Jorda di er et resultat av geologien der du bor. Opprinnelsen til de mineralske partiklene, og hvordan de er fraktet ditt setter stort preg på jorda, og dette har du ingen mulighet til å påvirke. Moldinnoldet bygges opp med plantevekst og jordliv, og den eldste dyrka jorda er den beste!
Det organiske materialet i jorda har mange oppgaver. Det er mat til jordlivet, næring til plantene, holder på vatn og næring, renser jord osv. Spesielt viktig er sammenhengen mellom moldinnholdet og økt aggregatstabilitet, dvs at de fine gryna – aggregatene – som gjør jord porøs, blir sterkere og tåler bedre ytre påvirkning. Spesielt på sand og silt har dette stor betydning for jordstrukturen.
Det er stor forskjell i hvordan ulike jordarter tåler jordarbeiding. Siltig lettleire i Vestfold med lågt mold- innhold tåler lite, mens morenejorda enkelte steder på
Hedmarken – som også er siltig lettleire – tåler mye. Det skyldes nok mer allsidig partikkelstruktur, men også et høgere moldinnhold. Mye av molda i Hedmarksjord stammer faktisk fra tidsepoken kambrium som var for ca 500 millioner år siden. Dette har gjort jorda spesielt fruktbar.
Molda reduseres
Hovedårsak til redusert moldinnhold i korndistriktene er at det dyrkes mindre eng. Stor grad av spesialisering på dyrking av planter som legger igjen lite planterester, og som samtidig krever intensiv jordarbeiding, tærer på moldinnholdet.
I Møystadforsøkene, det nå 101 år gamle forsøket på fet fin Hedemarksjord utenfor Hamar, er det i snitt 7,9 tonn karbon pr daa i matjordsjiktet (0-20 cm). Moldinnholdet varierer fra 2,5 prosent på ruter gjødsla med mineralgjødsel, og 3 prosent der rutene er gjødsla med husdyrmøkk. Vekstskiftet er 7 årig, og har alle 4 år med korn, og 3 år med eng. Feltet har ikke blitt pløyd siden 1985.
Enga er åkerens mor
Ei eng produserer mye biomasse sammenligna med mange andre vekster, samtidig som den kan ha ulike plantearter. Mye røtter og roteksudater gir mat til mange jor- dorganismer, som bedrer jordaggregatene. Viktigst med tanke på å legge igjen planterester, er at veksten i enga starter når snittemperaturen er over 4 grader, og slutter når snittemperaturen er lågere enn 4 grader. Så tidlig på våren er det fortsatt for vått til å så korn, og når kornet er sådd, tar det fortsatt noen uker før kornplantene er i god vekst og kan gi viktige sukkerholdige roteksudater tilbake til jorda. Er det igjen veksttid etter høsting, kan fangvekster forlenge tida med plantevekst, hvilket er et viktig jordforbedrende tiltak.
ALLE langvarige forsøk viser altså at eng og møkk, er det eneste som kan opprettholde moldinnholdet i jorda. Om du sår enga som gjenlegg i korn/grønnfôr, og høster fôr ett år eller to – har jorda faktisk ligget utforstyrra ei stund. Du har dermed gjort mye for avlingspotensialet, konkurrert vekk mye ugras, gitt gode forhold for jordlivet, gjort jorda mer robust osv. Trenger du ikke fôret, må du finne deg en samarbeidspartner som gjør det. Så enkelt – likevel så vanskelig.
Så er det nå en gang slik at det er ikke gjort på en, to, tre å øke moldinnholdet. Det økes ikke fra en sesong til en annen, fordi om du har hatt på møkk eller hatt en fangvekst. Videre er det fryktelig vanskelig å bygge mold på sand og silt. På leirpartiklene er det drøssevis med ladede festepunkter – nesten som magneter – som gjør at de store organiske molekylene som har enda fler ladede endepunkter, og sammen blir de nærmest ett.
I dur...
Du skal ikke ut å dure på jordet med traktor og redskap i tide og utide. Først og fremst skal jorda være lagelig, så du ikke komprimerer jorda mer enn nødvendig. All jordarbeiding må ha som mål å lage et godt så- og plantebed, men ingen jordarbeiding er strukturfremmende. Forsøk med jordarbeiding utført av gode, norske forskere, har vist at aggregatstabiliteten bedres overraskende fort når jorda ikke pløyes. Dette er positivt med tanke på for eksempel hardt regn, som gjør at svake aggregater løses opp og flyter utover og danner ei skorpe.
Sterke aggregater tåler litt mer juling, og vannet infiltrerer nedover i jorda. Vann har utrolige krefter. Vann er jo det beste løsningsmiddelet vi har, samt at kraften fra tusenvis av dråper som falleri løpet av et år i sum er stor.
Forskere i inn- og utland er enig om at plogen ikke er årsak til den reduserte moldinnholdet i jorda som vi ser i kornsdistriktene. Imidlertid blir molda fordelt i hele ploglaget og fortynnes. Hovedårsak til redusert moldinnhold er først og fremst mindre eng i vekstskiftet enn tidligere.
