I Karbon Agro er det fokus på at meitemark, insekter, fugler og kulturplanter skal trives. Målet er å øke matproduksjonen uten å gå på bekostning av miljø, samtidig som metoden må redusere klimagassutslippene og være tilpasset endringer i klimaet fremover. Det skal gi en bærekraftig og klimavennlig matproduksjon.
Hva er Karbon Agro?
Karbon Agro er et norsk uttrykk for en metode kalt Conservation Agriculture i resten av verden. Metoden følger tre prinsipper som skal bidra til økt matproduksjon, men samtidig regenerere jorda (få bedre jordhelse), beskytte miljøet i tillegg til å være mer hardfør for endringer i klimaet.
De tre tydelige og definerte prinsippene er en kombinasjon av ulike gode tiltak fra øko- og konvensjonell produksjon, som vi vet er bra for jorda vår, planteproduksjonen, klima- miljø og økosystemet rundt oss, som også inkluderer storsamfunnet. De tre likeverdige prinsippene henger sammen, er selvforsterkende, regenererende, og de skal tilpasses den enkeltes driftsforhold.
De tre prinsippene som følges, er:
Jordene skal ikke pløyes eller jordarbeides intensivt på andre måter, for å fremme jordliv, biologisk mangfold og jordas naturlige struktur. Direktesåing reduserer erosjon av jord og næringsstoffer, samt reduserer drivhusgassene fra jorda. Ved å jordarbeide minst mulig påvirkes det biologiske mangfoldet over og under bakken mindre, og levestedene til for eksempel stormeitemark, løpebiller og mykorrhiza-soppen forblir i stor grad urørt. Dette mangfoldet er viktig fordi sopp, bakterier, meitemark og planterøtter skal gjennom sin jordforbedrende aktivitet bla erstatte behovet for intensiv jordarbeiding.
Over år varieres det på hva som dyrkes på jordene, og rekkefølgen er satt sammen sånn at det skal gi best mulig plantehelse, ugraskontroll, resirkulering av næring og optimal fotosyntese. Et godt vekstskifte oppnås ved å kunne veksle mellom ulike plantefamilier som for eksempel erter/ åkerbønner, korn, oljevekster eller eng. Det er også mulig å benytte fangvekster i form av underkultur eller etablert om høsten for å gi mangfold i vekstskiftet. Et optimalisert vekstskifte skal bidra til å redusere behovet for jordarbeiding, og legge til rette for permanent plantedekke. Det gir også lavere økonomisk risiko ved ulike klimascenarioer med et variert vekstskifte.
Jorda skal alltid ha dekke av ulike typer planterester etter tidligere vekst eller aller helst grønne vekster, som utnytter potensialet for fotosyntese og karbonbinding gjennom året. Ulike typer høstkorn, eng eller oljevekster kan bidra til kontinuerlig plantedekke, men også fangvekster som gror utover vekstsesongen. Planteveksten beskytter jorda mot vind- og jorderosjon, og bidrar til bedre jordstruktur og mer jordliv. Fangvekster vil om høsten også kunne samle ulike næringsstoffer, for å redusere utvaskingen til vann og vassdrag. Biomassen de produserer høstes ikke, men blir igjen som energi- og næringskilde til jordlivet samt bidrar til å øke jordas innhold av organisk materiale og karbon. Planterester etter enten fangvekster eller annen vekst gir levesteder for mye biologisk mangfold i tillegg til å gjøre jorda mer robust mot tørke eller kraftig nedbør.
Metoden er blant annet anbefalt av FN’s matvareorganisasjon (FAO) som en av framtidens matproduksjonssystemer.
Illustrert av Else Villadsen
Hva kreves av en Karbon Agro-dyrker?
En ny og helhetlig driftsmetode er først og fremst kompetansekrevende, og vi anbefaler de som vil prøve å både være utålmodig og tålmodig.. I tillegg er det noen andre faktorer som vi ser bør ligge til grunn for å lykkes:
Muligheter og utfordringer med metoden.
Arbeidet med utviklingen av Karbon Agro i Norge startet så smått i 2019, og det er derfor fortsatt begrenset med erfaringer. Både flere utfordringer, men også nye fordeler forventes å dukke opp etter hvert som arbeidet pågår og ulike sesonger passeres.
Det er likevel allerede erfart noen utfordringer med driftsmetoden så langt:
Snegler trives godt med kontinuerlig plantedekke og minimal jordarbeiding. Vi ser mer snegler, og til tider eller i vekster vi ikke har hatt kjente utfordringer tidligere. Tett oppfølging med en kombinert strategi basert på livssyklusen til sneglene er nødvendig.
