Justert fagartikkel fra Magnus Haugland, NLR Rogaland
Metan i atmosfæren
Metan som klimagass er svært ulik CO2. For å forstå dette, kan man tenke seg at metan har en «isoleringsevne» som er et par hundre ganger sterkere enn CO2. Dette er i virkeligheten heldigvis ikke riktig, ettersom metan er så ustabil at den lever svært kort i atmosfæren. Dette gjør sammenligning med CO2 og omregning til CO2-ekvivalenter vanskelig, og avhengig av hvilken tidshorisont man ser på. Den kan heller ikke sammenlignes helt med lystgass (N2O), siden lystgass har en relativt lang levetid i atmosfæren.
Figuren over viser påvirkningen fra et punktutslipp av ett kg metan og CO2 over en periode på 200 år. Y-aksen er logaritmisk for å klare å illustrere dette på plassen som er tilgjengelig her. Det florerer i forklaringer på hvordan metan oppfører seg i atmosfæren. I media snakker man om 12 år. Noen ganger refereres det til at gassen er forsvunnet innen 12 år, og noen ganger kalles dette halveringstid for metan.
I atmosfæren har metan en halveringstid på omtrent 7 år. Når man regner på gasser i atmosfæren, benytter man ikke halveringstid, men derimot e-folding tid. Denne blir ofte kalt e-folding-levetid og er beregnet til 12,3 år. E-folding tid er tiden det tar før 37% av gassen gjenstår i atmosfæren, og tilsvarer 12,3 år for metan. E-folding levetid må derfor ikke forstås som tiden det tar før gassen er borte fra atmosfæren.
Oppvarmingspotensiale
Evnen en gass i praksis har til å påvirke klimaet beregnes som globale oppvarmingspotensialer eller klimapådriv (global warming potential - GWP). GWP- verdiene benyttes til å regne om utslipp til CO2 -ekvivalenter; en sammenlignbar størrelse. FN sitt klimapanels femte hovedrapport (IPCC AR5) fra 2013 beregner et klimapådriv på 28 for metan, hvilket innebærer at 1 kg metan virker 28 ganger mer oppvarmende enn 1 kg CO2. Her forutsetter man en tidsperiode på 100 år (GWP100). Dette har endret seg over tid. I 1990 beregnet man dette til 21, og flere studier tyder på at tallet blir noe høyere i fremtidige revisjoner (Aamaas og Myhre, 2018).
Etter hvert har man også begynt å skille mellom metan fra fossile kilder og biologiske kilder. Ved nedbryting til CO2 bokføres metanutslippet kun om det kommer fra fossile kilder, siden CO2 fra biologiske kilder ikke skal bokføres. I denne sammenheng regnes myr som fossile kilder. I følge Muñoz og Schmidt (2016), skal 2,75 trekkes fra alle beregninger av oppvarmingspotensialet, uavhengig av tidshorisont. I praksis gjelder dette all metan fra som stammer fra drøvtyggere.
Det betyr at metan fra for eksempel lekkasjer i oljeindustrien og dreneringsrør skal beregnes til en GWP(100) på 28, mens det vil være riktig å beregne metan fra drøvtyggere til en GWP(100) på 25. Grunnen til at tallet som skal trekkes fra er såpass høyt, er at ett metanatom er mye lettere enn CO2. Dette tallet vil i praktisk bruk være konstant også om man i fremtiden beregner GWP til å være høyere for metan.
Hvorvidt man velger å skille mellom fossile og biologiske kilder til metan i fremtidige beregninger, vil derfor ha betydning for husdyrproduksjonen. Spesielt gjelder dette drøvtyggere som står for en stor del av landbrukets metanutslipp.
Kilder:
https://snl.no/globale_oppvarmingspotensialer
https://ourworldindata.org/grapher/livestock-counts?time=1890..2014
http://www.fao.org/faostat/en/?#data/QA
http://www.fao.org/news/story/en/item/40117/icode/
https://www.ssb.no/a/histstat/aarbok/ht-100410-398.html
https://pubs.rsc.org/en/content/articlelanding/2018/em/c8em00414e#!divAbstract
https://www.geos.ed.ac.uk/~dstevens/publications/derwent_cc01.pdf
https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2415674
