Fenget av fangvekster

I regi av NLR Øst ble det fylt en buss for å reise gjennom det «grønne landet». I hovedsak var det bønder fra Østfold og Akershus som hadde meldt seg på, men også noen fra Buskerud, Vestfold, Hedmark og Trøndelag var med. I litt over to dager summet det jevnt og engasjert om vekstskifter, harvetinder, ulike fangvekster, karbonbinding, røtter og såmaskiner for å bare nevne noe. Reisen begynte med en sosial båttur fra Oslo til Frederikshavn, for så å fortsette med gårdsbesøk i Jerslev og Brædstrup dagen etter, siste dag ble brukt på jordene hos Søren Ilsøe i Fjenneslev.

6000 dekar (u)rørt jord

En liten time sør for Frederikshavn ligger Brønderslev kommune i husdyrområdet Jerslev. Blant nyslåtte raigrasenger, etablerte høstkornåkre og fangvekster var det grønt så langt øyet kunne se på vei til første gårdsbesøk. Søren Havgaard Christensen møtte oss på ett av sine to gårdsbruk, hvor han nå driver 6000 dekar kun med litt hjelp av familie. Hovedårsaken til at han klarer det, er hans overgang til ingen jordarbeiding og direktesåing med en maskin fra engelske Weaving.

– Ta sjansen på et lite tap for å oppnå større utbytter på lang sikt, oppmuntrer Søren bestemt.

Han startet opp med ordinær jordarbeiding og pløying, men etter inspirasjon fra en tidligere sjef og kollegaer i England solgte han plogen. De fristet med at direktesåing var lettvint, men at det også fulgte flere positive effekter. I hans tiårige vekstskifte dyrker han vinterbygg, høstraps, høsthvete, havre, høsthvete, vårbygg med raigras gjenlegg, raigras frøeng, hestebønner og høsthvete igjen. Alle årene med høsthvete etablerer han også høstsådde fangvekster. Helst med sin eksaktgjødselspreder eller som i år med såmaskinen.

Satser på lagspill

Etter som han har drevet jordbruket sitt har Søren fått øynene mer opp for samspillet i jorda og hvilke positive effekter han kan få ut av det. Han nevner spesielt symbiosen mellom mykorrhiza-soppen og planterøtter fra blant annet grasvekster. Soppen danner en slags strømpe på de fine planterøttene, og tar opp nitrogen og fosfor plantene kan nyttiggjøre seg av. Den gir også en beskyttelse mot angrep av diverse giftstoffer eller bakterier. Til gjengjeld gir plantene store deler av sin karbohydratproduksjon til soppen via røttene. Problemet med mykorrhiza er at den ikke trives der det jordarbeides, og den samarbeider ikke med alle arter som for eksempel korsblomstra vekster. Søren er derfor opptatt av å ha vekster i rotasjonen som opprettholder symbiosen. Etter han solgte plogen og lot både planterøtter og jordliv gjøre mye av jobben for seg opplever han å ha bedre tid i onnene. Han skal bare gjennomføre én operasjon for å få etablert sine vekster og kan derfor vente på riktig laglighet. Søren ønsker å oppnå en jord hvor han kan tilføre mindre og mindre gjødsel ved etablering, men likevel høste de samme gode avlingene.

– Det kommer gjerne en knekk etter 3-4 år uten jordarbeiding, men da gjelder det å leve i trua og fortsette, forteller han og påpeker at det kan ta tid for jorda å stabilisere seg i et nytt system. I tillegg til å prøve ut ulike blandinger med fangvekster for Foreningen for Redusert jordarbeiding i Danmark (FrDk) er han også en av deltagerne i Carbon Farm-prosjektet (se faktaboks), og det er anlagt 16 parseller hvor utvikling og utprøvning av bæredyktige dyrkningssystemer skal testes over år. Men selv om han er aktiv i flere forskningsprosjekter må det samtidig presiseres at Søren er av en type som ikke trenger masse dokumentasjon for å prøve eller tro på ting.

– Jeg kan ikke forklare hvorfor jeg har fått så gode avlinger sammenlignet med mine naboer i år, men jeg har fått det, sier Søren Christensen.

Jysk småbruk

Lenger sør i Danmark, et sted mellom Århus og Kolding finner du Brædstrup og Carbon Farm-deltager Anders Lund. I et landskap hvor det stadig ble lenger mellom grasmarkene og det hyppigere dukket opp gule stubbåkere ble vi tatt imot av en ivrig økolog ute på et blomstrende jorde. Anders Lund driver planteproduksjon på om lag 800 daa på generasjonsgården, og den har han drevet økologisk siden 90-tallet.

