Korn + gras + kløver = Mold

Rådgiver Silja Valand har jobbet med konvensjonelt og økologisk korn i 18 år. Hun jobber nå i prosjekt Jordkarbon, hvor man arbeider med å finne metoder for å øke moldinnholdet i norsk landbruksjord. Vi har intervjuet henne om moldinnholdet i åkerjorda vår og hvordan vi kan forsøke å bedre situasjonen.

Kan du fortelle litt om hvorfor det blir mindre mold ved ensidig korndyrking?

• Det er fordi moldinnholdet bygges opp fra organisk materiale som blir tilbakeført til jorda. Vi må huske at korn produserer vesentlig mindre biomasse sammenlignet med eng. Da tenker jeg spesielt også på den underjordiske delen. Biomasse av røtter har vist seg å være dobbelt så effektivt i å bygge opp organisk materiale i forhold til biomasse fra strå og blad.
• Kraftig jordarbeiding tilfører også oksygen til jorda og øker omsetningen av organisk materiale. I det langvarige dyrkingssystemforsøket på Apelsvoll har det vist seg at moldinnholdet holder seg stabilt ved bruk av redusert jordbearbeiding kombinert med fangvekster. Moldinnholdet har gått mest ned i rutene med intensiv korndyrking uten husdyrgjødsel. Dette er i samsvar med det bildet vi ser i praksis på gårdene.

Hvorfor skal vi anstrenge oss for å ta vare på moldinnholdet?

• Det er fordi at mold har virkning på jordas fysiske og kjemiske egenskaper. Den påvirker jordas struktur og laglighet, vannlagringsevne og luftutveksling. I tillegg vil den fungere som en næringsbank for plantene. Moldinnhold og jordstruktur har også mye å si for trekkraftbehov og dieselforbruk.

Hvilke metoder kan vi da benytte for å øke jordas moldinnhold?

• Forsøk har viste at det aller mest effektive tiltaket er å dyrke eng. Gras har et omfattende rotsystem og det gir god effekt på moldinnholdet. For korndyrkere er det sjelden aktuelt, men bruk av fangvekster, underkultur og tilførsel av husdyrgjødsel og halm er også av stor betydning. Kombinasjonen av tilbakeførsel av halm og kløver i undervekst er super. Kløveren tilfører litt nitrogen som gjør at den karbonrike halmen lettere brytes ned. Dermed reduseres også sykdomstrykket av halmoverførte sykdommer. Men viktigst er det å ha grønn vekst så mye av året som mulig, slik at fotosyntesen kan utnyttes til biomasseproduksjon så lenge det er vekstforhold. Da er fangvekster og underkultur sentralt. Bruk av planter til fangvekster og underkultur må gjerne kombineres med redusert jordbearbeiding eller direktesåing. Da får man en ytterligere effekt på moldinnholdet, om man lykkes med etableringen.

Men vi høster jo store avlinger under de forholdene vi har i dag. Hvorfor skal vi da anstrenge oss for å øke moldinnholdet i jorda?

• Ja, det er fullt mulig å produsere bra også på jord med lavt moldinnhold. Likevel ser vi at det er på jord med høyt moldinnhold man har stabilt gode avlinger, selv i år med ugunstige værforhold. Og dersom vi skal tro på FN´s klimapanel blir det bare mer uforutsigbart vær for bonden i fremtiden.

Det var et oppsving i redusert jordbearbeiding for 15-20 år siden. Hvorfor er det så få som har fortsatt med dette? Er ikke det et tegn på at det ikke fungerer?

• Det var ganske gode resultater en stund, men så opplevde vi at klima endret seg, med våtere forsomre som gjorde at jorda ble tett og pakket. Dette førte til dårlig vekst. Det var vanskelig å løse opp den tette jorda, og derfor tok mange frem plogen igjen.

Hvorfor skal vi da oppfordre bønder til å drive med redusert jordbearbeiding og direktesåing? Hva er annerledes nå i forhold til tidligere forsøk på å innføre redusert jordbearbeiding?

• Vi ønsker nå å bruke plantene til å gjøre den løsnende jobben som plogen gjorde for oss isteden. Vi har bare så vidt startet på jobben med å finne egnede arter, og har ingen fasit på hvilke planter som er mest effektive ennå. Mange arter er nevnt, for eksempel oljereddik, daikonreddik, sikori og lupiner med, men det vil nok være slik at ulike arter passer på ulike steder og under ulike forhold. Vi sier heller ikke at plogen skal pensjoneres for godt, men at den bør brukes mye mindre. Generelt ser man også at et mangfold av ulike arter og en utstrakt bruk av vekstskifte er bra. I Danmark har man allerede gjort seg noen erfaringer med dette dyrkingssystemet, som der kalles Conservation Agriculture.

Ja, det virker som det har vokst frem et stort miljø for såkalt Conservation Agriculture i utlandet, blant annet i Danmark. Hva har fått dem til å sette bort plogen og dyrke fangvekster på tusenvis av dekar?

• De ser at de får gode avlinger med lite innsats av både tid og penger. Samtidig erfarer de at jorda blir i bedre stand. Disse bøndene trekker spesielt frem at de sparer utgifter til både diesel og gjødsel. Og det er spesielt viktig for dem, som har restriksjoner på nitrogenbruken. Mange erfarer også at de etter hvert reduserer både ugras og soppsprøyting.

Hva har bonden å hente på å innføre underkultur og jorddekkende vekster?