«Problemjord» kan forbli problemjord dersom en ikke setter inn en kombinasjon av tiltak basert på situasjonen. Tett jord med jernutfelling, pakkeskader, eller doserte leirekuler hvor det i utgangspunktet kan være vanskelig å få noe til å gro er krevende når plantevekst er essensielt for systemet. Generelt ser det ut til at jo mindre vi gjør i akkurat denne jorda, jo bedre er det, men vi må få noe til å gro.
Kapasitet og gjennomføringsevne kan bremse enhver god ide eller tiltak. Metoden har tiltak som krever at en har både kapasitet og gjennomføringsevne til å gjøre rett tiltak til rett tid. Det er ikke eksklusivt for Karbon Agro, men når en driver med en helhetlig driftsmetode vil en kjappere kunne få følgefeil. For eksempel å ikke få etablert fangvekster vil redusere potensialet for å kunne direkteså vårkorn vellykket.
Selv om driftsmetoden ikke er feilfri er vi optimistiske til hvor godt systemet fungerer under norske forhold, og ser allerede flere fordeler. Selv om snegler er utfordrende, er de en del av det biologiske mangfoldet vi ser øker. For med byttedyrene kommer også rovdyrene blant insektene, som for eksempel løpebiller eller edderkopper. Artsmangfoldet og antallet meitemark øker også kjapt, og de anses som en indikatorart for at det er mer av annet jordliv vi ikke ser like lett. Jordstrukturen, spesielt i leirholdig jord, forbedres og overgangen til kun direktesåing kan skje raskere enn forventet. Selv om økningen av organisk materiale og karbon i jorda kan være vanskelig å måle på få år, ser vi at godt etablerte fangvekster bidrar med store mengder biomasse årlig. I tillegg binder de karbon via røttene mens de lever. Av det som lettere kan måles, så ser en at drivstoff- forbruket reduseres betydelig. Noe som også gir en reduksjon i klimagassutslipp. Gjennom å bruke integrert plantevern ser vi at en kan oppnå redusert behov for plantevern, samt utnytte forgrødeeffekter som i tillegg reduserer behovet for mineralgjødsling.
Hvordan har vi utviklet Karbon Agro i Norge?
Oversettelsen av driftsmetoden til norske forhold hadde ikke vært mulig uten samarbeid med engasjerte pilotbønder, interesserte medlemmer og ekstern finansiering fra Landbruksdirektoratet, Statsforvalteren i Oslo og Viken samt Fylkeskommunen i Østfold.
Pilotbøndene startet som en gruppe på seks, men er nå blitt til ti utvalgte produsenter med ulike forutsetninger. De er valgt med tanke på å sikre geografisk spredning, dekke ulike produksjoner, bruksstørrelser, arbeidskapasitet, jordtyper, maskiner med mer. De prøver ut metoden og de ulike tiltakene, NLR, region Østlandet samler inn og deler kompetansen ut videre til resten av næringen.
Dette er pilotbøndene:
Les mer om hver enkelt pilotbonde her.
Lars Skjennum fra Skjennum gård i Maura, Nannestad. Har 500 daa med konvensjonell grasproduksjon til oppfôring av okser. Driver pløyefritt og med faste kjørespor i enga. Ønsker å finne metoder for fornying av eng uten jordarbeiding.
Jørgen Thorshov fra Thorshov gård i Enebakk. Driver om lag 2400 daa med konvensjonelle korn- og proteinvekster, samt grovfôr som blir brukt til å fôre gårdens ammekubesetning. Har drevet med redusert jordarbeiding, direktesåing, samt fangvekster i noen år. Driver også noe entreprenørvirksomhet innenfor jordbruket.
Erland Lundeby driver rundt 2000 daa i Råde og omheng. Dyrker korn- og proteinvekster, samt dyrket mye fangvekster de siste årene. Har i tillegg entreprenørvirksomhet med direktesåing, sprøyting, gjødsling og tresking på om lag 5000daa/år. Eget areal drives med fastekjørespor, og har også bygd egne såmaskiner og annet utstyr for fangvekstetablering eller stell av kantsoner.
Jørgen Skjelin fra Solberg gård, Skjeberg, er deltidsbonde med full jobb utenfor gården. Driver 325 daa med produksjon av korn og proteinvekster. De siste årene har han tatt i bruk både vår- og høstsådde fangvekster, og gått over til KA rett fra tradisjonell jordarbeiding.
