Det er obligatorisk å se over alle innløp og utløp hver vår og høst. Ta en runde over alle jordene med en stikkspade, og sørg for at innløp og utløp ikke er tettet til med halm, kvist, løv, hjulkapsler, fotballer eller annet. Det er lurt å merke utløp av suge- og samlegrøfter med en staur, slik at de er lette å finne igjen ved inspeksjon.
Grøftespyling
Dersom en har erfaring med eller mistanke om jernutfelling eller tilslamming i røra, kan grøftespyling være et godt alternativ til å grave ny drenering over alt. For å få spylt grøftene, må en grave seg ned til alle punktene der sugegrøftene kommer inn på en samlegrøft. Spyling gjøres med traktormontert grøftespyler. Fronten på spyleslangen sender en vannstråle bakover, slik at slangen trekker seg selv innover i røret. En dyse sender vann forover, slik at slam og rust løsner og slangen kan følge etter.
Avskjæringsgrøfter
Nedbør som ikke lander på jordet, skal heller aldri havne på jordet. For å hindre at vann renner inn på jordet fra omkringliggende områder er avskjæringsgrøfter gode tiltak. Ei avskjæringsgrøft skal fange opp overflatevann og sigevann og lede det bort til åpne kanaler eller lukkinger. Ei avskjæringsgrøft skal helst være 1-1,2 m dyp. Dette definerer øvre høyde for grunnvannsspeilet rundt jordet. På jordet defineres øvre høyde for grunnvannsspeilet av sugegrøftene, som bør ligge på tilsvarende dybde. Dersom bunnen på avskjæringsgrøftene ligger høyere, vil sigevann presses ut på jordet og til sugegrøftene eller opp til overflaten ute på jordet, der det ofte vil fortsette å være et bløtt parti.
En klassisk feil som gjøres ved graving av åpne grøfter, er at sidehelningene på grøftene er for bratte. En tenker gjerne at en skal spare arbeid fordi det må graves bort så store mengder masser dersom sidehelningene skal være slakke. Dessuten går det med så mye av jordet til grøfter dersom de graves så breie. Sidehelning på ei åpen grøft bør ikke være brattere enn 1:1,5. Unntaksvis kan sidehelningen være 1:1 på torvjord. For silt og finsand og for dypere kanaler enn 1,5 meter, bør fallet på sidehelningene være 1:2. Dersom sidehelninga er brattere, vil det rase eller sige ut jord i grøfta. Ei grøft der det har rast eller seget ut jord, vil få redusert kapasitet og effekt. Den må også graves opp igjen og renskes ofte, noe som gir vesentlig merarbeid i forhold til å gjøre jobben ordentlig med en gang. En kant mot ei bratt sidehelning er risikabel å kjøre for nær med traktor. Ei slakk og jevn sidehelning er tryggere å kjøre langs og enklere å slå med slåmaskin eller beitepusser. Det er dessuten krav om at det skal være minst 2 meter avstand fra vann i bekk eller kanal med grasdekket buffersone til der en begynner å jordarbeide. Derfor blir ikke netto tap av jordbruksareal noe vesentlig større når det etableres slake sidehelninger på de åpne grøftene.
Åpne kanaler
For at åpne kanaler skal lede vann effektivt bort, må de være dimensjonert store nok. For å unngå at grunnvannstanden kommer over dybden på drensrøra på jordet, bør kanalen ha kapasitet nok til at normalvannstanden ikke går over høyden på drensrøra som munner ut i kanalen. Rett dimensjon på kanal kan beregnes ved hjelp av Mannings formel.
Når en graver ny eller rensker opp eksisterende kanal, må en passe på at sidehelningene er slake nok, akkurat som for avskjæringsgrøfter, 1:1,5 - 1:2. Det er viktig å legge de oppgravde massene slik at de ikke demmer opp og hindrer at overflatevann fra jordet renner fritt ut i kanalen. Det beste er å kjøre bort massene. Ved opprensk av kanal vil det meste av jorda som fjernes, være matjord. Denne kan legges på toppen av annen matjord. Dersom jorda ikke kjøres bort, er det en nødløsning å jevne den ut ved siden av kanalen, men en må da passe på at overflatevannet fra jordet får fritt utløp i kanalen på punkter langs kanalen. Og en må passe på at vannet som renner ut i kanalen på disse punktene ikke forårsaker erosjon.
Lukkinger
Det er vanlig å legge mindre bekker i lukkinger med rør over jordet. Enkelte har lett for å glemme at det ved hvert lavpunkt langs ei avskjæringsgrøft er behov for å lede vannet inn i ei lukking. Det hjelper lite med avskjæringsgrøft som samler vannet og leder det ned i et søkk, om ikke vannet ledes videre bort. Uten et lukket utløp over jordet vil vannet presse seg utover jordet og det vil forbli et bløtt parti i søkket, og faren for erosjon på jordet ved store nedbørsmengder øker.