• Den viktigste fordelen er bedre jordstruktur som er hyperviktig for god plantevekst. Bedre infiltrasjonsevne vil hindre erosjon med avrenning av partikler og næringsstoffer. Det at det er vekster der vil både fôre og beskytte jordlivet som er motoren i ei vital jord. I tillegg blir behovet for trekkraft redusert når jordstrukturen er god og bonden bruker mindre diesel. I Danmark forteller den konvensjonelle bonden Søren llsøe, som benytter "Conservation Agriculture" på 2500 daa, at han bruker 25 % av dieselen han brukte i et vanlig system og har 1/3 av maskinkostnadene. I tillegg sparer han 50 % av gjødselkostnadene i bygg når fangvekstene virkelig lykkes. I tillegg sparer han mye tid. Forsakere fra Aarhus Universitet har også konkludert med at jorda hans har eksepsjonelt god biodiversitet, både over og under jordoverflaten. Det er klart at også norske bønder har noe å hente her. I mange fylker gis det også fangveksttilskudd som en del av Regionalt Miljøprogram.

Mange økologer driver utstrakt bruk av underkultur sammen med kornet, som nitrogenfanger. Hvorfor er det så få som driver med underkultur konvensjonelt?

• Ja, for økologer kan en vellykket underkultur bety en avlingsøkning på 50-100 kg korn året etter, så det er viktig. Det kan være flere grunner til at konvensjonelle bønder ikke benytter det i så stor grad. Noen har ikke egna såutstyr. Det kan også skape problemer ved valg av ugrasmidler. Man må også regne med en viss konkurranse med kornet, og det kan også oppstå problemer med tresking dersom man gjør ting feil. Det er heller ikke gjort mye forsøk på dette tidligere i konvensjonell drift.

Likevel mener du som kornrådgiver at det er mer å vinne på å prøve underkultur og fangvekster?

• Ja, jeg tror faktisk det. Ser man på resultatene fra Danmark er det svært positivt. Og jeg har troa på at vi kan finne nye løsninger som kommer både bonden og miljøet til gode. Vi må bare tenke litt nytt!

Kan du peke på ett enkelt tiltak som er enkelt for enhver å innføre på eget bruk, som vil ha innvirkning på moldinnholdet i jorda?

• Innføring av underkultur og fangvekster vil kunne gi et bidrag både til oppbygging av organisk innhold og som nitrogentilskudd. Det er et billig og enkelt tiltak som de fleste kan gjøre uten problemer.

Conservation Agriculture bygger på tre prinsipper:

1. Minimal forstyrrelse av jorden – helst kun direkte såing
2. Aldri bar jord. Den skal enten være dekket av hovedkulturen, fangveksten eller av planterester.
3. Et variert vekstskifte og aldri samme art to år etter hverandre (med unntak av flerårige vekster)

Tips og triks for dyrking av fangvekster og underkultur

1. Velg riktige arter.

Hva ønsker du å oppnå? Jordløsning, jorddekke, moldinnhold, nematodereduksjon eller nitrogenproduksjon?

2. Velg såtid.

Normalt kan en underkultur/fangvekst såes sammen med kornet. Med konkurransesterke arter bør såingen utsettes til 3-bladstadiet. Daikonreddik er en langdagsplante, og bør såes i slutten av juli, ellers vil den ikke utvikle den kraftige pålerota som vi er på jakt etter. Svært hurtigvoksende arter som honningurt og bokhvete kan såes etter tresking.

3. Avslutning

Det er ulike metoder å avslutte fangveksten på. Noen bruker glyfosat høst eller vår og sår direkte i dette. Andre bruker Ecomat, fres eller vanlig plog. For å unngå nitrogentap er det best å avslutte fangveksten om våren. Det er gjort forsøk på å så korn direkte i et levende dekke av hvitkløver, uten at man har funnet noen god løsning på det foreløpig. Forsøk på såing i flatrullede jorddekkevekster er i gang, men dette krever litt ekstra av såutstyret.

Eksempel på nitrogenfikserende underkultur for nybegynnere

850 gram italiensk raigras/daa

150 gram hvitkløver/daa

Ord og begrep:

Fangvekster: Vekster som såes sammen med eller etter kulturveksten. Hovedformålet er å samle opp og holde på ekstra næringsstoffer fra jorda, men har ofte også andre funksjoner, som f. eks jordløsning. Italiensk raigras og oljereddikk er mye brukt.

Underkultur: Vekster som såes sammen med kulturveksten. Hovedformålet er å fiksere nitrogen fra lufta, og skal derfor alltid inneholde en belgvekst. Er ellers lik fangvekst. Det blir ofte brukt italiensk raigras sammen med hvitkløver.

Jorddekkevekster: Vekster som såes før, sammen med, eller etter kulturveksten. Hovedformålet er å dekke jorda, hindre ugras og skape god struktur. Man benytter både ettårige, toårige og flerårige planter. For eksempel vintervikke og rug benyttes til dette formålet.

Dekkvekst: Begrepet benyttes i Norge om korn eller grønnfórvekster som dekke for et gjenlegg til eng. Er altså ikke det samme som det engelske "cover crops" (fangvekster/jorddekkevekster/underkultur).

Nitrogenfikserende Rhizobiumknoller på røttene til vintervikke t.v. Til høyre vises blålupin uten og med Rhizobiumbakterier. Foto: Silja Valand