Forfatter Audun Grav
Der myra ligger på sand og grus er det foretatt en del omgraving av myra. Arealene blir da sjøldrenerende, og tåler tunge redskaper. Denne drenerings-/nydyrkingsmetoden er brukt flere steder i landet med gode resultater, og som NLR anbefaler.
På mange gårdsbruk i Trøndelag ligger derimot mye av dyrka og udyrka myr på leir og silt, som ikke er sjøldrenerende.
Enkelte steder i landet har gårdbrukere og entrepenører «kasta seg uti» omgraving av myr med leir eller silt i botn, uten at det foreligger noe utprøving eller forsking på metoden.
NLR Trøndelag har samla erfaringer fra en del av disse, og gir her en kort oppsummering av metoden og viktige forutsetninger for et godt resultat.
Før beslutning om omgraving er det viktig å avklare:
- Type mineralgrunn
- Dybde av torvlaget
- Avløp med dybde og kapasitet ( som ved all drenering og nydyrking )
Kunnskap om disse punktene gir også grunnlag for å anslå kostnadene.
Maskin: Minst 20-25 tonn, brede belter.
Metode: Samme hovedprinsipp som omgraving på sjøldrenerende mineralgrunn, som det finnes stoff om på nettet. Prinsipptegning og – skisse nedenfor.
Metode tillegg når det er leir/silt i botn:
- Mineraljord legges oppå torva med minst 0,6 m tykkelse
- Noe torv blandes inni mineraljorda
- Under arbeidet må vannet unna, dvs. avløp i kanal eller bekk må være gravd djupt nok forut, og den «nygravde» mineralgrunnen må graves med et lite fall dit. Dette sikrer også avløp for sigevann = drenering når arealet er tatt i bruk
- Der myra er grunn, sikres dette avløpet/fallet med ei djupere renne i mineralgrunnen, slik at det ikke må legges opp for mye mineralgrunn på toppen av torva ut mot avløpet
- Denne renna kan graves som ei grøft langs hele sjakta, der det også kan legges rør
Prinsippskisse nedenfor
Nederste lengdeprofil viser at myra, i tillegg til omgraving, er gitt et «møne», slik at en del av regnet renner av. Dette skjer ved at gravemassen hele tida legges inn mot midten av teigen. Dette er samme metode som ved profilering av bare torvlaget, uten omgraving. Det er viktig at også mineralgrunnen har fått et lite fall ut mot kanalene.
Noen gårdbrukere har erfart at omgravd myr på leir/silt må dreneres systematisk etter en del år. Dette går bra når røtter og stubb er fjernet ved omgravinga. Den store fordelen, og hovedhensikten i forhold til tradisjonell drenering av myr i stedet for omgraving, er likevel bæreevnen ved at det legges opp et godt lag med mineraljord på toppen.
Som en variant av denne metoden har en gårdbruker i Levanger foretatt omgraving der djupe kanaler graves med profilskuffe med rundt 7 m senteravstand, og der det legges drensrør med fall til et hovedavløp. Det som i figuren ovenfor er beskrevet som «sjakt», er her kanaler. Se bilde nedenfor.
Ta kontakt med NLR Trøndelag om en prat og gjerne befaring.
