Lystgass er dinitrogenoksid (N2O) og er populært kalt lattergass. Gassen tilhører den kjemiske gruppen nitrogenoksider (NOx). Den er fargeløs, ikke brennbar, og har en behagelig lukt. Lystgass er den tredje største menneskeskapte bidragsyter til klimagasser etter karbondioksid og metan. Denne artikkelen vil fokusere på lystgassutslipp fra norsk jordbruk.
Norsk jordbruk og lystgass
Flere rapporter viser at landbruksproduksjon frigjør alle de tre klimagassene som er nevnt over.
I Norge er den største kilden til utslipp av lystgass fra landbruket (les mer). Gassen slippes hovedsakelig ut fra gjødselhåndtering og lagring, dårlig drenert jord - og ved dyrking av myrjord. Med tanke på disse tre kildene frigjøres den høyeste mengden lystgass fra nitrogenholdig mineralgjødsel og husdyrgjødsel.
Lystgass dannes når nitrogenholdige forbindelser brytes ned av forskjellige bakterier under aerobe eller anaerobe forhold (Se tabell 1). To prosesser foregår før lystgass slippes ut i atmosfæren, nemlig nitrifikasjon og denitrifikasjon. Sluttproduktet i den første prosessen er nitrat. Vannmettet jord med høy mengde nitrat og denitrifiserende bakterier frigjør mye lystgass. Her er et eksempel på hvordan lystgass frigjøres fra jorden etter tilførsel av ammoniumholdig gjødsel.
Tabell 1. En illustrasjon av hvordan lystgass frigjøres fra ammoniumholdig gjødsel.
Trinn: | Kjemisk prosess: | Prosess betinget av: | Prosess navn: |
I | NH4+ → NO2- → NO3- | Oksiderende bakterier; aerob tilstand | nitrifikasjon |
II | NO3- → N20 (lystgass) | Denitrifikserende bakterier; anaerob tilstand | denitrifikasjon |
Våt og dårlig drenert jord gir en anaerob tilstand som favoriserer produksjonen av lystgass. Det er også viktig at jorda har riktig pH for optimal bakteriell aktivitet. Ugunstig pH deaktiverer enzymer produsert av disse bakteriene, og påvirker den kjemiske prosessen. Jordpakking ved kjøring med tungt utstyr påvirker infiltrasjon av gjødsel i negativ retning og reduserer oksygensirkulasjonen i jord. Dette favoriserer anaerobe bakterier (trinn II) som produserer mer lystgass. I tillegg påvirker disse faktorene plantenes evne til å ta opp næringsstoffer.
Lystgassutslipp de siste årene
Statistikken som ligger på miljødirektoratets nettside, viser at lystgassutslippene fra norsk landbruk i gjennomsnitt har økt med mer enn 2 % fra 2000-2017 (se Figur 1). Figuren under viser utviklingen i lystgassutslippene fra norsk landbruk de siste årene.
> Lystgass utslipp fra norsk landbruk
(kilde: Tilpasset fra Miljødirektoratet, les her)
Den største økningen av lystgassutslipp skjedde mellom 2010 og 2015. Selv om tallene var redusert betydelig mellom 2000-2010, ser vi en positiv trend. Det er viktig å nevne her at prosentøkningen ser liten ut i teorien, men konsekvensen kan i praksis være høy. En rapport utarbeidet av Geir Gundersen et. al. viser at lystgass er "310 gonger sterkare enn karbondioksid" (SSB, 2009 s.7). Med andre ord, "En kilo lystgass i atmosfæren bidrar like mye til global oppvarming som 298 kilo CO2" (Miljødirektoraret, 2019). Dessuten har utslipp av nitrogenoksid gasser generelt økt med mer enn 1 % de siste to årene (SSB). Dette innebærer at det er behov for større innsats for å få ned de totale lystgassutslippene fra den norske landbrukssektoren.
Tiltak for å redusere lystgassutslippene fra jordbruket
God agronomisk praksis er nøkkelen til å redusere utslipp av denne gassen. Slik praksis inkluderer tilpasset gjødsling, riktig jordbearbeiding, god drenering og ikke minst optimal pH i jord. Slike klimavennlige tiltak gir i tillegg gunstige forhold for plantevekst og økning i avlinger.
Litteratur og kildehenvisninger
SSB (2009): Statistikk sentralbyrå rapport om Jord og miljø. ISBN 978-82-537-7663-7 (trykt versjon)/ ISSN 0806-2056.
Miljødirektoraret (2019): Miljødirektorarets nettside om miljøstatus under 'Fakta om lystgass'. Oppdatert 14.11.2019. Les her.
