Det er ikke dermed sagt at biokull ikke funker, men det har nok en helt anna jordforbedringspotensial på andre jordtyper enn i Norge. Man trekker ofte fram begrepet «Terra preta», som på portugisisk betyr svart jord. «Terra Preta» er svart jord som finnes noen steder i Amazonas. Jorda er mer fruktbar enn ellers i området, og dette skyldes innholdet av trekull, bein og dyregjødsel. Tropisk jord er svært gammal jord, og de mineralske jordpartiklene er godt forvitra. Biokullet som er meget stabilt og har stor overflate, har derfor helt klart gitt jorda en rekke positive egenskaper med mer porøsitet, et sted hvor vatn, næringsstoffer og sikkert også jordliv å feste seg. Jorda i Norge er ung, lite forvitra, og grunnet relativt kjølig vær, er det organiske innholdet fortsatt noenlunde – (men nedadgående) – sammenligna med jord varmere strøk, eller eldre kontinenter enn Norden.
Hva er biokull?
Du kan lage biokull av nær sagt all biomasse. Det vil få litt ulike egenskaper ut fra hva det er laga av. Biokull skal inneholde minimum 50 prosent av grunnstoffet karbon (C) – er det mindre klassifiseres det som aske, og egenskapene blir annerledes. For å få til dette må temperaturen ved laging være minimum 370 oC, og opptil 700 oC. Oksygentilgangen må være liten, slik at biomassen ikke brennes opp, og blir ren aske. For å få fullt utbytte av prosessen, må både varme, biooljene også benyttes. Hvis ikke reduseres miljøeffekten. Klimaregnskapet vil trolig styrkes, om produksjonen skjer der råstoffene er.
Riktig produsert biokull er en stabil karbonstrukur, fordi karbonatomene er ordna i sekskanta ringer, som ligner på bikubeceller. Dette gjør de motstandsdyktige mot videre nedbryting. De opprettholder til en viss grad sin opprinnelige molekylstruktur, og er liksom skjelett av det som ble lagt i ovnen. De har stor overflate, med mange ladninger (slik som en leir- eller humuspartikkel) og her kan både vatn, næringsstoffer, sopphyfer og anna mikroliv feste seg. De kan ligge forholdsvis uendra i jorda i 100 år.
Klimaeffekten
Klimaeffekten med bruk av biokull er utvilsom, også i Norge. Fordi du putter en stabil karbon-struktur i bakken. Det forutsettes at biokullet er produsert på en riktig måte – i et pyrolyseanlegg – med høg temperatur og liten lufttilgang. Varmen som produseres bør være lett å utnytte i nærliggende byggninger. Biooljen må det også finnes bruksområder. Hvis ikke går vinninga opp i spinninga.
Nylig spredd biokull har også vist seg å redusere lystgasstapet som skjer i vårløsninga. Hvorfor er nylig spredd bedre enn det du tilførte for lenge siden? Logisk tenkt kan det kanskje ha med at biokullet blir metta med vatn og næring når det ligger i bakken. Eller kan det ha med at jorda blir mer porøs, og omdanninga av lystgass er mindre, fordi det er mer oksygen der.
Norske forsøk
Biokull har vært prøvd i mange forsøk, også i Norge. Den positive effekten på jorda lar vente på deg. I førsten ble rent biokull molda ned, uten noen synlig effekt på hverken avling eller div jordparametre. Etter hvert har biokullet blitt «lades» med næring, f.eks. at det har ligget i flytende gjødsel/biorest en stund før spredning. Fanging av ammonium, kanskje også metan fra gjødsellagre, er også tanken bak å putte biokull i flytende husdyrgjødsel eller biorest. Dette har blitt prøv i ulike forsøk av henholdsvis Høgskolen i Innlandet og Nibio. Forsøkene viser imidlertid at biokullet binder ammoniumet, og gir det ikke fra seg så lett man hadde håpa på. Gjødseleffekten har dermed blitt redusert. Men det er kanskje en god måte å få spredd biokullet på? Det er veldig lett, og veldig støvete, så det byr jo på problem å få spredd det ellers. Men gjødselplanlegginga forkludres jo litt.
Biokull i komposten sies å være det mest ideelle som finnes, da biokull løfter komposten, og komposten løfter biokullet. Man kan anta det har med «ladinga» med både næringsstoffer og organismer å gjøre. Kanskje blir komposten også mer porøs, noe som gjør luftvekslinga i kompostranken lettere.
Praktisk prøving i Innlandet
Opplandske bioenergi, en bedrift som har levert flis til flisfyringsanlegg til flere institusjoner i Innlandet, har nylig bygd et anlegg på Rudshøgda i Ringsaker. Anlegget skal produsere biokull (til landbruket) blant annet av grot fra Norske Skog, samt strø fra slaktebilene. I samarbeid med Strand Unikorn, Nortura og Tine, har de utført praktiske prøvinger med ca 1 % biokull i kraftfôr til smågris. Dette har hatt positiv effekt med hensyn til diare i forbindelse med avvenning. Egentlig ganske logisk, da kulltabletter er noe som bør være med i kofferten når sydenmagen inntrer. Forsøkene skal gjentas på NMBU.
Innblanding av biokull i strø til kylling og kalkun, kan også ha effekt mot tråputesår. Dette fordi biokullet har den enorme overflata og kan holde på vatn mange ganger si ega vekt. Muligens fanger det opp ammoniumet fra gjødsla også, som jo heller ikke er så positivt for dyra.
Kan binde tungmetaller
Biokull sies også å være en effektiv binder av tungmetaller. Nær fabrikker med ekstrem tungmetallforurensing av kadmium er dette tilfelle. I et enkelt bøtteforsøk med alunskiferjord fra Hedemarken, har resultatet ikke blitt det samme. Det er forskjell på tungmetaller som er tilført, og tungmetallet som er en del av berggrunnen og løsmassene omkring. Alunskifer er forsteina slam fra sjø og hav i tidenes morgen, og kadmiumionene ligger innimellom skiferpartiklene. Imidlertid, jorda i bøttene som hadde biokull – var mye mer porøs enn jorda i øvrige bøtter. Det ble hatt på biokull tilsvarende 500 og 1000 kg/daa, og jorda virka mye løsere i begge.
Misforstå meg rett
Misforstå meg rett, det er definitivt mange positive egenskaper med biokull, og du gjør garantert ikke noe galt med å tilføre jorda det. Jeg også ønsker meg at vi raskt kan binde mer karbon i bakken for kanskje å unngå klimakrisa. Jeg også ønsker å opprettholde moldinnhold og bevare ei produktiv jord, også videre. Imidlertid – per dags dato koster det mye mer enn det smaker. Det er andre, billigere måter å bedre jorda di på. Bruk av husdyrgjødsel, fangvekster og eng i vekstskiftet er noen tiltak. Jammen jeg trenger jo ikke enga, svarer du sikkert nå. Nei, svara jeg, men jeg trur ikke det koster noe mer med ei eng du ikke trenger, enn å tilføre jorda di 1 tonn biokull per daa. Og den umiddelbare, positive effekten på jorda di er mye større etter enga.
Den dagen prisen går ned, eller det gis tilskudd for karbonlagring, blir regnsetykket noe helt anna.
