Tester ny dyrkningspraksis

For å finne en metode som gir gode vekstforhold for plantene, reduserer utgiftene, forbedrer jorda og legger til rette for økt biologisk mangfold på gården, satt Else Villadsen og Maren Holthe i NLR Øst i gang med prosjektet Karbon Agro. Den røde tråden i prosjektet har vært å få kunnskap gjennom praktisk utprøving. Det treårige prosjektet ble avsluttet høsten 2022, og har resultert i mye ny framtidsrettet kunnskap for både rådgivere og bønder.

FORNORSKE CONSERVATION AGRICULTURE

Prosjektet Karbon Agro har gått ut på å tilpasse det internasjonale dyrkingssystemet Conservation Agriculture til norsk. De tre prinsippene for dyrkingssystemet gjelder for hele verden, men må tilpasses lokalt. Vi har sett på hvordan vi skal kunne ha et variert vektskifte på ulike gårder, legge til rette for at jorda har et kontinuerlig plantedekke i form av halm, fangvekster eller andre høstvekster, og hvordan få til å kunne redusere jordarbeidingen slik at du på sikt skal kunne direkteså. Seks pilotbønder fra Østfold og Akershus har praktisert de tre prinsippene på sine gårder, hvor vi rådgivere har kunnet ta del i utviklingen. Bakgrunnen for utvelgelsen av pilotprodusentene har vært at de ha har vært i forkant med et ønske om å drive på en ny måte, er opptatt av jordhelse og ser mulighetene, ikke problemene. Noen av de har også investert i direktesåmaskiner, mens noen har mer tradisjonelle såmaskiner. Felles for alle er at de driver med produksjon av korn- og proteinvekster. Eng inngår også i vekstskifte til flere av dem.

Suksesskriterier

En stor del av prosjektet har gått ut på å finne kriterier som gjør at en lykkes med metoden. Dette må utvikles videre, men det har gjennom prosjektperioden vist seg å være noen kjennetegn på kriteriene for å lykkes:

• Interessert i jordhelse, og opptatt av å gjøre tiltak som legger til rette for dette.
• Godt vedlikeholdt jord med funksjonell drenering og rett pH.
• Fokus på kjøremønster, ekvipasjevekt og dekkutrustning/trykk for å unngå jordpakking i størst mulig grad.
• Oppfølging av jordstruktur og laglighet med jevnlige spadeprøver.
• Nysgjerrig på biologisk mangfold over og under bakken.
• Alt areal overvintrer med plantedekke fra fangvekst, høstkorn, gras eller høstraps.
• Dyktig på fangvekster.
• God kontroll på halmhåndtering, maskinteknikk og mestrer direktesåing med de tilpasninger som kreves for den enkeltes såmaskin.
• Har god gjennomføringsevne, er nysgjerrig og kompetansesøkende.
• Interessert i å kontinuerlig forbedre egen drift for å øke avlingsnivå, bedre jordhelse og biologisk mangfold og redusere utslipp med hensyn på klima- og miljø.

-Det å ha en god vekstskifteplan er essensielt for å kunne drive Karbon Agro med suksess, sier prosjektleder Else Villadsen. Et godt vekstskifte vil legge til rette for å forebygge sykdom, utnytte forgrødeeffekter, kontrollert ugrasbekjempelse og redusere behovet for innsatsfaktorer og

jordarbeiding. I tillegg til vekstskifte må en også ha en plan for fangvekstene. Hva slags blanding skal jeg velge, når og hvordan den skal etableres og hvilke hensyn jeg må ta i vekstsesongen, vil bli avklart ved planlegging.

Flere av suksesskriteriene er ikke eksklusive for driftsformen Karbon Agro, men bør ligge til grunn i all agronomi. De vil likevel ha større betydning for dette systemet dersom de er til stede eller ikke. Lykkes en ikke med fangvekster, fordi en ikke har gjennomføringsevne til å få de etablert, da reduseres potensialet for å opparbeide en jordstruktur som er tilstrekkelig god for direktesåing. Dersom en har et godt vekstskifte, og hatt godt etablerte fangvekster, men pakker jorda fordi en kjører før det er lagelig vil det også ha negative konsekvenser. Slike eksempler viser at det er nødvendig å ha en helhetlig tankegang ved tilnærming og gjennomføring av metoden.

Føre til endring

Ved å legge om på driftspraksisen din vil det garantert føre til endringer, noen raskere enn andre. Et av prinsippene i Karbon Agro går ut på å redusere jordarbeidingen. Jordarbeiding er energikrevende, og når en reduserer den, vil det ha direkte effekt på drivstoff-forbruket. Tidsbruken din i vekstsesongen vil også endre seg. Fra å bruke mindre tid på jordarbeiding høst/vår, så vil du måtte bruke tiden din på andre oppgaver som å etablere fangvekster, spre sluxx mot snegler og strigle halm.

Jord med godt utgangspunkt, som leirjord med organisk materiale, ok jordstruktur og jordliv, vil respondere raskt på endring av dyrkingsmetode. Er jorda tett eller har store strukturskader vil det ta lengere tid å få til store endringer. (Men desto viktigere å gjøre noe annet enn mer av det som har skapt utfordringene)

- Det som er gøy å se er at selv om jorda er svært utfordrende, så endrer jordstrukturen seg raskt i området rundt planterøttene. Derfor er det viktig å få til planter som utvikler seg godt, poengterer Else.

