Skal fotosyntesefabrikken levere er bonden nødt til å vite hvilke kriterier maskinene har for å arbeide, og ikke minst velge rett maskin på rett sted og tid. Eller forklart uten metaforer, vi må kjenne til dyrkningsteknikken som kreves for å oppnå ønsket resultat fra fangvekstene som dyrkes. I utviklingen av dyrkningsteknikk for fangvekster dukker det stadig opp problemstillinger det er behov for å samle kunnskap om. Etableringsmetoder- og tidspunkter samt ulike halmstrategier har sett ut til å være suksessfaktorer for fotosyntesefabrikken, men hvor viktig er det egentlig?
Arbeidsbeskrivelsen
Fangvekster er en viktig del av driftssystemet KarbonAgro, og en av de tre grunnprinsippene. Å lykkes med dyrkingen er derfor et kriteria for å få til de to andre prinsippene minimal jordarbeiding og mangfoldig vekstskifte. Demonstrasjonsfeltene, som gjennom prosjektet Karbon Agro ble anlagt fire steder høsten 2020, hadde fokus på etableringstidspunkter, metoder og halmhåndtering. Feltene var fordelt fra i Østfold og Akershus hos feltverter som anla dem i stor skala. Alle steder ble det satt igjen ruter med ulik stubbhøyde, og i tillegg ble to av feltene anlagt med en målsetning om å se effektene av halmfjerning. I tre av de fire feltene er det registrert plantehøyder, høstet biomasseprøver og gjort mineralanalyser. Det fjerde feltet ble det kun gjort observasjoner i. Arealet til felt 1 ble tilsådd med hvitkløver på våren, men de var sparsommelig etablert frem til tresking. Ved etablering av feltet ble det brukt Strand 62 som inneholder oljereddik, honningurt og blodkløver samt vintervikker som er overvintrende. Viftespredningen skjedde tett opp mot tresking fordi arealet også skulle halmstrigles rett etter høsting. Striglingen var en del av utprøvingen, og ble gjort med en ringtrommel påmontert justerbare fjærende tinder i forkant. Ekvipasjen kjørte diagonalt med høsteretningen for å fordele samt legge halmen ned på bakken. Det ble også direktesådd noen ruter i ulik stubbhøyde med og uten strigling. Felt 2 og 3 ble etablert med Strand 61 som inneholder oljereddik, honningurt og sommervikker. Felt 3 blandet samtidig inn noen kilo havre, og det ble kun viftespredd i dette feltet. Her ble det studert hvordan fjerning av halmen påvirker etableringen til fangvekstene.
Effektivitet og arbeidsmiljø
Er økt tilførsel av organisk materiale og næringsforvaltning viktigst? Da må en sørge for lange og mange nok arbeidsdager i fabrikken. Basert på samlet resultat fra feltene (tabell 1) viser det seg at tidspunktet for etablering er viktigst når du dyrker fangvekster. Legg spesielt merke til forskjellen i felt 1 hvor det kun er fem dager mellom etableringstidspunktene, og det likevel har gitt en betydelig forskjell i avling. Det er fem effektive arbeidsdager! Samtidig ser vi at det totale næringsopptaket fra avlingen følger avlingsnivået som er en effekt av tidlig etablering (tabell 2). Det er både tatt opp og produsert betydelige mengder næring som kan komme til gode når planterestene brytes ned. Hvor mye som vil være tilgjengelig avhenger derimot også av vinteren.
Halmstrigling ser ut til å være viktigst på arealer med lettere jord hvor fordelingen av halm kan bedre spireråmen. Likevel er den helt avgjørende for etablering om halmen er blitt dårlig fordelt bak treskeren og det ligger igjen i hauger. Fangvekstene i disse to feltene bar ikke noe preg av å ha blitt håndtert med både rundballepresse samt overkjøringer etter samling av baller. Noen uker etter høsting var det mulig å se påvirkning på fangvekstene i det ene feltet der halmen var fjernet og kornet var stubbet veldig lavt (<10 cm). Effekten var derimot kortvarig, og forskjellen jevnet seg kjapt ut. Det kan derfor se ut til at de tåler et litt tøft arbeidsmiljø bedre enn forventet tidlig i utviklingen. Skal fangvekstene ha nok drivstoff trenger de det sollyset de kan få til fotosyntesen, og høy stubb vil kunne slippe inn mindre lys enn lav. De viste derimot ingen tydelige preferanser på stubbhøyde. Det var likevel enkelte arter som responderte på noe høyere stubb (>30 cm), spesielt vikkene. De er klatreplanter som gjerne vil ha noe å vokse i. En kunne også se at oljereddikene fikk høyere planter der det var lengre stubb, og en tendens til å utvikle generativ fase tidligere. Rotutviklingen blir størst dersom de holder seg i vegetativ fase lengst mulig, og vi ønsker derfor ikke at de setter blomster. Rutene med lav stubb gav i noen tilfeller høyere avling fordi det var større innslag av alle artene, og spesielt i felt 1 hvor det var med mye kløver. Etableringsmetode viser først og fremst at tidspunktet for etableringen påvirkes. En mister flere dager med potensiell vekst. Det kan også gi noe mer intern konkurranse mellom fangvekstene fordi såmengden fordeles konsentrert i såradene. Likevel sikrer det frøene god spireråme når de sås, er mindre avhengig av halmstrigling og fordeler frøene jevnt i hele såbredden.
Arbeidstid er viktigere enn arbeidsforhold
At sommerferien vil kunne bli berørt for å få godt etablerte fangvekster var som forventet. Det er noe vi har hørt fra danske kolleger i flere år; en dag med vekst i august er som en uke i september. Fangvekstene trenger tydelig alle de arbeidsdagene de kan få om høsten, og arbeidstiden ser ut til å være viktigst for veksten. Det var derimot mer uventet at de ikke er like opptatt av arbeidsforholdene de står i. Vi hadde ventet at utslagene på ulik stubbehøyde ville vært tydeligere, noe det kanskje ville blitt i en høst med mindre sol enn dette året. Samtidig har fjerning av halm har vært et usikkerhetsmoment, som kan vise seg å ha vært en unødvendig bekymring. Dyrkningsteknikken for fangvekster er likevel ikke ferdig kartlagt etter dette året, og arbeidet fortsetter for å kunne finjustere fotosyntesefabrikken.
