Sår direkte for å høste verdifull kunnskap

I NLR Øst har vi de siste årene arbeidet for å utvikle den helhetlige driftsmetoden med fokus på jordhelse, Karbon Agro. Der skal fangvekster og et variert vekstskifte legge til rette for blant annet redusert eller minimalt behov for jordarbeiding, samtidig som matproduksjonen opprettholdes eller gjerne økes. Gjennom arbeidet med metoden oppdaget vi kjapt at det har skjedd en stor utvikling når det kommer til maskiner for direktesåing som er tilgjengelig på markedet nå i dag. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ville gjerne samarbeide om et prosjekt hvor man skulle øke kompetansen om de ulike nye såmaskinenes egenskaper. Prosjektet JorNor ble etablert. Det støttes av Landbruksdirektoratets Klima- og miljøprogram og inneholder i tillegg til studier av jordarbeidingsstrategier, også fangvekstforsøk. Lærdommen vi tar med oss skal komme dere bøndene til nytte gjennom bedre tilpasset rådgivning på fangvekster og jordarbeiding, samt utvikling av Karbon Agro-metoden.

Utprøving av direktesåingsmaskiner
Når en ikke bare skal direkteså høstkorn etter en god forgrøde, men også så om våren i varierende mengder halm- eller planterester, da må teknikken fungere under disse forutsetningene. Av alle varianter såmaskiner som finnes på markedet valgte vi ut tre nye spesialiserte direktesåmaskiner, og en mer tradisjonell kombisåmaskin til to storskala forsøksfelt. Ett med høsthvete er i skrivende stund på vei frem fra snøen og resultatene kommer når det er høstet, mens det andre med åkerbønner er klart til å publiseres. Fangvekstforsøk og områdestudier blir presentert når prosjektet er ferdig neste år.

Direktesådde åkerbønner
Fangvekstene er jo et viktig prinsipp i Karbon Agro- metoden ettersom de skal gjøre mye av jordarbeidingen. Samtidig etterlater de jo også tidvis mye vekstrester. Vi lurte selvfølgelig på hvordan de ulike maskinene håndterer å så i det. Ville restene gi problemer ved såing og for frøplassering? Fangvekstene som var ettårige overlevde ikke vinteren, og var veldig godt nedbrutt når vi sådde, I tillegg hadde de også vært med å bidra til at halmen fra høsthveten året før var godt nedbrutt. Variert vekstskifte er også viktig, og derfor passet det godt å få testet såmaskinene til så åkerbønner etter en forgrøde av svært godt etablerte fangvekster. Oppgaven til maskinforhandlerne som hjalp oss med gjennomføringen var å så 28,5 kg/daa Vertigo åkerbønner uten gjødsel på 6-7cm. Mens vårt fokus under og etter etableringen var sådybde, påvirkning fra planterester, grad av bearbeiding, planteantall og ugrasspiring. Det var noen avlingsvariasjoner mellom maskinene, men generelt ble det høstet høye avlinger med et gjennomsnitt på 587 kg/daa.

Feilkilder
Selv om en prøver å ta høyde for uforutsette forstyrrelser i feltet gjennom å ha flere gjentak har vi opplevd å få noen feilkilder. De må ligge til grunn når en senere leser resultatene. Det starter med såmengden, som etter plantetellingen viste et spenn mellom 86 og 110 planter/kvm. Det tyder på at det kan ha blitt tildelt ulike mengder såfrø ettersom maskinen ikke ble fylt med en kontrollert mengde. Åkerbønner kan gi positiv respons på avling med økt plantetetthet, og dette kan ha påvirket resultatet. Det ble også oppdaget roser med resistent ugras, som oppstod uavhengig av såmaskinene. Såmaskinene kunne samtidig vært bedre fordelt på arealet, og rutene til enkelte av såmaskinen var derfor sterkere preget av det resistente ugraset enn andre.

Resultater
Dale Drill: God gjennomstrømming av planterester og lite subbing. Resultatet ser noe bearbeidet ut da jorda foran tindene kastes litt til siden, men den er urørt mellom tindene. Laveste planteantall, men ingen uspirte frø tyder på lavere såmengde. Lite ugras, som befinner seg mest i såraden. Grad av bearbeiding kan påvirke effekt av glyfosatsprøyting etter såing, og bør i korn foretas før såing. Avlingsnivået lå rett under gjennomsnittet.

Amazone Condor: God gjennomstrømming av planterester, men med noe subbing på enkelte sålabber. Mindre bearbeidet resultat enn Dale da jorda i større grad kun dyttes til siden. Rett planteantall i forhold til såmengde, men deler av rutene var preget av rosene med resistent ugras, ellers lite og mest i såraden. Grad av bearbeiding kan påvirke effekt av glyfosatsprøyting etter såing, og bør i korn foretas før såing. Avlingsnivå litt under gjennomsnittet.

Horsch Avatar: Maskinen med desidert minst bearbeiding. Planterestene går gjennom, klemmes eller skjæres ned uten at frøet legges i restene, men med jordkontakt. Rett planteantall, og noe ugras selv om det hovedsakelig var det resistente ugraset. Det ubearbeidede såresultatet vil kunne egne seg for glyfosat-bekjempelse også etter såing. Avlingsnivået lå rett over gjennomsnitt.

Tume Nova: God håndtering av planterester, men maskinen etterlot det mest bearbeidede resultatet. Den smale radavstanden gav nærmest full gjennomskjæring i sådybden. Bønnene ble sådd med noe grunn sådybde (mulig teknisk feil). Her fant vi høyeste planteantall, noe mer ugras selv om rutene var minst preget av det resistente ugraset. Det bearbeidede resultatet kan påvirke effekt av glyfosatsprøyting slik at sprøytingen bør gjøres før såing i korn. Det ble høstet relativt jevne avlinger i tre av de fire høsterutene. Den fjerde lå godt over, og det er usikkert om resultatet er påvirket av andre forhold. Avlingsnivået lå over gjennomsnittet.

Kan vi konkludere?
Selv om det ligger noe usikkerhet bak avlingsresultatene har alle såmaskinene gjort en tilfredsstillende såjobb. Siden planteantallet var ulikt er det vanskelig å si om det er effekten av såmengde og radavstand som har gitt størst innvirkning på avling, eller om det er såteknikken. Samtidig har vi ikke fått så tydelige utslag på maskinenes påvirkning på ugrasspiring som forventet, men det er tendens til at grad av bearbeiding øker forekomsten. Det var i tillegg positivt å se at selv med noe subbing håndterte alle maskinene restene av fangvekstene svært godt. Selv med en enkel utprøving som dette har vi høstet lærerike erfaringer om alle maskinene, og vi ser frem til å følge det siste feltet frem til tresking.

Vi må også rette en takk til maskinforhandlere, feltverter og andre som sørget for gjennomføringen av direktesåingen!