Tidspunktet for pløying har større betydning, samt alt det andre man ofte gjør. I systemforsøkene på Apelsvoll, skårer driftssystemet med årlig høstpløying dårligst både når det gjelder mold og aggregatstabilitet.
Plogen – nødvendig i økologisk landbruk
I sum gjør nok plogen fortsatt mer nytte enn skade. Den løser jorda, begraver rotugras, molder ned planterester som gjør for eksempel at ugrasharva og radrenseren går bedre. Plogen molder også ned møkk, slik at det blir mindre nitrogentap.
Ønsker man ei avling for å få ei noenlunde bunnlinje – må det pløyes i økologisk produksjon. Det er utopi å tro noe anna. Landbruk er kompromiss. For å redusere ugras for å få avling, må du gjøre noe uheldig for jorda. I konvensjonelt landbruk har direktesåing av korn svært mange fordeler på jorda, men forutsetter bruk av glyfosat. Direktesåing er derfor uaktuelt i økologisk landbruk. Ugras skal sjølsagt ikke stå ubekjempa etter høsting. Man kan ikke legge siloplast få et jorde på 50 daa for å drepe rotugras. Det må bekjempes med konkurranse med andre vekster og mekanisk med stubbharv og plog. Er det mye rotugras, er stubbharving og pløying bestealternativ, men om du er flink til å bruke bladrike sorter, tilstrekkelig gjødsel, bruk av underkultur, pussing med beitepusser osv, kan du kanskje redusere på intensiviteten av jordarbeidinga.
Venter du med jordarbeidinga til våren, er det i alle fall kortere tid jorda ligger svart, og forhåpentligsvis vil noe av jordlivet reetablere seg raskere.
Frøugras må bekjempes med konkurranse og dirkete tiltak som radrensing og ugrasharving. Med tanke på frøugras er pløying faktisk litt uheldig, ved at det moldes ned, og ligg nærmest konservert nede i bakken, og strutter av livsslyst når det pløyes opp igjen. De dirkete tiltaka må derfor følges nøye opp.
Jordlivet
Pløying i seg sjøl er altså ikke det verste med tanke på det totale moldinnholdet, men fortynninga gjør jorda mindre robust for slagregn og eventuelt erosjon. I systemforsøkene på Apelsvoll, med ulike vekstskifter og måling av avrennning av næringstoffer – har vekstskiftet som har hatt høstpløying hvert år i drøye 30 år, minst mold og dårligst aggregatstabilitet. Dette forklares sannsynligvis med kortere tid med plantevekst, samt at pløying snur også opp ned på jordlivet. Høstpløying er spesielt ille for meitemarken, da den pløyes opp når den har gravd seg ned for å gå i dvale. De små, viktige jorddyra, spretthalene, som står for nedbryting av organisk materiale har ulik kroppsbygning og farge. De smale, lyse lever nede i jorda – de tjukke, grå i overflata. Når jorda snus med plogen, er det sannsynlig at mange blir borte, og nedbrytinga av planterester reduseres. Sannsynligvis vil andre organismer også blir forstyrra.
Mindre dur kan gi mer mold
Desto kraftigere du bearbeider jorda di, desto mer jord utsettes for luft, og nedbrytinga av mold blir et faktum. Kanskje like viktig som nedbryting av mold, er at aggregatene slås i fillebiter, og jorda blir kompakt, den blir for tett for mange jordorganismer, og jorda kan erodere lettere. For kulturer som f.eks. potet og gulrot er hard jordarbeiding et nødvendig onde, og det er viktig at du gjør gode tiltak åra før og etter.
Vekstskiftet
Et mest mulig allsidig vekstskifte gjør at du varierer på jordarbeidinga, tidspunkt for jordarbeiding, og ikke minst – det legges igjen forskjellige slag og mengder planterester. Vi vet fra langvarige forsøk på Ås, at radkulturer tærer mest på jordas moldinnhold. En ting er kraftig jordarbeiding, men også at det legges igjen lite planterester. Grunnet svært strenge krav til utsjående på potet og gulrot, bearbeides jorda svært intensivt på steinrik jord. I potet- og gulrotdyrkinga, løftes matjorda opp ved eventuell stenstrenglegging og opptak. I tillegg utbrett bruk av bedfres i grønnsaker for å få gode og jamne såbed. Det meste av jorda utsettes altså for luft, og molda brytes ned. Men bedfresen gjør at radrenseren fungerer bedre mot ugraset, så aldri så galt at det ikke er godt for noe. Vi vil jo ha potet og grønnsaker, så løsningen er å gjøre jorda mest mulig robust åra før og etter radkulturene. Og det er å dyrke vekster med godt rotsystem og som legger igjen mye planterester. Det aller beste er noen år med eng, eventuelt fangvekster dersom det er tid igjen av vekstsesongen. Møkk er også bra. Flere grønnsaksprodusenter har også starta med kompostering for å bedre jorda si. Den sterke spesialiseringa som har vært de siste 10 åra er uheldig for jord og miljø.