Lars Jørstad Nordbye fra Søndre Haneborg i Aurskog. Driver 800 daa med korn- og proteinvekster, og er godt i gang med dyrking etter KA-metoden. Har startet opp med en liten besetning av sau for å kunne nyttiggjøre seg av fordelen med å ha eng og beitedyr i vekstskiftet.
Jens Martin Stenrød fra Skjelin Nordre gård i Fredrikstad. Driver om lag 1000 daa konvensjonelt og økologisk med korn og proteinvekster, samt formeringsbesetning for gris. Har hovedsakelig drevet tradisjonell planteproduksjon med pløying og maskiner tilpasset dette, men er i gang med å redusere jordarbeidingen ved å harve/direkteså istedenfor å pløye, samt innføre fangvekster og mer variert vekstskifte.
Johan Bjørneby fra Dyster gård i Ås. Driver i underkant av 1800 daa med korn, frø, gras- og proteinvekster. Har produksjon av ammeku og utegris med tilhørende beiter. Mye erfaring med ulike jordarbeidings- strategier og vårsådde fangvekster.
Knut Arne og Kristian Huseby fra Kjølstad gård i Ski, overtok drifta i 2022. Driver 4400 daa med korn og proteinvekster. Drevet pløyefritt på store deler av arealet over 20 år, og har de senere årene dyrket mye høstsådde fangvekster. Benytter både Strip- till og direktesåing til sin produksjon.
Hallvard Olai Berg fra Berg gård i Kjeller. Har i overkant 800 daa korn i tillegg til om lag 200 daa med grovfôr og beite til ammekubesetningen. Har drevet med redusert jordarbeiding i flere år, og brukt fangvekster aktivt de siste årene. Kjørte første sesong med direktesåmaskin i 2019.
Dave Eggum fra Eggum i Vormsund. Driver med kornproduksjon samt proteinvekster på 1400 daa. Har også 100 daa med grasproduksjon. Har drevet etter KA- prinsippene på arealer i god hevd de siste årene. Samt arealer med planerte raviner hvor han er i gang med omleggingen til KA-drift.
Pilotbønder og rådgivere i prosjektet
Disse prosjektene arbeider vi med nå:
Les mer om dagens prosjekter (2024)
Grobunn- Her skal kunnskap gro (2024- 2026)
Finansiert av Landbruksdirektoratet via Klima og miljøprogrammet. Prosjektleder: Else Villadsen
Direktesåing av vårbygg (2024)
Finansiert av Fylkeskommunen Østfold gjennom Tilskudd til regionale tilretteleggingstiltak i landbruket. Prosjektleder: Fredrik Klaseie
NitroWhen?- Opptak av N i vårkorn etter fangvekster (2024).
Finansiert av Statsforvalteren Viken og Klima og miljøprogrammet. Prosjektleder: Michel Aamold
Karbon Agro- fremtidsbonden (2023)
Finansiert av Fylkeskommunen i Viken gjennom Tilskudd til regionale tilretteleggingstiltak i landbruket. Prosjektleder: Else Villadsen
Karbon Agro- økt kompetanse og formidling. (2023)
Finansiert av Viken Fylkeskommune gjennom Tilskudd til innovativt arbeid med jordhelse og karbonbinding. Prosjektleder: Maren Holthe
Grønt året rundt.
Finansiert av Viken Fylkeskommune gjennom Tilskudd til innovativt arbeid med jordhelse og karbonbinding. Prosjektleder: Else Villadsen
Rapsteknikk (2023- 2024)
Finansiert av Fylkeskommunen i Viken gjennom Tilskudd til regionale tilretteleggingstiltak i landbruket. Prosjektleder: Rolf Einar Kordal
Direktesåmaskin- veileder (2023- 2024)
Finansiert av Fylkeskommunen i Viken gjennom Rekruttering og kompetanseheving i landbruket. Prosjektleder: Rolf Einar Kordal
Fangvekster- sikre jevn og god etablering ved bruk av sentrifugalspreder (2023)
Finansiert av Statsforvalteren i Viken gjennom Klima- og miljøprogrammet Oslo og Viken. Prosjektleder: Rolf Einar Kordal
Opptak av nitrogen i vårkorn året etter fangvekster. (2023)
Finansiert av Statsforvalteren i Viken gjennom Klima- og miljøprogrammet Oslo og Viken. Prosjektleder: Fredrik Klaseie
