FamilieSåmengdeSådybdeSåtidC/N-forholdVarighet

Korsblomstfamilien

1,0- 1,2 kg (oljereddik)
1 kg (fôrreddik)
4- 5 cmHøstLavt- middelsEttårig


Det finnes ulike varianter av reddik, men de to typene som er mest brukt som fangvekster er oljereddik og fôrreddik. Forskjellen er hovedsakelig rotutviklingen og at fôrreddik produserer rot og bladmasse lenger. Det blir beskrevet i teksten om det er spesifikke forskjeller, ellers omtales de som reddiker.

Reddik har en dyptgående pålerot med flere små siderøtter. I hvilken grad påleroten svulmer opp avhenger av sort, og fôrreddik får kraftigere rot enn oljereddik. Røttene kan bryte komprimert jord, men det fordrer at de også har gode vekstvilkår og tilstrekkelig næringstilgang. Reddiker er spesielt gode til å utnytte tilgjengelig nitrogen i jorda raskt. Veksten avhenger i større grad enn andre fangvekster av tilgangen til nitrogen. Korsblomstra vekster samarbeider ikke med mykorrhiza.

Enkelte sorter sies å kunne ha en nematode- og klumprotsanerende effekt. Reddiker er ikke kravstore til jorda, men den skal kunne holde på fuktigheten og pH bør være 6- 7. De utvikler seg kjapt, og kan raskt dominere over både ugras og andre vekster. Avhengig av sorter vil oljereddik kunne blomstre tidligere enn fôrreddik. For å kunne opprettholde den vegetative veksten hos oljereddik, kan seinere sorter benyttes. Tidlige sorter vil derimot etablere seg og dekke kjappere. Selv om den opprinnelig er vinterettårig vil den fungere som ettårig her i Norge, og fryser ned etter en periode med frost.

Reddiker egner seg som høstsådde fangvekster, og de kan både overflatespres eller sås i juli/ august. Det er viktig at frøene får god nok jordkontakt og spireråme, ellers kan de bli liggende urørte gjennom vinteren og frem til neste vekstsesong. Da opptrer de som brysomt ugras. Reddik kan gjerne dyrkes i blanding, spesielt med tanke på å ha med vertsplanter for mykorrhiza-soppen.
Klumprot kan opprettholdes av reddiker, men det er få eksempler på at de gjør det. Spillraps og gul sennep er betydelig mer mottagelige.

Det er begrensninger i utvalget av plantevernmidler som kan benyttes uten å ha ettervirkningseffekt på reddikene, så dette må tilpasses allerede på våren. Reddikene utvintrer og kan ved god etablering etterlate en jordstruktur som krever mindre bearbeiding. Nedbrytningshastigheten avhenger av hvor langt de kom i utviklingen før frost, men planter på bladstadiet omdannes kjapt etter langvarig frost.