Karbon til bondens beste
I prosjektet «Karbon til bondens beste» (utført av NORSØK, NMBU og NLR), fant vi mye spennende! Mange ulike jordparametere ble analysert på garder i Surnadal og Solør, med og uten eng i vekstskiftet. Moldinnholdet og jordstrukturen var noen av målingene. Jorda i disse områdene er næringsfattig sand og silt. Det er svært vanskelig å bygge mold på slike jordarter, da opprinnelsen ofte er kvarts, som har få bindingsplasser for det både mold, vatn og næring. Et av gardsbruka i Solør svartbrakka året før registreringen på grunn av ugras. Parameterne på mold var minst like bra som på de andre gardene, men jorda var klappa sammen, og gav dårlig skår på struktur både visuelt og med noen av målingene. Det var færre aggregater i størrelsen 2-6 mm, hvilket kan relateres til svartbrakkinga. Aggregater i denne størrelsen, er spesielt gunstige i landbruket. Når ugraset tar overhand i økologisk produksjon, bør svartbrakking være absolutt siste alternativ. Så hel- ler noe som kan pusses og slåes ofte, slik som for eksempel raigras og kvitkløver.
På en av de andre gardene, hadde det ene skiftet i prosjektet, vært langvarig eng/beite til storfe for inntil ca 15 år siden. Her var moldinnholdet høgt, men den lett nedbrytbare andelen av organisk materiale var låg. Jordstrukturen fikk heller ikke spesielt godt skår. En tredje gard, ble lagt om til økologisk for drøye 20 år siden, med ca 50 % eng i vekstskiftet – hadde (fortsatt) lågt moldinnhold, men mange andre parametre var svært positive. Dette viser at det tar lang tid før du kan sjå endringer i moldinnholdet på jordprøvene, men at moldinnholdet ikke nødvendigvis sier så mye om jorda sine dyrkingsegenskaper og jordhelse. Hva du gjør og ikke gjør, har størst betydning for jordhelsa.
Plantevekst er tingen!
Plantevekst er det beste for jorda. Og helst da planter med mest mulig røtter. Ei frodig engrappeng er gull verd som sauebeite, og den er så tett at jorda vil holde seg på jordet ved mye nedbør. Engrappen har imidlertid bare overflatiske røtter, så når du graver i ei slik eng, blir man litt forundra over hvor lite røtter og aggregater det er i jorda. Engrapp anbefales på det høgeste der enga skal brukes som beite, men fornying bør vurderes når engrappen står igjen alene.
Igjen er det viktig å huske hva slags jordart du har. Som tidligere nevnt er det vanskelig å bygge mold på sand og silt, og aggregatstaniliteten er uansett svak, sammenligna med leirholdig jord. Her er plantevekst enda viktigere for at jorda skal være porøs, og at vannet ved snøsmelting og nedbør skal renne nedover i jorda og ikke forsvinne som overflatevatn. Jordaggragter synes stort sett bare rundt ei levende planterot på slik jord.
Mold og vannhusholdning
Vekstsesongen 2023 viste mange ytterpunkter på Østlandet. Den starta kald, så ble det fryktelig tørt, og når regnet endelig kom, vardet det i to måneder. Kan jordas moldinnhold ha fordeler under slike forutsetninger?
Moldrik jord holder bedre på vatn enn moldfattig jord. Molda øker jordas samlede overflate, og har mange kriker og kroker som gjør att vannmolekylene festes. Ei jord som får økt moldinnholdet fra 3 til 5 % kan inneholde 15 mm mer plantetilgjengelig vatn i matjordlaget. Og siden jorda blir mer porøs med mold, kan planterøttene lettere søke nedover for å finne vatn.
Hva er så fordelen med mye mold når det har regna altfor mye? Økt moldinnhold øker jordas porøsitet. Molda er med på å øke jordas aggregatstabilitet, dvs styrken til å holde enkeltjordpartikler sammen til fine små gryn. Dette betyr at vatn kan renne lettere mellom aggregatene nedover i jorda, og mindre jord flyter utover og lager skorpe.
Det er viktig å huske på at ekstrem tørke og ekstrem nedbør, legger du knapt nok merke til noe av dette. Fordamping av vatn fra fri vannoverflate en varm sommerdag med litt vind, er 4-6 mm pr døgn, så 15 mm vatn brukes jo opp relativt raskt når det blir for varmt, men de få dagene kan bety mye for avlinga di lell.
Fra dur til mold
Som sagt tar det lang tid å endre moldinnholdet, men vi kan ikke gi opp. Skal vi dyrke mat, må vi ta vare på jorda. Det er utopisk å slutte med jordarbeiding – mange kulturplanter krever det. Greier vi å få til mer allsidige vekstskifter, kan vi gjøre jordarbeidinga mindre intensivt. Om vi kan sørge for plantevekst lengre del av vekstsesongen, er det også veldig bra for jord og jordliv. Da kan kanskje et bedrøvelig moldinnhold straks gi litt lystigere toner både agronomisk og klimatisk.