Når vi slutter å jordarbeide og det alltid er plantedekke, vil dyrelivet også endre seg. Meitemarken trives bedre, og de ulike artene finner vi stadig flere av. Løpebiller og edderkopper observeres hyppig. Ved at jorda får ligge mer i fred vil vi også legge til rette for fugler som hekker på landbruksjord. Flere av pilotbøndene gjør tiltak for å øke mangfoldet på gården ved å eks. ha pollinatorvennlige soner omkring skiftene sine. Men, alt biologisk mangfold er ikke gull, da vi ser at andelen snegler øker. Her er det et håp om at bestanden vil holdes under biologisk-kontroll når vi forstyrrer økosystemet mindre. Interessen for det biologiske mangfoldet knyttet til landbruket har utviklet seg i takt med driftssystemet, både for rådgivere og pilotprodusentene.

I selve prosjektet er det ikke fokusert på avlingsregistreringer nå i første omgang. Men, at det i andre forsøk gjennomført hos noen av pilotbøndene, i tillegg til deres egne erfaringer, så langt gir oss grunn til å være optimistiske. Tendensen er tilsvarende avlingsnivå som tidligere, eller høyere i enkelte tilfeller. Det ser også ut til at det kanskje spesielt er vårkornet en kan forvente en avlingsforbedring i ved å drive etter Karbon Agro-metoden. Her vil vi få mer kunnskap og data etter hvert som flere får erfaring med metoden.

Tenke sammen

Rådgiverne trekker også fram at det å være en del av et faglig nettverk vil være svært nyttig, ikke bare for KA-bonden, men for alle produsenter. Som nevnt tidligere krever KA-metoden mye kompetanse og gjennomføringsevne. Selv om prinsippene er internasjonale, må tiltakene tilpasses din gård og produksjon. Du må for eksempel være god på fangvekster som fungerer hos deg og hvordan skal du optimalisere ditt vekstskifte, som er basert på helt andre forutsetninger enn naboens.

For å lettere kunne få kompetanse og inspirasjon til å få gjennomført det som trengs hos deg, er det fint å kunne stille spørsmål, bli utfordret, tenke og bli inspirert sammen med andre. I tillegg er det sosialt! Å enten delta i et organisert nettverk eller lage ditt eget har ingen betydning, så lenge du får den motivasjonen og kunnskapen du trenger. For du vil møte på utfordringer.

Ikke feilfri metode

Som mye annet i landbruket er heller ikke denne metoden feilfri, og vi ser noen utfordringer som må adresseres. Økt sneglebestand har skapt hodebry. De har vist seg å være utfordrende i mer enn bare høstraps slik vi er kjent med fra før. Vi har funnet dem i vårkorn, høstkorn og ikke minst i fangvekster. De trives godt med forholdene systemet legger til rette for med redusert jordarbeiding og mer organisk materiale i jordoverflaten. Levevilkårene er rett og slett bedret for dem gjennom metoden og klimaendringene.

Så har vi problemjord, som kan være tett jord med jernutfelling eller med pakkeskader fra kjøring. En stiv leirkul og planert areal med mye leire og lite organisk materiale, kan gjør det utfordrende å få noe til å gro i utgangspunktet. Og da blir det enda vanskeligere å få planteveksten til å bøte på problemet. Det vi har sett at jo mindre vi gjør i akkurat denne jorda, jo bedre er det, så lenge vi får planter til å gro der. Å redusere jordarbeidinga eller dyrke tilpassa fangvekster er prøvd med hell noen steder. Har du områder hvor kornet ikke vil vokse må du først finne ut av om pH og drenering er i orden. Så kan du kanskje heller bruke penger på å etablere tilpassede fangvekster, eller tilføre organisk materiale, istedenfor å bruke penger på såfrø og gjødsel. I det lange løp mener vi det vil lønne seg å få til god jordstruktur med planterøttene enn å fortsette å kjempe mot jorda med ulike stålredskaper.

KA-bonden vil også oppleve flere krevende avveininger. For eksempel ved at mens vi venter på at biologien skal balansere seg, som er en langsiktig prosess, så dukker det opp akutte problemstillinger som eks. skadedyrangrep. Et skadedyrangrep vil en ønske å bekjempe for å sikre avling og inntekt, men som gir negative effekter på den biologien du prøver å bygge opp.

En annen utfordring med metoden er at det er svært viktig med kapasitet og gjennomføringsevne, slik at de rette tiltakene blir gjort til rett tid. Det er for så vidt ikke eksklusivt for Karbon Agro, men når en driver med en helhetlig driftsmetode vil en kjappere kunne få følgefeil.

-Det er ikke noe som heter «Jeg rakk ikke etablere fangvekster», sier en tydelig Else.

-Vi ser også større utfordringer med å få innført Karbon Agro-prinsippene i produksjoner som potet og grønt. Men med tanke på hvor mange kreative bønder det fins der ute, så har vi stor tro på at vi kan nærme oss i disse produksjonene også, avslutter Villadsen.

Framtiden

Prosjektperioden er nå over, men framgangen fortsetter. Flere produsenter har gått i gang med driftsmetoden de siste årene, og interessen for driftssystemet er økende hos fra forskning og forvaltning også. Det er fortsatt mer driftstekniske prinsipper som må utvikles og kunnskap å innhente, men når en ser hvordan jorda, plantene og ikke minst bonden endre seg, gir det motivasjon for å fortsette.