Tiltaket har frem til nå vært sett mest på som et tiltak mot avrenning av næringsstoffer, ved at fangvekstene tar opp og binder overskuddsnæring etter kornet. De siste årene har det oppstått en ny interesse for fangvekster, hvor fangvekstenes evne til karbonbinding og jordforbedring har fått mer vekt. I rapporten Fangvekstens økosystemtjenester, gitt ut av NIBIO i 2019, er karbonbinding vurdert til 32 kg karbon/ dekar årlig ved bruk av flerårig raigras.
I tillegg til karbonfangst er forbedret jordstruktur, aggregatstabilitet, porevolum og redusert jordtetthet av stor verdi for avlinger og innsats i korndyrkingen.
Måten en etablerer fangvekster på må bestemmes ut ifra formålet med veksten og hvilke muligheter og begrensninger vekstene, jord, og klima setter. Generelt kan vi si at sannsynligheten for å en godt utviklet bestand av fangvekster er større jo tidligere de blir sådd. Samtidig vil såing senere i sesongen redusere faren for avlingstap for hovedveksten.
Underkultur fra våren
I økologisk kornproduksjon er underkultur av gras og hvitkløver mye brukt. Frøene såes enten samtidig med kornet eller sammen med ugrasharving. Dette er en nokså sikker etableringsmetode og kløveren bidrar med verdifullt nitrogen til neste års vekstsesong. Underkulturen er også nyttig ved at den konkurrerer ut mye av ugraset. I konvensjonell kornproduksjon er denne metoden lite brukt. Det skyldes dels at man er mindre avhengig av nitrogenet som kløveren produserer, og at fordelene ikke veies opp av avlingstapet fangveksten potensielt kan medføre. Det er dessuten nokså begrenset med ugrasmidler en kan bruke uten å skade kløveren. Med det nye fokuset på karbonbinding og ønsket om plantedekke hele året, kan en vårsådd underkultur likevel være aktuelt. Fortrinnsvis på arealer med lite ugraspress, eller ved direktesåing hvor ugraset i mindre grad stimuleres til å spire. For å redusere konkurransen fra underkulturen kan kornet få noen ukers forsprang. Såmetoden kan være frøagreggat påmontert ugrasharv eller trommel, eller såmaskin med grasfrøapparat.
Såing i stående åker eller rett etter tresking
Ved å så fangvekstene når det nærmer seg tresking av kornet, unngår man eventuell konkurranse med kornet. Mens vårsådde fangvekster tåler å stå i skyggen av kornet gjennom sommeren, vil man ved såing i stående åker benytte vekster med rask etablering og kraftig vekst. Det er antall døgngrader om høsten som vil være mest begrensende under norske forhold, og dersom ikke fangvekstene rekker å bli tilstrekkelig store, er nytten av vekstene heller ikke stor. Såing etter tresking med nemolding gir sikrere spiring, men er bare aktuelt ved høsting senest i begynnelsen august. Overflatespredde frø trenger fuktighet for å spire, spesielt store frø som erter og korn. Tidlig såing er derfor ingen garanti for tidlig spiring om det tørre forhold.
For såing i stående åker kan en benytte en vanlig sentrifugalspreder med opptil 24 meter spredebredde for frøstørrelser ned til oljereddik og vikker. Men ved stor spredebredde øker også faren for å knuse frøene. Mindre frø, som gras og kløver vil ikke kunne fly så langt. Flere mindre, elektriske viftespredere montert på bom, eller luftassisterte eksaktspredere vil gi jevnere spredning av små/lette frø. Er det fuktige forhold ved såing kan det også være aktuelt å spre jernsulfat mot snegler, da disse kan gjøre stor skade på nyspirte planter.
Faktaark om fangvekster
Aktuelle fangvekster
Vekstene har ulike egenskaper og bør velges ut ifra hvilken nytte en ønsker at de skal gjøre. Grasarter binder mest karbon, korsblomstra vekster har dype røtter som løser opp jord og tar opp mye næring. Vikker, rug og havre vokser raskt og gir mye biomasse. Det anbefales å blande vekster med ulike egenskaper. Samtidig må en påse at det ikke brukes vekster som oppformerer vekstskiftesykdommer. Eksempelvis bør korsblomstra vekster unngås i et omløp med oljevekster og vikker unngås der en dyrker erter.
Bilde t.h.: Daikon oljereddik er en aktuell vekst og kan etablere seg forutsatt at det er fuktig nok. Fotografiet til høgre er tatt 11 dager etter såing. Foto: Arne Nøkland.
Arter og strategier
Tabell 1: viser oversikt over de mest aktuelle artene, muligheter og begrensninger.
Art | Fordeler | Begrensninger |
Flerårig raigras, timotei, hundgras | Sikker etablering, binder mye karbon | Må sås som underkultur om våren. Kan konkurrere ved svak dekkvekst. |
Hvitkløver | Sikker etablering, nitrogenfikserende | Må sås som underkultur om våren. Begrenser muligheten for kjemisk ugrasbekjempelse. |
Oljereddik/Fôrreddik | Dype røtter som henter opp næring fra dypere jordlag. Løser opp jord og drenerer. Utvintrer | Trenger varm høst og næringsoverskudd. Utvintrede planter kan lekke næring. |
Vikker | Nitrogenfikserende og hurigvoksende. Noen typer overvintrer. | Bør ikke brukes i vekstskifte med erter. |
Honningurt | Rask vekst. God plante for pollinerende innsekter. | Dyrt frø. Behøver coating for å viftespres. |
Rug, havre | Rimelig frø, mye biomasse Rug takler sein såing | Mer avhengig av fukt ved overflatespreding. |
Blandinger | Arter med ulike rotsytem- og bladverk kan utnytte mer av jordvolum- og lyset. Artene bidrar med flere egenskaper Gir større sikkerhet for etablering, siden sjansen er stor for at noen arter trives. | Kan være vanskeligere å regulere konkurranse med hovedkulturen. |
Tabell 2: Oversikt over dyrkingsstrategier i korn og hvordan det påvirker karbondynamikken.
Strategi | Hva påvirkes |
Vårkorn med høstpløying | Økt risiko for jorderosjon Avrenningen av næringsstoffer Tap av karbon |
Vårkorn med fangvekst og vårpløying | Beskytter og fanger karbon Fotosyntese sommer, høst og eventuelt tidlig vår Flere typer rotsystemer, N-fiksering |
Høstkorn med jordarbeiding | Fotosyntese høst og tidlig vår Forstyrrelse av jordlivet og tap av karbon ved pløying |
Høstkorn med fangvekst som etableres i høsteåret | Beskytter og fanger karbon Fotosyntese hele året. Flere typer rotsystemer, N-fiksering |
Direktesådd høstkorn | Jorddekke, mindre erosjon og nedbryting, lite forstyrrelse av jordlivet. |