Denne artikkelen ble først publisert i fagbladet til Norsk Landbruksrådgiving Nord Norge, Agronominytt, i desember 2022.
I tråd av opplæring av nye klimarådgivere i NLR og TINE sa gårdbrukerne, Tove og Steffen Benjaminsen, ja til å være med som et praktisk eksempelbruk i opplæringa. Dette viste seg å være lærerikt, både for de nye klimarådgiverne og for gårdbrukerne. Rådgiverne som deltok på opplæringa var Gerbrand Vink, Martin Utland, Marita Bjørnvik Overmo og Irmelin Fagerjord i Norsk Landbruksrådgiving Nord Norge og Amanda Ulleberg Koen i TINE.
STATEN HAR sammen med faglagene og de fleste aktørene i norsk landbruk utviklet klimakalkulatoren. Næringa tar ansvar selv for å redusere og kartlegge utslippene, og hindrer dermed at norsk landbruk blir presset til å gjennomføre tiltak som ikke gagner norsk matproduksjon. Forståelig nok har klimakalkulatoren møtt noe skepsis. Klarer man å måle så avanserte biologiske prosesser som matproduksjonen vår er basert på, i et regneark?
SVARET ER at det er vanskelig å få nøyaktige tall. Med det er mulig å skape et oversiktsbilde av situasjonen. Klimakalkualtoren, og rådgivningen rundt, kommer bare til å bli bedre gjennom erfaringer og kritiske tilbakemeldinger. Uansett må man ta utgangspunkt i den praktiske hverdagen og driftsopplegget de ulike gårdbrukerne befinner seg i og ønsker. God agronomi har stor betydning og slår sterkt ut i beregningen. Høyest mulig avling og ytelse per kilo gjødsel og kraftfôr eller liter diesel er positivt. Enkelt sagt handler mange av klimatiltakene i landbruket om å få kontroll på ressurser som lett kan komme på avveie.
RIKTIG pH, bra utnyttelse av husdyrgjødsla og friske dyr som produserer bra er alle eksempler på tiltak som kommer både bondens økonomiske og klimamessige regnskap til gode. Dårlig eng med mye ugress og redusert kulturtilstand samt syke dyr er på samme måte et ubenyttet potensial, både klimamessig og økonomisk. Sunt bondevett går ikke av moten, heller ikke i en klimasammenheng.
Hvordan går man da fram når man skal benytte klimakalkulatoren ute på et gårdsbruk? Det kan foregå som følgende:
Før gårdbesøket sørget bonden og rådgiveren for at tallgrunnlaget for klimakalkulatoren stemte. Det innebærer at man fikk kontroll på, og registrerte avlingsmengden på de ulike skiftene, at gjødselplanen var oppdatert, samt at kukontrollen stemte. Under gårdbesøket tok vi en fjøsrunde og engbefaring, og diskuterte rutiner og resultater i fjøset og ute på marka.
I fellesskap kom vi fram til at gården hadde både styrker og utfordringer når det kom til utslipp av klimagasser.
Gårdsdrifta
- 690 daa eng
- 225 daa beite
- 39 melkekyr
- 131 øvrige storfe
Klimastyrker
- Engasjerte og fremoverlent gårdbrukere
- God arealtilgang rundt gården
- God utnyttelse av husdyr- og mineralgjødsel
- God kapasitet på høstelinje sikrer godt grovfôr
- God holdbarhet på kyrne
- Treffer godt på kvotefylling
Klimautfordringer
- Lav pH på enkelte skifter
- Noe høy engalder på enkelte skifter
- Utfordring med oppfølging av enkeltdyr og dyregrupper
Klimatiltak
Både mengden og kvaliteten på grovfôret er godt på Alstad, i tillegg viser kukontrollen at ting går riktig i fjøset. Til tross for dette ser gårdbrukerne selv forbedringspotensialer. Dette viser også klimakalkulatoren. Enkelte av skiftene har noe lav pH og lavere enn forventet avling. Dette betyr at areal og gjødsel, men også arbeid og traktortimer ikke blir utnyttet optimalt, og at det trengs mer innkjøpt kraftfôr for å kompensere for dårlig grovfôrkvalitet. Klimakalkulatoren peker også på enkelte dyregrupper ikke har den ønska tilveksten man skulle hatt. Dette gir større utslipp av lystgass og metan per produsert enhet melk og kjøtt.
Tiltaka som man skal sette inn her er flere. For engdyrkinga vil det bety å fortsette arbeidet med å drenere opp, kalke og fornye engarealet. Spesielt skiftene rundt gården hvor avlingspotensialet er størst, og klimautslippene og kostnader knyttet til transport av fôr og gjødsel er lavest. En bedre pH vil legge til rette for at man får mindre tap av tilført gjødsel som i stedet benyttes i økt planteproduksjon.
Mye og godt grovfôr er et klimatiltak i seg selv. Da man kan øke ytelse eller redusere kraftfôrandelen. For å få til dette må grovfôret ha et høyt energinivå, være fordøyelig og smakelig. I en landsdel hvor lukene for å høste fôr under tørre gode forhold og til rett tidspunkt er minimale, er dette en utfordring. Steffen og Tove har løst dette ved å ha en god redskapspark med stor kapasitet ved grovfôrhøstinga. Selv under en vanskelig sommer som å år, ble det høstet svært lite vått fôr.
Også håndteringa av både husdyrgjødsla og mineralgjødsla er klima- og miljøvennlig. Det er god lagerkapasitet på gården, slik at den kan spres i vekstsesong da man har god effekt av den. I tillegg skjer spredninga av husdyrgjødsel og mineralgjødsel ved bruk av nedleggingsutstyr og seksjonsavstenging, noe som minimerer utslippene av klimagasser under spredning.
På husdyrsida er det derimot vanskeligere med de konkrete tiltakene. Melkeproduksjonen foregår i dag i et båsfjøs, og blant annet oppfôringa av kalver og kviger innebærer flytting av dyr mellom flere fjøs. Dette kan gi utfordringer knyttet til enkeltdyr og dyregrupper. Her ble man enige om at man allikevel kunne se på rutinene under fjøsstellet for å se om man kunne oppnå bedre resultater.
Oppsummert
Man kan konkludere med at Steffen og Tove er framoverlente bønder som vurderer mange klimatiltak selv i gårdsdrifta. Vi la fokus på tiltak som legger til rette for forbedring i den daglige drifta som skal være positivt for både økonomien og klimaet.
Klimastatus på gården var som nevnt ei god ytelse på dyra. Det er noe utfordringer knyttet til enkelte dyregrupper, men dette har sin rot i noe tungvint fjøsstell og skiftende bemanning. Til tross for de kjente utfordringene med det nordnorske været og klimaet, og små kronglete skifter med lav pH, har Steffen og Tove gode avlinger som ligger over snittet på Vestvågøya. Grovfôret er av god kvalitet. Dette viser både tilveksten og melkemengden i husdyrproduksjonen.
For rådgivere som gjennomførte opplæringa på klimakalkulatoren var det positivt med en gjennomgang på et bruk hvor man fikk så god innsikt i drifta, og som i tillegg kom med tilbakemeldinger og kritikk i forhold til hva man forventer seg som gårdbruker ved gjennomgang av klimakalkulatoren. Et godt og nyttig samspill.
