En uvanlig bløt og vanskelig høst i 2023 resulterte i få eller ingen fangvekster, lite andre høstvekster og store arealer som sto igjen i stubb. Et slikt utgangspunkt forventes å gi en krevende start på vekstsesongen. Det ble det også.
Naturkrefter på godt og vondt
God jordstruktur og et aktivt jordliv er viktig for å lykkes med direktesåing i Karbon Agro. Etter den våte høsten opplevde flere at et dårlig tilbud til jordlivet tydelig også gav dårligere opprettholdt jordstruktur. Et pakket topplag fra nedbør og snø påvirket opptørkingen i vår, og noen steder ble det ikke ideell lagelighet i de øverste 5 cm. Det gir ikke den samme smuldringen vi ønsker rundt såfrøene, og kan føre til at såfurene blir stående åpne etter såing.
Der det var bra plantedekke gjennom vinteren har jordstrukturen vært noe bedre beskyttet, men den lille veksten i de sent sådde fangvekstene har ikke vært tilstrekkelig til å forbedre lagdelinger eller kompakte sjikt fra tidligere jordarbeiding der det var det. Resultatet er at jordas evne til vanninfiltrasjon, vanntransport til plantene og luftutvekslingen begrenses. I tillegg kan jordtettheten prege plantenes muligheter for rotutvikling noe som er avgjørende for en god vekst.
Interessante observasjoner
Under et gårdsbesøk hos en Karbon Agro-bonde med grasproduksjon ble det i vår gjort en interessant observasjon. I fjor høst sprøytet han ned deler av et skifte med fem år gammel eng, mens resten av arealet ble sprøytet ned i våres. Spadeprøver tatt ut i vår viste en overraskende stor forskjell. Selv om eng normalt anses som det beste for jordstrukturen, er det tydelig forskjell på strukturen med og uten levende røtter gjennom vinteren. Rotsystemet og planterestene fra den eldre enga klarte ikke å holde sammen aggregatene og jordstrukturen på samme måte som den levende enga har gjort. Der var grynstrukturen godt bevart, noe som gir et svært godt utgangspunkt for neste vekst. Dette tyder på at jordstrukturen er mer skjør enn vi har antatt, og at levende planterøtters betydning ikke kan undervurderes.
Kan vi stole på Karbon Agro-systemet?
Med slike vanskelige forhold som etter i fjor vil en kjapt kunne stille seg spørsmålet: Skal man harve? Hvis ja, hvordan og hvor dypt bør det harves? Eller tørr en stole på at den biologiske jordstrukturen som er blitt opparbeidet faktisk er god nok til å kunne direktesås i? I våres ble det prøvd begge deler: enten harvet litt eller bare direktesådd. For de som valgte å harve, ble det en vurdering av hvor dypt de skulle gå for å bryte opp kompakte sjikt uten å ødelegge den allerede sårbare jordstrukturen. Andre valgte å direkteså, med håp om at jordstrukturen var i bedre form enn inntrykket av den.
Nå ble det jo en periode med forsommertørke igjen, som satt et ekstra preg på resultatene etter våronna. Harvet eller direktesådd areal kunne utover våren variere fra å gi best til dårligst inntrykk. Noen steder fikk kornet sådd etter en grunn harving bedre utvikling i starten. Andre steder var spireråmen ved direktesåingen med å gi en jevnere etablering under tørken. Samtidig så veksten i flere direktesådde åkre ut til å være preget av tøffere vekstvilkår for røttene en periode. Men så ser vi i år igjen, at det er noe med uttrykket: en skal aldri avskrive en direktesådd åker før etter sankthans. Derfra og frem mot høsting har det vært vanskeligere å kunne skille de to tiltakene fra hverandre.
Lærdom for framtida
Årets utfordringer har gitt oss nyttig lærdom for Karbon Agro-systemet. Her er noen å ta med seg:
1. Levende planterøtter: Denne våren har vist hvor kritisk levende planterøtter er for å opprettholde jordstrukturen. Vi må ha fokus på å holde jorda dekket og etablert med levende planter så mye
2. Viktigheten av fangvekster: Å optimalisere såtiden og artene for fangvekster kan bidra til bedre resultater selv under vanskelige forhold. Vi må ha fokus på å holde jorda dekket og etablert med levende planterøtter så lenge som mulig.
3. Overvåking av jordstruktur: Regelmessig overvåkning av jordstruktur og jordliv gir oss bedre innsikt i hvordan jorda oppfører seg under ulike forhold. Det kan hjelpe oss med beslutningene om jordarbeiding eller direktesåing.
4. Fleksibilitet, men langsiktig perspektiv: Å prøve både harving og direktesåing kan gi bedre innsikt i hva som fungerer best under ulike forhold. Samtidig må vi tørre og stole på systemet ved å huske de langsiktige fordelene av direktesåing, selv om det er utfordringer i enkelte sesonger. Det kan gi bedre jordhelse og avlinger over tid.
Fortsatt ingen fasit
Nå venter du sikkert på konklusjonen for hvordan vi skal håndtere jorda når den er som vi opplevde i år? Den fasiten har vi fortsatt ikke. Det ser ut som veksten oppfører seg litt annerledes under direktesåing. Mens harving kan gi plantene en enklere start, opplever vi at direktesådd jord har en evne til å jevne ut forskjellene utover vekstsesongen.
Å være Karbon Agro-bonde innebærer å takle uforutsigbare utfordringer med kreativitet og en god dose tålmodighet. Til tross for en vanskelig høst i 2023 og en krevende start på våren 2024, viser erfaringene at både harving og direktesåing kan ha sine fordeler. Vi må derfor fortsette å utforske, tilpasse og forbedre vår tilnærming til driftsmetoden. Det vil gi oss tilliten som trengs for å stole på at vi gjennom Karbon Agro kan sikre en klimatilpasset driftsmetode for økt matproduksjon.