For Østlandsområdet med årsnedbør på 800-900 mm, har det tidligere vært vanlig å dimensjonere lukkinger i landbruket i forhold til 6-8 l/s*hektar for flatt til svakt hellende terreng med noe infiltrasjon i grunnen. Denne avrenningskoeffisienten ganges med arealet for å finne hvor mye vann det må tas høyde for at lukkinga skal ha kapasitet til å ta unna. Årsnedbør, flomfrekvenser og flomstørrelser varierer i landet. For å gå mer grundig til verks, kan en finne IVF (Intensitet, Varighet, Frekvens) – kurver på nettet for det området en befinner seg i og gange tall fra IVF-kurvene med en avrenningsfaktor. Men all den tid avrenningsfaktorene også varierer for ulike nedslagsfelt, vil denne metoden også være tilsvarende grov dersom en ikke har data fra en målestasjon for avrenning i nærheten eller har gjort egne målinger.
På grunn av økt hyppighet av intense nedbørsepisoder de seinere åra, har NVE og Statens Vegvesen anbefalt å øke grunnlaget for dimensjonering av lukkinger med 30-40% i forhold til tidligere. Derfor er det nå vanlig å bruke en avrenningskoeffisient på rundt 10 l/s*haa ved dimensjonering av lukkinger for store deler av Østlandet. Fra arealer med tette flater som hustak og asfalt, er det målt avrenning på 25 l/s*haa. Areal med tette flater må også tas hensyn til ved dimensjonering.
Når en har beregnet kapasitetsbehovet og målt fallet på det flateste partiet der lukkinga skal ligge, kan en finne nødvendig minstedimensjon på rør ved hjelp av diagram, eller en kan bruke hjemmesider hos rørleverandører på internett til beregningene.
Tilskudd gjennom SMIL-ordningen
Det kan søkes «Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket» (SMIL) for å oppgradere og reparere eksisterende bekkelukkinger. SMIL-midlene kan også dekke etablering og opprensing av avskjæringsgrøfter og kanaler, etablering og opprensing av fangdammer eller sedimentasjonsdammer, etablering av flomdempende tiltak og stabilisering av bekker og kanaler. SMIL-ordningen kan dekke 50- 70% av kostnadene inkludert egeninnsats. Kommunene har ulik praksis på hvor mye tilskudd som bevilges til ulike tiltak.
For å få innvilget tilskudd, skal tiltaket gjennomføres på en landbrukseiendom og det må foregå en tilskuddsberettiget jordbruksproduksjon på landbrukseiendommen. Eiere som ikke selv driver arealene kan søke om tilskudd dersom det drives tilskuddsberettiget jordbruksproduksjon på eiendommen. Søknad finnes på Landbruksdirektoratets hjemmesider med innlogging via Altinn. Den som leier det tilskuddsberettigede arealet, kan også søke om tilskudd dersom han har godkjenning fra eier. Tiltak kan ikke starte før godkjenning og godkjent tiltak må utføres innen 3 år.
Uregelmessig eller systematisk grøfting
Det er helt greit å kun legge drenering i søkk eller på andre spesielt utfordrende bløte partier. Dette kalles uregelmessig drenering. Det gis dreneringstilskudd på inntil 30 kr/ m grøft for uregelmessig drenering eller inntil 2000 kr/ daa ved systematisk drenering.
Under marin grense på Østlandet, er det mest vanlig å drenere systematisk. Da legges sugegrøfter i fiskebeinsmønster skrått på tvers av fallet og samlegrøftene med fallet. Sugegrøftene bør ligge på tvers for at de skal fange opp sigevannet mest effektivt. Vannets bevegelse i jord er like mye sideveis som nedover. Da jordsmonnet ble avsatt, ble sedimentene lagt lag på lag. Derfor har jorda gjerne horisontale sjikt med ulik gjennomtrengelighet for vannet. Derfor følger sigevannet i jorda ofte terrenget når det når ned til tettere lag. Ei sugegrøft på tvers av fallretningen vil da fange opp vannet mer effektivt enn ei sugegrøft som ligger parallelt med fallretningen.
Forsøka til Peder Hove på 80-tallet viste at jorda ble lagelig 4-6 dager tidligere om våren for hver gang grøfteavstanden ble halvert. I forsøka ble det drenert med 32, 16, 8 og 4 m avstand mellom sugegrøftene. Observasjoner har vist at 4-6 dager tidligere våronn gir 25-30 kg meravling med korn. I tillegg vil vinduet for når jorda er lagelig og en kan komme utpå jordet, bli større i forhold til alle arbeidsoperasjoner. Dette gir over år mindre kompresjonsskade på jordet og potensial for bedre rotutvikling hos plantene. Til korn og gras er det som regel størst lønnsomhet i å drenere med 7-8 m avstand mellom sugegrøftene. Til poteter, grønnsaker, frukt og bær, kan det lønne seg å drenere tettere fordi disse kulturene representerer langt større verdier pr arealenhet.
Å drenere med Raadahlshjul eller grøfteplog på 7 m avstand koster 2000-3000 kr pr daa etter at grøftetilskuddet er trukket fra. Regner en 40 års levetid på dreneringa og 4% rente tilsvarer dette en årlig kostnad på 90 – 140 kr pr daa. Deles denne årlige kostnaden på en pris på rundt 3 kr pr kg korn eller fôrenhet betyr det at en må ha en avlingsøkning i hvert av de 40 åra på 30-40 kg/ daa korn eller forenheter.
