NIBIO og NORSØK har pekt på de mest relevante tiltaka for norske forhold, og her følger en liten oppsummering av det. En må huske på at vi som driver jordbruk langt mot nord, såkalt subarktiske områder, har mindre potensial for karbonbinding i jord enn de som driver på arealer lengre sør i verden, fordi vi har ei jord med et allerede høyt karboninnhold.
Mange ulike tiltak
I rapporten «Muligheter og utfordringer for økt karbonbinding i jordbruksjord» fra NIBIO blir ti ulike tiltak for karbonbinding beskrevet: bruk av organiske ressurser ressurser (husdyrgjødsel, kompost slam osv.), endra jordarbeidingspraksis, utmarksbeite, forbedra drift av eng, dekkvekster/fangvekster, samspill med sopp og meitemark, planter med større rotsystem, biokull og omgraving av kultivert myrjord. Disse blir grundig gjennomgått i rapporten, og i tabell 1 ser vi en oppsummering av disse tiltaka vurdert under norske forhold.
Bruk av fangvekster gir effekt
I tabell 1 ser vi at bruk av dekkvekster/fangvekster har et høyt karbonbindingspotensial. Det er særlig på åkerjord med lavt karboninnhold (under 3 %) hvor man kan få de store gevinstene. I dag brukes det dekkvekster på kun 0,8 % av kornarealet, så her er det godt grunnlag for økning. Målt i kilo karbon lagra er det ikke her man finner det aller største potensialet, men det er trolig den sikreste og letteste måten å øke karbonlagring i norsk landbruksjord. For at dette skal fungere best mulig trengs det mer forskning på plantearter, sorter og drift tilpasset norske forhold.
Utmarksbeite et godt norsk tiltak
Forvaltning av utmarksbeite er et område hvor det er et stort potensial for karbonlagring, siden det utgjør et så enormt stort areal. I Norge er 46 % av totalarealet klassifisert som godt eller meget godt utmarksbeite, så med mer konkret kunnskap vil dette kunne være et godt tillegg i norsk klimaregnskap. Det handler i hovedsak om å få større kunnskap om beitestyring og ved hvilket beitetrykk man får størst innlagring av karbon.
Vekstskifte bedre enn endra jordarbeiding
Endra jordarbeiding er et annet tiltak som ofte trekkes fram, men i norsk jord og klima har vi sett lite endring av karboninnholdet i jord ved å sette bort plogen. Det blir en økning av karboninnholdet i de øverste 10 cm, men dessverre blir det en reduksjon lengre nedover i jorda, og totalt sett så har det i forsøk ikke blitt noen endring. Mye av grunnen til dette er at etter et år vil mindre enn 1/3 av karbonet fra døde planterester være igjen i jorda, mens rundt 2/3 allerede har blitt til CO2 i atmosfæren igjen. Skiftebytte og gras inn i vekstskifte med ensidig korn og grønnsaksproduksjon vil kunne gi betraktelig større gevinster.
Den største utfordringer for oss alle er at karbonet inngår i karbonkretsløpet, og de aller fleste typer organisk materiale som tilføres jord vil bli omdannet og brutt ned av mikrolivet i jorda og på nytt gå inn i karbonkretsløpet som CO2. Utfordringen ligger dermed i å utvikle driftsmåter som sørger for at en større del av karbonet lagres lengre i jorda.