Fangvekster til korn

Et Nibio felt med ulike fangvekster, sådd både våren og et par uker før planlagt tresking, ble anlagt i 2019. Hensikten var å sjå på eventuell jordløsning.

Tabell 1: Arter som ble sådd i forsøket

Vi har ikke fått resultatene fra forsøket enda, så vi greier ikke skille mellom såmengdene av samme arter. Jordløsningseffekten vet vi heller ikke. Etableringen av alle arter og begge såtider var god. Treskinga ble ikke utført før 19.september pga mye nedbør, hvilket førte til minimal vekst av fangveksten. Tidligere tresking hadde gitt bedre resultat. Oljereddiken ble ikke mer enn 10 cm lang. I praksis er det vanskelig å så småfrøaarter i stående åker, og såing av disse etter tresking vil være for sent. De rekker å etablere seg for å starte ny vekst våren etter, men vil ha liten betydning som fangvekst. Åkeren 2019 var ikke spesiell fordig, men med unntak i hjulspor og der vi hadde markert høsteruter, konkurrerte ingen av blandingene mye med avlinga. Mengden sikori kan likevel reduseres noe, og ev blandes med andre arter. En blanding med ca 700 g raigras, og 1-200 g kvitkløver, og 1-200 sikori er aktuelt i økokorn eller der det ikke skal ugrassprøytes om våren (NB! Sjekk mulighet for tilskudd med kun mekanisk ugrasregulering i korn for konvensjonelle produsenter). Feltet skulle ikke pløyes, bare harves på våren. Alle overvintrende arter, fortsette derfor veksten videre, og ble som ugras året etter. I praksis betyr dette at man bør pløye godt, eller bruke glyfosat.

Demofelt – såing av fangvekster før og etter tresking

Vi sådde storruter med ulike arter og blandinger, til ulike tider, i Stange, Sel og Lunner, og Hamar.

Trefelling i åkerkanten ødla feltet på Stange. På Lunner ble det sådd to ulike blandinger 5.aug og 12.sept. Tresking ble utført 14.sept. Vi har erfart at dette er for sent, og ved befaring av feltet i oktober var det heller ikke ei fangvekstplanta å sjå. Det ble i tillegg en del konkurranse av tunrapp og spillkorn der. På Sel ble fangvekstene sådd med sentrifugalspreder 31.juli, men heller ikke her ble det treska før 21.sept. Oljereddiken ble størst, men bare 3-4 cm.

På Blæstad sådde viogså to ulike blandinger i storruter, til to ulike tider. Havre og Strand nr 61 (vikker, oljereddik og honningurt) ble sådd 30.juli, og dagen etter tresking 28.aug. En stygg regnefeil gjorde at vi sådde svært mye pr daa. Seneste såing, i tillegg til tørre forhold er nok uansett ingen suksessfaktor. Erfaringsvis er Strand 61 en god blanding, men feltet viste at havre også fungere. På markdag 9.sept sjekk dato var etableringa av det som ble sådd sist, liten, og det var tvilsomt om dette ville oppnå god nok etablering i forbindelse med tilskuddssøknaden. Ved slike tilfeller må produsenten sjøl be om befaring fra landbrukskontoret, og ev slette søknaden i regionale miljøprogram.

Anbefalinger fangvekster i korn i Innlandet

Forsøk fra tidligere år og i år, demofelt og diskusjon med produsenter gir oss grunnlag til å komme med følgende anbefalinger:

Må såes og treskes i tide!

• Fangvekster i åker som treskes etter midten av august, har mindre sjans for å lykkes.
• Dårlig etablering i forsøk og ute hos produsentene, skyldes sen såing og/eller sen tresking. Problem med etterrenning er en del av grunnene til sen tresking i 2020, men også sortsvalget. Svært tørre forhold i deler av august og september må selvfølgelig ta en del av skylda.