Grøfteplogen kan takle noe mer stein enn Raadahlshjul og kjedegraver, men en skal være klar over at med en del stor stein vil skjæret av og til bikke over og av og til under steinene som ligger i grøftedybden. Dette vil føre til at grøfterøra får noe ujevn dybde. Da vil det bli vannlåser som kan slemme igjen, slik at levetida på grøftene blir redusert. For å bedre på noe av dette problemet er det fornuftig å skrå sugegrøftene litt mer med fallet på områder med en del stein. Er det mye stein må det brukes gravemaskin. Da ligger grøftekostnadene gjerne på 5500 – 6500 kr pr daa etter at tilskudd på 2000 kr er trukket fra.
Filtermateriale
Et godt filtermateriale skal både lede vannet effektivt inn i røra og samtidig holde tilbake finpartikler slik at de ikke kommer inn i røra. Det er lange tradisjoner med bruk av sagflis fra bartrær som filtermateriale i Norge. Denne type flis slimer lite og har gode egenskaper til både å lede vann og filtrere partikler. Det anbefales ikke å bruke sagflis fra løvvirke, kutterflis, bark, flis fra flismaskin eller finkorna slipestøv fra trevirke. Isolasjonsmateriale som Glava/ Rockwool har vært prøvd, men den blir for kompakt og tett. Enkelte bruker pukk, men pukken har ingen filteregenskaper. Enkelte bruker subbus, men subbus kan komprimeres og kan blir svært tett. Godt gradert grus fra 2 til 4 mm er også godt filtermateriale. Myrjord eller jord som tidvis står permanent under vann, er grusen klart å anbefale.
Filterrør med grovt filter (PE 1000 – 1200) er også godt egnet i myrjord. Det anbefales å bruke 2 – 3 m3 med sagflis pr 100 meter grøft. Dette gir et 10-15 cm tykt lag over røra. Grøfterøra bør da ligge med slissene opp, slik at laget med sagflis blir tykkest over slissene. Flisa kjøres ut med flisvogn som mater ut sagflis i ei trakt over røret i det røret legges ned med grøftemaskinen. Det er svært viktig at det ikke blir partier med «helgedager» uten filtermateriale, da dette kan føre til at det kommer finpartikler inn i rørene som i verste fall forkorter levetida på grøftene. Å ha et godt filter er aller viktigst der en har lite fall mot slutten av røra. Med lite fall vil vannhastigheten i røret gå ned og partikler som eventuelt kommer inn i røra vil legge seg på bunnen.
En rekke land i Europa benytter teppefilterrør og mener at dette er helt bra. Svenske forsøk har konkludert med at filterkvaliteten er helt grei, men at tykkelsen er i snaueste laget. Før røra legges ned ser laget med filter svært tykt ut rundt røra. Når en derimot klemmer sammen filteret er tykkelsen kun 2-5 mm. Dette er lite i forhold til 10 cm med sagflis. I Holland regner de 20-30 års livslengde på dreneringene. Godt utført grøftearbeid med sagflis kan i Norge holde i 30-50 år.
Drenering av elvesletter med silt og finsand er krevende med at finpartikler kommer inn i røra uansett filtermateriale, og livslengda vil være vesentlig kortere. NIBIO har etablert forsøk med filtermateriale ved Fredrikstad og i Tjølling. Foreløpig har alle dreneringene fungert bra, både med sagflis, grus og teppefilter som filtermateriale. I mesteparten av Europa har de ikke samme tilgang på sagflis av barvirke som vi har i Norge. Selvfølgelig må de se etter andre løsninger når de drenerer. Med tanke på plast i jord, vassdrag og i havet, er det positivt ikke å tilføre mer plast enn nødvendig i form av teppefilter av plast i jorda når vi har et norsk naturprodukt som sagflis som er minst like godt.
Dimensjoner på samle- og sugegrøfter
Samle- og sugegrøftene bør ha kapasitet til å ta unna 1-1,5 liter/ sekund pr hektar. Vanligvis benyttes Ø 50/60 mm rør til sugegrøfter. Ligger grøftene med svært lite fall (<0,5%) eller lengder mer enn 200 m, bør de oppdimensjoneres. Samlegrøfter fra felt på ca 20 daa vil normalt klare seg med Ø 83/100 mm, med mindre det er veldig flatt. Ved større felt enn 20 daa bør dimensjonen økes. Det kan være lurt å gjøre en kontrollberegning av dimensjon i forhold til arealets størrelse og helning. Det vil ofte være mer rasjonelt å heller dele dreneringa inn i flere felt på ca 20 daa enn å gå opp på dimensjonene på røra. Da legger en samlegrøftene fra de ulike felta parallelt med hverandre. Det er også lettere å finne eventuelle feil på dreneringene dersom feltene ikke er så store.
Artikkelen ble først publisert i medlemsbladet Grønt i fokus, nummer 2 2020.
