Vi har testet ulik dyrkningsteknikk ved etablering av fangvekster, og feltene er etablert i stor skala i samarbeid med feltvertene. Det er brukt feltvertenes blandinger. De har bestått av oljereddik, vikke, honningurt, og hvor det i blandingen hos Lundeby også er blodkløver og vintervikke.
Feltverter
Det er i begge feltene testet to ulike etableringsmetoder og tidspunkter, stubbehøyder og halmbehandling med halmstrigle. Det er gjort observasjoner i feltet hos Huseby og kun gjort målinger i feltet hos Lundeby.
- Direktesådd i lav stubb
- Direktesådd i høy stubb
- Viftespredd og lav stubb
- Viftespredd og høy stubb
- Striglet/ ustriglet diagonalt over alle behandlinger
Det er tatt ut biomasseprøver av de beste rutene som er blitt analysert for næringsinnhold. De viser at selv med fem dager forskjellig etableringstidspunkt, tar ikke de sådde igjen det tidligst spredde i avling og opptak. Selv når begge tidspunktene anses som tidlige. Viftespredd har gitt høyest avling og hatt et større næringsopptak.
| Næringsinnhold i kg/daa | |||||
| Behandling | Avling kg/daa | N | P | K | S |
| Viftespredd og lav stubb | 282 | 8,7 | 1,2 | 9,4 | 0,8 |
| Direktesådd i lav stubb | 196 | 6,5 | 1,0 | 6,8 | 0,7 |
I feltet hos Lundeby ble det viftespredd tett opp mot tresking fordi arealet også skullehalmstrigles. Dette ble gjort med en ringtrommel påmontert justerbare fjærende tinder i forkant, og kjøreretning diagonalt med høsteretningen. Det ble sådd underkultur avhvitkløver på våren, men etableringen var begrenset før tresking. Plantene etablerte seg derimot godt etter tresking og dannet litt avhengig av behandling i feltet, et godt bunndekke.
Høy stubb (30 cm) har gitt høyere plantehøyde, og det er tydelig at det presser veksten til fangvekstene oppover. Dette samsvarer med observasjonene i feltet hos Huseby. Under biomassemålinger ble det derimot vist at rutene med lav stubb (12–15 cm) ga mer biomasse blant annet fordi kløveret var bedre etablert.
Halmstrigling har hatt effekt på etableringen, men med tydeligst virkning på etablering i områder med lettere jord. Strigla fordeler og legger halmen ned mot bakken som også kan ha en betydning for bevaring av spireråmen. På stivere jord var denne virkningen liten, og her har fordelingen av eventuelle opphopninger av halm vært viktigst. Effekten fra fordelingen av halmen var godt tydelig hos Huseby. Vi kunne ikke se noen negativ innvirkning på fangvekstene der det var striglet, men det var mindre kløver og vikker i de ustrigla rutene med høy stubb.
Denne fagartikkelen er en del av aktuelle utdrag fra forsøksmeldinga for 2020, og er følgelig basert på forsøksresultater fra samme år.