Såing om våren – når kornet har 2-3 bladstadiet:

• Fangvekster sådd litt etter kornet, slik som raigras og kvitkløver gir best etablering, mht fangveksttilskuddet. Blir åkeren tynn, er det selvfølgelig en viss fare for at disse kan konkurrere for mye med kornet.
• Ved stort ugraspress, er såing av fangvekst med ugrasharv når kornet har 2-3 blad mest aktuelt. Flerårig- eller italiensk raigras, ev. timotei/engsvingel er da mest aktuelle. Skal det ugrassprøytes, bruk bare grasart. Skal det ikke ugrasprøytes, kan 100-200 g av kvitkløver og sikori være aktuelt å ha med
• I økologisk produksjon er såing om våren med ugrasharv, litt etter tresking, beste valg. Raigras og kvitkløver er da godt egna arter. Sikori kan også brukes, men om åkeren blir tynn, kan den vekse igjennom åkeren. Grunnet mer fare for ugras er såing i stående åker og etter tresking mer risikabelt. Såing i stående åker vil også kjøre ned åker, og gi avlingstap. (NB! Såtid fangvekst og såtid gjenlegg til fôr/frøeng er ikke det samme. Disse bør såes samtidig med kornet, senest ved første ugraharving.

Såing i stående åker:

• Fungerer bra med de nyeste sentrifugalsprederne, og ved kjøring i sprøytespora. Noen ganger spres ikke alle artene i ei blanding bredt nok.
• Såmetoden forutsetter god ugraskontroll. Vassarve, tunrapp og mye spillkorn kan konkurrere mye med fangveksten.
• Blandinger med oljereddik/fôrreddik, honningurt og vikker spirer bra med denne teknikken. Ikke stubb
• Tresking må utføres innen ca medio august.
• Halmen må kuttes og spres jamt ved tresking, eller fjernes. Høg stubbing, kan gi lite lys ned til fangvekstene. Er de små, stubb lågere

Såing etter tresking

• I 2020 ble det innført tilskudd for såing etter tresking. Siden såpass få i Innlandet lyktes med metoden, er det ikke sikker denne ordningen videreføres. Dette vet vi ikke pr 18.feb, 2021.
• Såing med direktesåmaskin etter tresking, kan fungere i de tidligste områdene. Såtid må ikke være særlig senere enn medio august.
• Såmaskina må takle halm og stubb, og kun lage smale såfurer. «Hairpinning» – dvs at såmaskina presser ned halmstrå i uform, og frøet blir liggende i denne bøyen, gir dårlig jordkontakt og dårlig spiring.
• Stubben bør ikke være for høg, da dette reduserer lysnedgangen til frøet ytterligere.
• Spredning med sentrifugalspreder krever at halmen er fjerna, og fuktigheten må være god. Kanskje bør det tromles over.

Andre tips:

• Ikke la alle potensielle farer - hindre deg i å prøve!
• Satser du på rabsdyrking, bør korsblomstra fangvekster unngås

• Frø er kostbart, men det er ingen grunn til å endre på såmengde anbefalingene til frøfirmaene om god nok etablering er målet. Såing mot slutten av august krever som oftest økt såmengde

• Skal halm fjernes? Noen ganger greier fangvekstene å komme igjennom halmen, andre ganger ikke. Vi antar at dette har med hvordan spireforholda og etableringa har vært. Er fangvekstplantene små ved tresking – kan fjerning av halm, og ev så låg stubbing som man tør, hjelpe fangveksten utover. Forutsatt at det er veksttid igjen! Er fangveksten godt etablert, vil de som oftest greie å vekse igjennom halmen om den spres godt. Med tanke på karbonregnskapet, syns det oppriktig litt dumt å fjerne halm for å slippe fram fangveksten).
• Skal du velge overvintrende blanding eller blanding som fryser ut? For jordkulturen og miljøet er overvintrende arter klart best. Dersom fangvekstene etablerer seg svært godt, kan det bli avrenning av næringsstoffer fra mye død plantemasse. Mye død plantemasse kan gi dårlig opptørking. Dette skjer nok ikke så ofte i Innlandet. Overvintrende arter må pløyes eller sprøytes ned neste vår (etter 1.mars).

• Blir fangveksten ugras? Noen ganger kan fangveksten bli ugras. Dersom det er sådd overvintrende arter, og disse bare harves ned vil de som oftest komme opp igjen og skape problem. God pløying eller nedsprøyting er derfor viktig. Ved pløyefri må utfrysende arter eller glyfosat benyttes. I økologisk produksjon bør pløying være førstevalget, evt utfrysende arter. Har spiringa av fangveksten året før vært dårlig. Ved direktesåing kan da uspirt frø spire året etter, men dette tilhører sjeldenhetene.

Tips til fangvekster i korn.

Sveip for å se hele tabellen.

* Vær obs på at enkelte ugrasmidler kan hemme spiring av enkelte arter også ved såing før og etter tresking. Dette står omtalt i planteverntabeller, og skla prøves i noen NLR-enheter til sommeren.