Våren 2020 startet vi opp et prosjekt med støtte fra Klima- og miljøprogrammet til Landbruksdirektoratet. “Karbon Agro” er navnet og prosjektet skal både utvikle, og formidle hvordan den helhetlige driftsmetoden Conservation Agriculture kan fungere i Norge. Vi har døpt metoden til Karbon Agro, som vi syns klinger litt bedre på norsk.
I prosjektet skal vi sammen seks pilotbønder ha en praktisk tilnærming. Sammen skal vi optimalisere vekstskiftene for å ha minimalt behov for jordarbeiding og samtidig et kontinuerlig plantedekke. Det store samfunnsnyttige målet er jo å øke kompetansen om en driftsmetode som skal bidra til å sikre matjorda vår, øke matproduksjonen og fremtidens krav om økt bærekraft og karbonbinding i landbruket. For oss involverte rådgivere er målet å øke egen kompetanse om metoden, og rådgivingen til pilotbøndene som prøver ut og utvikler metoden i praksis. Det gir oss et godt innblikk i både forventa og uventa problemstillinger samt hvilke tiltak som må tas i bruk, og hvor godt de fungerer. Vi opplever stor interesse ute i næringen, og det har gjort at vi vil dele resultater og erfaringer fortløpende. Blant annet gjennom markvandringer hos pilotbøndene og andre feltverter.
Bærebjelkene
Pilotbøndene er bærebjelkene til prosjektet. Uten dem får vi ikke samlet de praktiske erfaringene og konkrete problemstillingene. De er derfor plukket ut med bakgrunn i deres interesse, erfaringer, produksjoner og geografiske beliggenhet. Enkelte har satset fult og helt på Karbon Agro, mens andre prøver seg fram på mindre arealer. Felles for dem alle er at de er kornprodusenter med variert vekstskifte hvor enkelte også har gras og husdyrgjødsel i omløpet. De skulle samtidig representere en variasjon i maskinparken. Det er derfor både tradisjonelle såmaskiner og de nyeste tinde- og skivesåmaskinene for direktesåing med minimal jordforstyrrelse blant dem. Arealene til pilotbøndene byr også på de fleste jordtypene, fra sandjord til skikkelig stiv leire.
Underveis i prosjektet følges de opp individuelt med rådgivning som i tillegg til gårdsbesøk i sesongen inkluderer planer for fangvekster, plantevern og vekstskifte. Samtidig er det mye erfaring og kompetanse samlet blant seks engasjerte bønder, og det blir utnyttet gjennom årlige workshops og markvandringer i gruppa. Pilotbøndene eller andre bønder blir også brukt som feltverter for årlige forsøksfelt med aktuelle problemstillinger i prosjektet.
Driftmanagement
Utenlandske kolleger vi henter både inspirasjon og kunnskap fra, sa tidlig ifra at dette er en driftsmetode som krever godt management. Det tok oss imidlertid ikke lang tid å erfare det samme når vi skulle i gang selv. Karbon Agro krever helt klart god planlegging, kapasitet til rett tid og nevnte jeg god planlegging? En gjennomtenkt langsiktig plan for vekstskifte, fangvekster og deretter plantevern letter gjennomføringen. Det er nemlig flere fallgruver om en ikke har god nok oversikt. Vekstskiftet og fangvekstene legger grunnlaget for å kunne redusere eller minimere jordarbeidingen. Høstraps og åkerbønner vil derfor være foretrukne vekster i omløpet, men spesielt høstrapsen krever en tidlig forgrøde. Det må planlegges. Med en tidlig åkerbønnesort er begge vekstene også gode forgrøder for høstkorn. Både med tanke på muligheten til å direkteså, men også næringsforsyning og sykdomssanering. Høsthveten er igjen en gunstig vekst å etablere høstsådde fangvekster i eller etter, en må bare passe på å bruke et ugrasmiddel uten ettervirkningseffekt på fangvekstene. Blant de høstsådde fangvekstene er det mulig å velge arter som for eksempel reddik med gode jordløsningsegenskaper. Får en ikke etablert fangvekstene kan det bli vanskelig å direkteså vårkorn neste vår igjen. Ser du hvordan det henger sammen? Planen er derfor viktig for å vite hva en vil. Når det da oppstår noe en ikke kan planlegge, for det skjer jo, så kan en gjøre tilpasninger som ikke lager endringer i planene for mange år fremover.
Ny lærdom og optimisme
Så langt fungerer prosjektet godt. Sammen med pilotbøndene har vi oppdaget noen nye problemstillinger med driftsmetoden. Noen har vi løsninger på, andre må vi samle mer kunnskap om. Vi har blant annet fått erfaring med hva som kan skje om oljereddikene viftespredd på høsten ikke spirer da, men ser mulighetene for en ny vår året etter. I vårkorn eller åkerbønner. Kort fortalt må vi sørge for at fangvekstene som spres etablerer seg det året vi ønsker, året etter bør det være vårkorn hvor en har flere plantevernmidler å velge i enn åkerbønnene. Men om du ikke blir kvitt dem i åkerbønnene kan du kanskje gjøre som en av pilotbøndene våre, treske dem, rense dem ut og spare dem til eget fangvekstfrø?
Det har heldigvis ikke bare vært nye utfordringer vi har støtt på, men vi har også sett flere fordeler ved å følge prinsippene i Karbon Agro- metoden. Selv om etableringen i våres viste at det kunne være noe treigere fremspiring der det ble direktesådd, var det også mindre frøugras. Den noe treigere spiringen påvirket likevel ikke avlingene. Kanskje fordi det aldri var noe mangel på spireråme eller fuktighet da juni viste seg å bli svært tørr. Til gjengjeld gav høsten mengder med nedbør, og grønne jorder med enten direktesådd høstkorn eller godt etablerte fangvekster viste sine fordeler. De holder jorda på jordet, reduserer utvaskingen av næringsstoffer og opprettholder fotosyntesen som gir både energi til jordlivet og karbonbinding. Vi er optimistiske på at dette er en driftsmetode som har livets rett også med de forutsetningene vi har i Norges kornkamre.
I del 3 av denne artikkelserien vil du kunne lese mer om noen av resultatene fra utprøvingene i 2020.
