Vårsådde fangvekster med ulike mål

Selv om flerårige arter bruker lengere tid på å etablere seg enn ettårige arter, så må fangvekstene få litt konkurranse fra kulturveksten, slik at de ikke strekke seg opp i åkeren det første året. Det at flerårige vekster er litt langsommere i etablering og utvikling, må en også ta hensyn til når en planlegger hvilken vekst de skal etableres i, og tidspunktet for etableringen. I en kraftig havreåker blir det ofte mer skygge enn sol langs med bakken, slik at fangvekstene, som også trenger sol, bør etableres samtidig med havren for å få best mulig etableringsforhold. I bygg eller åkerbønner derimot kan en drøye etableringen siden kulturplantene ikke dekker så godt. På den andre siden, hvis fangvekstene får for mye lys og plass, vil veksten deres kunne bli for kraftig og konkurrer med kulturveksten, noe som vi ikke ønsker.

I tillegg til å måtte velge flerårige arter, så vil ugrassitasjonen på skiftene dine også legge en føring for hvilke fangvekster du kan dyrke. Du bør alltid prioritere å ha god kontroll på ugraset framfor å velge den perfekte fangvekstblandingen. Ensidig bruk av ugrasmiddel vil kunne føre til resistens, så sørg for at du har en rotasjon i vårsådde fangvekster slik at du også får variert hva slags type ugrasmidler du bruker. Det er i utgangspunktet kløveren en må ta mest hensyn til når det kommer til ugrasmiddelbruk. Når kløveren er etablert tåler den betydelig mer av både middeltype og/eller dose. Når du har oversikt over ugrassituasjonen, og en plan for ugrasbekjempelsen, kan du begynne å sette sammen fangvekstartene etter ønsket formål.

Hvilke fangvekster finnes?

Grasartene vi bruker som fangvekster er stort sett de samme som vi bruker til grovfôrproduksjon, og de ulike artene har ulike styrker som vi kan dra nytte av. De fleste grasartene er litt treige i etableringen, men vokser hurtig når de får mer lys i en moden eller tresket åker. Ved biomassemåler av ulike fangvekstblandinger, så kommer alltid grasblandingene ut med høyest tørrstoffinnhold. Det er i tørrstoffet vi finner næringen til jordlivet og er det organiske materialet som er med på å bygge jordstrukturen. Timotei er best på overvintring, men de aller fleste grasartene har en god nok overvintring for en vinter. Raigras, og særlig hundegras, får et kraftig rotsystem som kan vokse langt, og kunne jobbe godt med jordstrukturen utover høsten. Det er en forskjell i veksthastighet mellom raigrasartene. Italiensk raigras vokser hurtigere enn flerårigraigras, slik at italiensk raigras bør plasseres i en kulturvekst som selv vokser fort og dekker bra. Grasartene kan sås i reinbestand, eller i en grasmiks, og dermed gi større valgmulighet av ugrasmiddeler. Merk at gras har et høy C/N-forhold slik at nitrogenet i jorda kan bli immobilisert i en periode når mikrobene trenger nitrogen for å bryte ned graset på våren.

Kløverartene fikserer nitrogen fra lufta i jorda, og som neste års vekst vil kunne dra nytte av når kløveren brytes ned. Rødkløver vil utvikle en kraftig pålerot i løpet av vekstsesongen, og vil kunne være med å løse opp der hvor jorda er pakket. Rødkløveren kan breie seg ut med store blader, og passer fint i en blanding med gras. Hvitkløver er hardfør når den har fått etablert seg, og har evnen til å bre seg bortover bakken. Rotsystemet her ikke like kraftig som hos rødkløveren, men med mange små pålerøtter armer den jorda godt. Flere prøver på å ha med den våretablerte hvitkløveren med videre i neste årsvekstsesong, etter å ha blitt satt litt tilbake kjemisk eller mekanisk. Velg en lavt voksende hvitkløversort, slik at den ikke strekker seg for høyt opp i åkeren om den skulle få muligheten til det. Tiriltunge tilhører også erteblomstfamilien, som rød- og hvitkløver. Den danner en rosett ved bakken den første året og konkurrerer lite med kornet. Pålerota er ikke like kraftig som rødkløveren, men med kraftige siderøtter vil kunne søke seg ned og bortover i jordlagene og vil kunne bedre jordstrukturen.

Sikori tilhører kurvblomstfamilien og får en kraftig pålerot som kan løsne komprimert jord. Rota og bladrosetten utvikler seg raskt ved gode vekstforhold. Den liker varm jord og er en næringskrevende vekst, slik at på skrinn jord vil den ikke trives noe særlig. Den kan bli kraftig ved gode vekstforhold, og bør inngå som en blandingspartner med gras og/eller kløver. Harver eller pløyer du om våren vil du stort sett greie å avslutte sikoriplantene. Vi ser at sikori kan være vanskelig å vekstavsluttes kjemisk, så her trenger vi mer kunnskap om riktig avslutningsstrategi for å være sikker på at planten ikke blir et ugras i neste års åker.

Blanding et alternativ?

Ved å velge å så en blanding av arter, vil du få med deg mer av godsakene som plantene kan bidra med. Ulike typer røtter vil løse ulike oppgaver, nitrogenfiksering er positivt for nedbryting av fangvekstene og som næringstilskudd til neste års kultvekst. En blanding vil også gi større sikkerhet at noe faktisk etablerer seg på jordet. Gras og kløver sammen vil kunne gi et bedre C/N-forhold ved nedbrytingen neste vår. Hvis du ønsker å kjøpe ferdig grasbasert blanding med eller uten kløver, så finner du oversikten over blandingene i utvalget for eng/grovfôrfrø.

Disse blandingene fungerer fint som fangvekster, men såmengden må tilpasses til at de skal være fangvekster og ikke gjenlegg. Stort sett så passer det med ca. 0,7 -1 kg/daa med frø av grasbaserte blandinger. Reinbestand av hvitkløver er 250-300 gr/daa en fin såmengde. Det er også mulig å blande inn ekstra arter i de ferdige blandingene for en bredere artssammensetning.

Fortvil ikke om du ikke får til en god nok etablering av de vårsådde fangvekstene! Det er fortsatt muligheter til å spe på med høstsådde fangvekster før/etter tresking for å få et tett nok plantedekke.

Neste vår er langt fram i tid, men du bør ha tenkt igjennom hvordan avsluttingen av fangvekstene skal skje til neste år. Hvis du direktesår med en skålmaskin så har du muligheten til å sprøyte ut de overvintrende fangvekstene etter såing, før kulturveksten bryter jordoverflaten. Om du harver eller bruker tindesåmaskin må avsluttingen av fangvekstene skje før harving/såing.

Det er ikke alltid så lett å velge rett strategi og det er mange hensyn en må ta i veien for å finne en god fangvekst for din jord. Ta gjerne kontakt med din rådgiver for en utfyllende diskusjon!