– Da min bestefar drev, ble gården ansett som svært stor her i området. Da min far drev var den stor, og nå er den liten. Det interessante er at vi alle har drevet akkurat det samme arealet, forteller Anders.

Modig økolog

Da han hadde drevet økologisk noen år opplevde han et stadig økende ugraspress, som ikke lot seg håndtere av bare plogen. Derfor bygde han om såmaskinen sin til å så med en radavstand på 35 cm, for å kunne benytte seg av radrensing underveis i vekstsesongen. Dette gav positive resultater, helt fram til han kutta ut plogen i 2016. Hans interesse for jordliv og biologi fikk ham nysgjerrig på hvordan han kan drive pløyefritt økologisk. Anders ønsket å øke det biologiske jordlivet, og ble derfor oppmerksom på CA-metoden som hevder jordlivet kun kan styrkes ved å ha fokus på redusert jordarbeiding og et sunt vekstskifte med fangvekster samtidig. Han lagde derfor forsøksfelt av hele gården, og har ikke pløyd de siste to årene.

– Første året uten plog var en katastrofe, og jeg oppformerte mengder med både kveke og tistel, forteller han.

– 2017 var et kaldt og vått år, og jeg fikk verken radrenset ugraset godt nok eller etablert en tett fangvekstbestand utover høsten, tilføyer Anders lettere oppgitt.

2018 ble derimot ikke noe enklere år å utforske nye metoder, og jordene består nå delvis av ugras og fangvekster. For å drive pløyefritt har han endret vekstskiftet til å kun bestå av vårsådde vekster som havre, Ølandshvete, erter + bygg og hestebønner. Samtidig har han erfart at nøkkelen til pløyefri drift økologisk er ettårige fangvekster. De dekker kjapt mellom såradene og holder jorda dekt utover høsten, men dør ut gjennom vinteren uten behov for en mekanisk vekstavslutning. De bidrar samtidig til å etablere en bedre jordstruktur for hovedvekstene. Likevel har han oppformert så mye problemugras etter den dårlige starten at han ser seg nødt til å tilbakestille arealet ved å vårpløye før neste sesong. Anders er derimot ingen pessimist og sier han ser fram imot nye muligheter til suksess i årene som kommer, mens han engasjert viser frem årets fangvekster av restefrø.

Grønne marker, sterke røtter

Siste stopp på programmet var en konferanse om sunn jord for fremtiden hos en stor inspirasjonskilde og dyktig gårdbruker, Søren Ilsøe på Knudstupgård. Han er en av feltvertene til prosjektet GMSR (se faktaboks) i tillegg til å være rådgiver i Agrovi, og har drevet gården sin etter CA-prinsippene i åtte år. Denne dagen satte prosjektet fokus på Conservation Agriculture, fangvekster og samdyrking med programposter både ute på jordene og inne i låven. Ute på markene ble de til sammen 200 deltagerne delt i grupper og fulgt til ulike spennende poster som bestod av blant annet samdyrking i høstraps, fangvekster som ugrasbekjempelse, graveprøver, meitemarktelling og direktesåingsmaskinene fra Weaving og Dale Drill.

Etter noen timer ute i det danskene kalte frisk vind fortsatte konferansen inne med både økonomiske betraktninger, foreløpige forsøksresultater og vurderinger rundt tinder eller skiveskjær på redskapen. Sist på programmet holdt engelskmannen David Waltson som driver CA på 9000 mål et inspirasjonsforedrag. Etter å ha studert avlingsnivå til ulike typer jord fant han stadig igjen en fellesnevner for alle de høytytende skiftene. God jordfruktbarhet. Han gikk derfor i gang med en omfattende omlegging til CA på sin hjemgård blant annet ved å benytte seg av beitedyr og eng noen år. Med gjenkjennbare skildringer og humørfylte betraktninger var det lett å la seg begeistre av hans budskap.

– Vi bruker mer og mer penger på å produsere mindre og mindre mat. Bedre jordfruktbarhet snur den trenden, avsluttet David.

Undertegnende vil bruke for mye spalteplass om alt det interessante som ble fortalt underveis i konferansen. Er du spesielt interessert i temaet anbefales du derfor til å undersøke nettsidene til prosjektene der det stadig deles nyttig informasjon.