Det er også viktig å ta hensyn til klimaforhold og hvordan maskinene som skal benyttes påvirker jorda. For mange kan det være en utfordring å ha tilgang til tilstrekkelig areal med hensyn til vekstskifte og ugrasregulering.
Hvilke krav har vekstene til jorda?
Poteter vokser på all jord som ikke er vassjuk og har god luftveksling. De ulike jordtypene byr på hver sine fordeler og ulemper. Steinrik jord kan gi misformede knoller, mens en lettere, næringsrik, siltig sandjord med litt humus og leire sies å gi den peneste og beste poteten.
Stiv leirjord har lettere for å hindre luftveksling og kan dessuten vanskeliggjøre opptakingen. Ensartede jordarter av humus eller sand gir pent utseende og gode avlinger, men med ensidig humus kan tørrstoffet bli for lavt. Leire og humus har jevnere og bedre vannforsyning, mens sandjord lettere blir for tørr. Med mye humus og sand kan det også bli flatskurvangrep, mens tyngre jord favoriserer svartskurvsoppen.
Grønnsaker stiller ulike krav til jordsmonn – noen strenge, mens andre er nøysomme og kan dyrkes i de fleste jordtyper. Asparges er et eksempel på vekster som ikke kan dyrkes hvor som helst. Dyrkingsjorda bør være porøs og godt drenert.
Gulrot krever også et dypt matjordlag. Helst med lavt innhold grus og stein. Jorda bør heller ikke være utsatt for klumper eller hard jordskorpe.
Løk trives best på godt drenert jord, samtidig som den kan holde på fuktigheten.
Generelt kan hodekål dyrkes på de fleste jordtyper. Tidligkål dyrkes på lettere jord som blir tidlig lagelig, mens vinterkål kan dyrkes på tyngre leirjord.
Uansett jordtype er rikelig og løs nok jord en forutsetning for at poteter og underjordiske grønnsaker kan utvikle seg med pen, naturlig form. Jordarbeidingen blir derfor ofte kraftig, men en skal huske at jordarbeiding også medfører tap av vann, jordliv og aggregatstabilitet, og at vekstene trenger god jordstruktur og rikelig, jevn fuktighet.
Flere produsenter av potet og grønnsaker lykkes godt med redusert jordarbeiding. Det er gjerne hensynet til hvordan maskinene håndterer jorda som styrer valg av jord til potet og grønnsaker, ikke hvorvidt vekstene trives der eller ikke.
Dreneringstilstand, samt tilgang og tilstand på vanningsanlegg, er avgjørende. All potet og grønnsaksdyrking er avhengig av god vannhusholdning. Det lønner seg oftest å investere i drenering og vanning til disse vekstene.
Jordsmonnkart viser potensial for potet og grønnsaker
NIBIO har, i samarbeid med NLR, utviklet kart som viser potensial for grønnsaksdyrking på dyrket mark. Det er laget 15 kart for dyrking av ulike grønnsaker. Kart for poteter blir tilgjengelig når det er oppdatert.
Potensialet er beregnet ut fra jordas egenskaper, dokumentert ved jordsmonnkartlegging, værdata og grønnsakenes krav til vekstsesong. Kartene tar ikke hensyn til alle egenskaper ved jordsmonnet, og er derfor ikke egnethetskart.
Hva er jordsmonnet laget av?
Jordsmonnkartene kan være til hjelp for produsenter som vurderer samarbeid med andre produsenter for et bedre vekstskifte, samt for vurdering av kjøp eller leie av ny jord. De kan også gi informasjon om hvilke grønnsaker som kan være aktuelle for dyrking i ulike deler av landet. Kartene er tilgjengelig på NIBIOs karttjeneste Kilden.
Dyrking av tidligkulturer stiller spesielle krav til jorda
I produksjon av tidlig potet og grønnsaker er målet å få fram avling så tidlig som mulig, etter avtale med varemottager. Lett jord som ligger slik til at den varmes tidlig opp av solen på våren, kan gi store, gode, tidlige avlinger når jorda har passende pH, vann- og næringstilgang. Dette er ofte tørkeutsatt sandjord med dårlig aggregatstabilitet, klassifisert som mindre god landbruksjord i jordsmonnkartleggingen.
Kartleggingen er uavhengig av klima og for å gjøre en riktig vurdering av egnethet til tidligkulturer, må klassifiseringen sees i sammenheng med klimaforhold. Det tilfører jorda stor verdi om den er egnet til å få fram avling tidlig, på grunn av solforhold og jevne nedbørsmengder (eller vanningsmuligheter).
Det er også viktig å ta hensyn til ugrassituasjonen på de aktuelle skiftene. I tidligkulturer som dekkes med plast eller duk kan det gi en ekstra utfordring at også ugraset får bedre vekstforhold under dekket. Ugras som svartsøtvier kan komme ut av kontroll og ta så stor plass at skiftet ikke lenger er egnet til enkelte vekster.
Vedlikehold av jordas egenskaper
For at jorda skal fortsette å være velegnet til potet og grønnsaksproduksjon er det viktig å opprettholde kvaliteten på de jordressursene en har. Tap av organisk materiale, mangelfull drenering og jordpakking utgjør trusler for jordhelsen og for best utnyttelse av jorda. Det er viktig å holde jorda i god hevd ved kalking og gode vekstskifter.
Bruk av fangvekster og tilførsel av organisk materiale kan bidra til forbedring av jordhelse og dermed også fremtidige avlinger. Kanskje også mindre jordarbeiding kan gi like gode eller bedre avlinger av potet og grønnsaker?
Smaken av jorda
Vinprodusentene forteller gjerne jordsmonnets historie, og beskriver hvordan jordas byggematerialer og avsetningstype setter smak og særpreg på produktene. Det diskuteres om jordsmonnet også har betydning for smaken på poteter og grønnsaker. Mange mener at poteter dyrket i leirjord får høyere tørrstoffinnhold, og dermed mer smak. Med ensidig humus kan tørrstoffet i potetene bli lavt og smak og aroma kan bli dårlig.
Etter undersøkelser av sammenhengen mellom jordtype og smak sies det at løk dyrket på jordtypen Cambisol får en spesielt mild og aromatisk smak. Produsenter av merket Edel-løk fikk på bakgrunn av dette, som de første grønnsaksproduktene i Norge, tildelt Spesialitet-merket.
Om ikke sammenhengen mellom jordsmonn og smak er vitenskapelig bevist, er uansett det å fortelle om hvordan maten er produsert en fin måte å engasjere forbrukerne.
Camilla Jacobsen Eng
