Reduserte muligheter for å dyrke mat for store deler av dagens landbruksområder kan være en konsekvens av klimaendringene framover. Lengst nord på kloden vil effekten av klimaendringene være mindre, og samtidig som det vil kunne øke mulighetene for matproduksjon i mange områder. Matproduksjonen i den nordlige delen kan få en stor betydning og det er derfor viktig å ta vare på matproduksjonen i Norge, også i en global sammenheng.
Høyere temperatur og økt nedbør er noen av konsekvensene av klimaendringene i Norge. Dette fører til utfordringer og muligheter med tilpasninger til et endret klima i landbruket. Det å kunne drive med klimatilpasset landbruk betyr å kunne begrense eller unngå ulemper som kommer av klimaet og kunne dra nytte av fordelene av et endret klima.
Landbruket er en naturbasert næring der klima påvirker produksjonen, og et endret klima vil ha store effekter på den globale matproduksjonen. Forskningen har gjennom de siste årene satt søkelys på å kartlegge klimautslipp fra landbruket og finne tiltak for å redusere klimagassutslippene.
Klimatiltak:
Klimatiltak i landbruket bidrar til bedre produksjon og økt lønnsomhet. Klimakalkulatoren er ett verktøy som gir bøndene oversikt over utslipp og muligheter for å redusere utslipp og binde karbon på gårdsnivå. Det er stor variasjon i gårdsbrukene i Norge, så er det viktig å tilpasse klimatiltakene etter hva som passer den enkelte gården. Beliggenhet, produksjon, jordsmonn, eiendomsstruktur, størrelse og driftsøkonomi gjør gårdene ulike og da er det viktig å finne de rette tiltakene for den aktuelle gården. Drenering, fangvekster, vanning, biokull, jordhelse, jordprøver, vekstskifte, bruk av klimakalkulator, fornybare energikilder, gjødslingsstrategier, presisjonslandbruk, kalking og vekstskifte er eksempler på klimatiltak. Klimarådgivning med eller uten bruk av klimakalkulatoren er viktig for å kunne bistå og motivere produsentene til å se muligheter og gjøre klimatiltak.
Jordstruktur
God jordstruktur er et viktig klimatiltak, fordi det bidrar til ett økt avlingspotensial og bidrar til å holde på karbonet i jorda i stedet for at det brytes ned og slipper ut som CO2. God jordstruktur med god aggregatstruktur er avgjørende for god plantevekst. Et grønt dekke på overflaten er viktig for jordhelsen og røttene bidrar til å danne god jordstruktur, samtidig som de tar opp vann og næring. Ved god struktur vil vannet trenge lenger ned i jorda og bli tilgjengelig for røttene, samtidige som det overflødige vannet vil renne raskere vekk, noe som hindrer vannmetta jord.
Jordpakking
Jordpakking påvirker avlingspotensialet og bidrar til økt lystgassutslipp. Pakket jord fører til dårligere forhold for kulturplantene. Kulturplantene blir dårligere til å konkurrere mot ugraset og en del ugras trives også bedre i pakket jord. Pakking av jorda bidrar til redusert volum av små og store porer. Det er de største porene som blir mest redusert og det er disse porene som har størst betydning for drenering, gassutveksling, rotutvikling, næringstransport og biologisk aktivitet. Det er derfor viktig å redusere jordpakking, og dette er ett viktig klimatiltak.
Fangvekster
Fangvekster vil ha en klimaeffekt ved at vekstene bidrar til økt karbonbinding ved å tilføre biomasse til jorda og det er særlig røttene som er viktige. Fangvekster kan enten sås om våren som underkultur noen uker før tresking/høsting av hovedkulturen eller rett etter høsting av tidlige vekster. Fangvekster bidrar med å redusere erosjon og jordtap ved å beskytte og stabilisere jorda, bremse vannhastigheten og øke infiltrasjonen.
Kalking
Kalking er ett viktig tiltak for å opprettholde riktig pH verdi på ett nivå som gir god vekst og høye avlinger. For høy eller lav pH i jorda vil påvirke avling negativt og hindre utnyttelse av næringsstoffer i jorda. Både ved for lav og for høy pH vil det være næringsstoff som blir lite tilgjengelig for plantene. Næringsstoffene vil være lettest tilgjengelig ved pH 6,0 – 6,5. Hva som er ideell pH i jorda for en sunn plantevekst, vil variere i forhold til planteslag og jordtype.
Drenering
Drenering er et viktig klimatiltak og er viktig på flere måter fordi det fører til bedre vekstbetingelser, høyere avling og mindre utslipp av lystgass. Det slippes ut mer lystgass i våt og pakket jord enn i tørr jord. Effekten av dreneringen har stor variasjon med tanke på forskjellige jordtyper og forskjellige grunnvannsforhold, dette gjør at det er vanskelig å si akkurat hvor stor effekt drenering har på klimagassutslippene.
Presisjon i klimaarbeidet
Presisjonslandbruket bidrar til å kunne tilpasse gjødsling, sprøyting og kalking etter behovet, som ofte varierer mye innen det samme skifte. Dette bidrar til gunstig utnytting av innsatsfaktorene. Vanligvis vil det gjødsles eller sprøytes den samme mengden over hele skifte. Teknologi gjør det mulig å se hvor det trengs mer eller mindre gjødsel eller om det må sprøytes mer for å kunne bekjempe ugraset. Dagens teknologi bidrar til å redusere bruk av skadelige klima og miljø innsatsfaktorer, og samtidig som det bidrar til økt lønnsomhet.
