Prosjekt Karbon Agro

Prosjektet Karbon Agro er en norsk vinkling av det internasjonale konseptet Conservation Agriculture, et driftssystem der jordhelse står i fokus. Dyrkingspraksisen er tredelt:

Minimal eller redusert jordarbeiding
Kontinuerlig plantedekke
Variert vekstskifte

Conservation Agriculture blir sett på som en klimavennlig dyrkingspraksis med fokus på samspill mellom produksjon og biologiske jordforhold.

Prosjektet blir til

NLR Øst ble i januar 2020 innvilget tilskudd til prosjektet «Karbon Agro» hvor det skal samles kunnskap om en helhetlig driftspraksis for bedre jordhelse. Det kan endre hvordan vi driver planteproduksjon i fremtiden.

– Vi opplever økende interesse for jordhelse og hvordan en kan inkludere jordhelsetiltak i driftspraksisen sin, sier Else Villadsen, prosjektleder i det treårige prosjektet Karbon Agro. Derfor gikk de to rådgiverne Else Villadsen og Maren Holthe sammen om å utarbeide en prosjektsøknad til Landbruksdirektoratets Klima- og miljøprogram høsten 2019, for støtte til å undersøke akkurat dette. Søknaden ble nå nylig innvilget i sin helhet.

Gjennom tre år skal Else og Maren, med hjelp av kollegaer, arbeide med en helhetlig driftspraksis hvor samspillet mellom planteproduksjon og biologiske forhold i jord optimaliseres, for at matproduksjonen skal være både bærekraftig og effektiv. Det store overordna målet er å begrense klimagassutslipp og øke karbonbindingen i landbruket.

Internasjonalt har det vokst frem en dyrkningspraksis som kalles «Conservation Agriculture» hvor jordhelsefokuset står sentralt. I dyrkningspraksisen integreres de tre prinsippene; minimal eller redusert jordarbeiding, kontinuerlig plantedekke og variert vekstskifte. CA blir fremmet av flere som en klimavennlig dyrkningspraksis hvor samspill mellom produksjon og biologiske forhold i jord er bærende. Metoden er ikke utbredt i Norge, men har en økende interesse blant produsenter på Østlandet. – Derfor ønsker vi å teste dyrkningspraksisen under norske forhold og vurdere tilpasning til norsk klima og vekstforhold, forteller Maren Holthe.

Hva betyr egentlig Karbon Agro?

– Vi trengte et norsk uttrykk for denne driftsmetoden, forteller Else.

Uttrykket Karbon Agro er foreløpig ikke et særlig innarbeidet uttrykk, men dukket opp som et forslag til en norsk variant av «Conservation Agriculture» på en studietur.

– Hans Nummestad fra Rakkestad kom med det forslaget «Karbon Agro», og det likte vi så godt at vi døpte hele prosjektet med dette navnet, sier svarer Maren.

Prosjektet Karbon Agro skal med støtte fra Landbruksdirektoratets Klima- og miljøprogram skal ikke sammenligne Conservation Agriculture med andre metoder, men se på muligheter og utfordringer forbundet med driftsformen under norske forhold.

Formålet i prosjektet er å utvikle og kommunisere en metode for helhetlig dyrkingspraksis, som skal bidra til å sikre og ivareta norsk matjord, fremtidig matproduksjon og målet om økt bærekraft med lavere klimagassutslipp og økt karbonbinding i landbruket.

Vi skal derfor teste, undersøke og analysere en helhetlig dyrkningspraksis for redusert jordarbeiding, bruk av fangvekster, redusert behov for innsatsfaktorer, tilpasset vekstskifte for effektiv og bærekraftig produksjon.

Delmål:

Få kompetanse om driftssystemet Conservation Agriculture hvor opprettholdelse av karboninnhold og redusert jordarbeiding kombineres.
Avdekke avgjørende faktorer både for suksess og utfordringer ved innføring av prinsippene i CA under norske forhold.
Opparbeide praktisk erfaring med hvordan en optimaliserer vekstskiftet, behovet for jordarbeiding, etablering av fangvekster, håndterer planterester, sykdommer og ugras.
Samle praktiske erfaringer ved bruk av tradisjonelt utstyr for kornproduksjon ved innføring av en ny driftsmetode.
Følge planteprodusenter i omstilling til helhetlig driftspraksis med direktesåingsutstyr.
Videreformidle opparbeidet kompetanse til planteprodusenter, rådgivere og forvaltning.

I samarbeid med seks utvalgte pilotbønder skal vi prøve å finne svarene på problemstillingene våre. Bøndene er valgt ut fra geografisk spredning, produksjoner og ikke minst interesse for å helt eller delvis utvikle planteproduksjonen etter prinsippene i CA.

Pilotbøndene

Hallvard Berg

Berg gård i Kjeller hvor han driver med korn, gras og proteinvekster på om lag 1000 daa i tillegg til ammekuproduksjon. Første sesong med Dale Drills direktesåmaskin i 2019, men har erfaring med redusert jordarbeiding fra tidligere

Jens Martin Stenrød

Skjelin Nordre gård i Fredrikstad. Driver rundt 1000 daa konvensjonelt og økologisk med korn- og proteinvekster i tillegg til formeringsbesetning på gris. Har tradisjonell maskinpark med Vederstad Rapid og erfaringer med fangvekster.

Lars Jørstad Nordbye

Søndre Haneborg i Aurskog hvor han driver om lag 800 daa med korn og proteinvekster. Har erfaring med fangvekster og første sesong med Weaving direktesåmaskin i 2020.

Håkon, Kristian og Knut Arne Huseby

Kjølstad gård i Ski hvor de driver i underkant av 4000 daa med korn og proteinvekster. Mange års erfaring med redusert jordarbeiding og fangvekster. Kjører Horch Avatar og Horch Fokus direktesåmaskiner.

Johan Bjørneby

Dyster gård i Ås hvor de driver i underkant av 2000 daa korn, frø, gras- og proteinvekster i tillegg til ammeku og utegris. Flere års erfaring med redusert jordarbeiding, men første sesong med Dale Drills direktesåmaskin i 2020.

Dave Eggum

Eggum gård i Vormsund der han driver med korn og proteinvekster på 2000 daa, samt 200 daa gras. Har erfaringer med redusert jordarbeiding og fangvekster på enkelte arealer. Har tradisjonell maskinpark og Vederstad Spirit fra 2020.

Deres bidrag og erfaringer er ryggmargen i prosjektet, og vi håper de kan være en inspirasjon for andre i næringen. Ved å følge bøndene gjennom tre år med tiltaksplaner, driftsplanlegging, praktiske utprøvinger, erfaringsutvekslinger og markvandringer er målet å øke kompetansen til både rådgiverne, bøndene og næringen for øvrig om Karbon Agro.

Prosjektet ønsker å samle kompetanse med overføringsverdi til andre områder på Østlandet med tilsvarende vekstforhold, og at det kan endre hvordan vi driver planteproduksjon i fremtiden.