Tilrettelegging for gytefisk nær landbruksområder: Stasjon 1 - Veggemoa

I september 2022 arrangerte Norsk Landbruksrådgiving Nord Norge og Bø Jeger- og Fiskerforening et seminar i Vesterålen som omhandlet tilrettelegging for gytefisk i landbrukspåvirkede vassdrag. Fagfolk fra NORCE LFI (Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske) i Bergen og fra ‘Sjøørretprosjektet Rogaland’ bidro med sin kompetanse på teoridelen første dag og på feltdelen andre dag. Nedenfor kan du se bilder, videoer og tekst fra feltdagen.

Her finner du de viktigste forholdene du må tenke på når du skal legge til rette for gytefisk i et område. Eksemplene er hentet fra 3 forskjellige stasjoner der det ble gjort varierende arbeidsoppgaver for å lære viktige tips for å lykkes. Dette er eksempler fra stasjon 1 av 3. Se de andre eksemplene her.

Stasjon 1 - Veggemoa

• Bra og uegnet gytegrus
• Grøftebekk – økologi og utlegging av gytegrus
• Sedimentasjonsbasseng
• Terskel nedenfor betongrør i elva

Bra gytegrus

Ulrich Pulg er forsker fra NORCE LFI i Bergen. Han legger flere steiner i forskjellig størrelse i hånda si og forklarer at gytegrusen skal være en god blanding med steiner mellom 1 til 10 cm i diameter. Denne sorteringen funker veldig bra for gytingen til ørreten og laksen fordi eggene får plass i hulrommene mellom steinene. Fisken gyter i oktober og til våren ligger eggene 10-30 cm dypt under grusen. Ungfisken kommer opp av grusen i mai/juni og finner skjul blant større partikler og etter hvert under steiner som legges ut i bekken.

– Dette er veldig bra gytegrus, men når vi graver i grusdungen ser vi at den er veldig skitten. Ulrich demonstrerer dette ved å sparke bort noe av grusen. Skitten grus er ikke spesielt bra fordi finsedimentet tetter hulrommene mellom steinene. I en stor elv på 10 m³/sek går det bra om grusen er skitten siden finsedimentet vaskes ut raskt. I små elver der man har f.eks. elvemusling bør man ikke ha for mye finsediment med grusen. Grusen spyles da før den legges i elva.

Uegnet gytegrus

Ulrich går til en annen dunge og holder opp stein fra knuseverk. Den er mer kantete enn i den forrige grusdungen. – Stein som er skarp i kantene må ikke brukes som gytegrus. Fisken graver gytegroper i ukesvis. Hvis den graver i slike masser vil finnene bli skadet. Det kan utvikles sopp og i tillegg blir fisken veldig sliten. Grusen er også for godt sortert med lik størrelse. Det gjør at den vil falle sammen om fisken lager en grop. Slik grus kan tromles og blandes inn i den andre, gode gytegrusen.

Grøftebekk – økologi og utlegging av gytegrus

Økologien i grøftebekken

Ulrich står i en dyp hovedkanal der det skal legges ut gytegrus og forteller litt om hva vi ser. – Når vi først gjør endringer i en bekk så må vi vedlikeholde den, ellers vil den gå tilbake til naturtilstand ved å f.eks. gro igjen eller begynne å etablere svinger i forbindelse med flom. Dette vil utvikles over mange tiår og ofte ta mer etter 50-100 år. – Her står det både selje og bjørk i kanten som lager skygge i bekken. Skyggen sørger for å redusere planteveksten i selve vannet. Vannet er rent og fint med få planter. Insekter fra trærne faller ned i elva og dette fungerer som en fôringsautomat for bunndyrene. Dersom man skal velge hvilken side det skal plantes trær er sørsiden av bekken å foretrekke. Dette gir god skyggeeffekt i bekken og gir fisken skjul både fra fugler og direkte sollys. Da har man enkel adkomst fra andre siden med maskiner for å gjennomføre nødvendig vedlikehold.

Erstatte massene i bekken med grus

Det som er typisk for mindre landbrukskanaler er at hulrommene i bunnen ofte er tettet med sand. Det er ikke ideelt for gyting. Fisken graver mye for å fjerne sanden. Hvis det er veldig mye sand reduseres eggoverlevelsen og i verste fall mislykkes gytingen totalt

For å forbedre gyteforholdene kan man ta ut ei grop med gravemaskinen til en dybde på 20-30 cm. Opprinnelig bekkebunn markeres med en stein slik at man unngår å demme opp for vannet. Funksjonen for en landbrukskanal er jo drenering. Man legger tilbake gytegrus. Er man i en naturlig elv så legger man grusen rett uti, mens en bekkegrøft har som funksjon å drenere, så da ønsker vi ikke å øke vannivået så mye.

I filmen nedenfor ser man at en god maskinfører klarer å etablere en gytgrop i kanalen uten at det er nødvendig å fjerne trær i kantsonen. Det er heller ikke nødvendig å ta hull på kanalsidene og dermed unngår man erosjon.

I filmen nedenfor ser man at en god maskinfører klarer å etablere en gytgrop i kanalen uten at det er nødvendig å fjerne trær i kantsonen. Det er heller ikke nødvendig å ta hull på kanalsidene og dermed unngår man erosjon.

Sedimentasjonsbasseng

Sedimentasjonsbasseng samler opp finpartikler og anbefales der det gjøres større arbeider i landbrukskanaler. Det er særlig viktig hvis det er elvemuslinger nedstrøms anlegget. Elvemuslingen er særlig sårbar for finsedimenter. Bassenget reduserer vannhastigheten og en stor del av partiklene havner i bunnen av bassenget.

Bassengene fungerer bare hvis de tømmes med jevne mellomrom. Et langt og smalt basseng, som vist her fungerer godt. Det er viktig å plastre sidene med stein for å unngå erosjon. Sidene i gropa bør ikke være for bratte. Stein i sidene gir også skjul for fisken.

Massene skal gjerne tas ut regelmessig. Sanden kan blandes med kalk som man så kan bruke på det dyrkede arealet.

Terskel nedenfor betongrør i elva

Knut-Einar Søberg ved Bø Jeger- og Fiskerforening forteller at det tidligere var bru over denne elva. Da var det mye større åpning for vannet enn det er etter at brua ble erstattet med betongrør. – Røret ligger litt grunt og ligger høyere i øvre enden. Det er gjort forsøk med å lage en terskel nedenfor røret for å få mer vann til å stå i røret for å gjøre det lettere for fisken å gå opp her. Problemet er ekstrem variasjon på vannføringa gjennom året. Spesielt om våren opplever gårdbrukeren at det står vann på marka på jordene. Terskelen som ble etablert er blitt flyttet av vannet. I tillegg har vannet begynt å grave i elvebredden.

– Mange av rørene rundt omkring i landet burde byttes ut slik at fisken kan vandre opp og for å ha større kapasitet når det blir flom, sier Ulrich Pulg. Han forteller at det er behov for større rør, og helst halvrør med vanlig elvebunn under.

Last ned PDF av faktaark