Overvannshandtering ( drenering til åpne løp )
Vannet renner ikke av: Ofte er det en kant mellom dyrka mark og åpengrøfta,
delvis pga. pløyinga, og delvis pga. at grøfterensk legges innpå dyrka mark.
Nedjustert kant: Vannet renner av. Regelverket for Produksjonstilskudd
krever minst 2 m vegetasjonssone som ikke jordarbeides.
Nedplanert kant: Lukka grøft, mye singel over røra, og det kan drives helt ut.
Grasdekt vannveg
Stubbåker i dalbotnene er ofte ikke nok til å holde jorda på plass når det renner mye vann. Grastorv holder mye bedre, som permanent eller årlig sådd.
Vannvegen må være brei nok til at vannet ikke renner utafor og inn på pløyd jord.
Hvordan pløye inntil grasdekt vannveg ?
Hva med vannet som renner forbi rista ?
Steinsikra renne ned skråning til bekk/elv er sikrest
Avløp fra grasdekt vannveg
Halmballer på tvers av dalsenking
"Det enkleste kan være det beste"? Halmballer vil fungere som permeable demninger,
og redusere vannhastigheten, kanskje tilstrekkelig til at overvannet ikke graver på åkeren
Grasdekke langs vassdrag
Hvis bekken/elva flommer over og går inn på dyrka mark, vil grasdekke holde matjorda på plass.
Drenering
Drenering med rør
Av Trygve Torsteinsen, NLR Vest SA
KORT ARBEIDSBESKRIVELSE, ENKLE GRØFTESYSTEMER – SMÅ AREALER
Grøften:
Fra 0,8 – 1,2 meter dyp. Bredden bør være så smal som mulig, bruk gjerne grøfteskuff som er smalere nederst.
Rør:
Standard 75 mm korrugerte plastrør i sugegrøfter, evt. dobbeltveggede rør. Standard 110 mm korrugerte plastrør i samlegrøfter, evt. dobbeltveggede rør.
Filtermasse: 2 – 4 millimeter grøftesingel eller tilsvarende, minst 10 cm overdekning. En kan om nødvendig fylle videre opp med grovere singel, som 8- 16, eller 16-32. Denne har ingen filtereffekt, men letter tilstrømmingen. Mye brukt på myrjord på Vestlandet.
Fremgangsmåte:
- Grav grøften fra utløp og mot fallretningen.
- Grøftebunnen renskes manuelt, og det legges et lag singel (3-5 cm) før røret legges oppå.
- Deretter legger en på minst 10 cm med 2-4 mm grøftesingel.
- Der grøftebotn ikke er fast (djup myr el.) bør det legges hùnved eller helst bord i botn for å stabilisere rørgaten.
- På spesielt våte partier, gjerne i søkk i terrenget, kan en med fordel la singelen gå helt i dagen over en kort strekning. Bruk da grovere singel, gjerne 16-32. Evt løs Leca i nettingsekk. Dyrere, men lettere å håndtere.
- Det er fordelaktig å legge grastorven forsiktig til side, og så legge denne opp ned på toppen av singelen. Dette kan forlenge levetiden på grøftene betraktelig, men er svært arbeidskrevende.
Der rørgrøfter skal kobles inn på gamle steingrøfter, bør det renskes godt opp, og prøve å få røret et godt stykke inn i ”kista”, og så pakke godt med singel rundt krysningspunktet.
TIPS OG KNEP:
- Begynn med kantgrøfter og hovedgrøfter
- Legg samlegrøftene mest mulig på tvers av fallretningen
- Legg grøftefyllet på samme siden som du skal legge røret. Mindre sjanse for at stein skal falle rett oppå røret ved gjenlegging
- Bruk hùn for å stabilisere grøftebotn på myr
- Vær nøye med å renske/jevne grøftebotn
- Legg rør og filtermateriale etter hvert, eller snarest mulig etter graving
- Legg singel også under røret
- Legg røret i hjørnet av grøfta for å spare filtermasse
- Legg ei omsudd grastorv opp singelen for ytterligere beskyttelse mot tilslamming
- Hùn-bord oppå singelen for ytterligere beskyttelse mot stein
- Grøftefyllet bør få anledning til å tørke opp/fryse for det legges tilbake
- Brent kalk i grøftefyllet (på myrjord) bedrer gjennomstrømmingen
- Kjør minst mulig med traktor, og bruk lett utstyr med god hjulutrustning
- Legg nedløpskummer eller siler av pukk eller singel på lave punkt uten mulighet for overflateavrenning. (Evt løs leca i sekker)
- Bruk tette rør de siste 3 meterne før utløpet, og også ved passering av en hekk eller skog
Informasjonsstoff om drenering
Grunnvannsutslag i bakker - punktdrenering
Grøfta må graves djup nok til å få tak i grunnvannsstrømmen. Røra trenger ikke å ligge i botn.
Her hjelper det ikke å grave i myrflekken. Djup grøft med singel i overkant bør funke her ( se prinsipp ovenfor )
Vanlig situasjon i planerte daler
Grunnvannsspeilet (rødt) ligger ofte for høgt i dalsidene. Tettere drenering må til. Overgangen mellom skjæring og fylling er viktig.
Omgraving og/eller profilering
Hvis myra ikke er for djup, anbefales det gjerne å grave om myra, slik at det kan legges et bra lag av mineralgrunnen øverst, samtidig som det legges inn vertikale sjikt av mineraljord fra topp til botn. Dette gir god bæreevne og bryting/åpning av de mer eller mindre tette torvlaga.
Er det leirbotn, bør det legges dreneringsrør. Er det sandgrunn, er det ofte også et tett aurhellelag litt nedi sanden, som må gjennomgraves. Er det grov sand under, trenger ikke hele flata gjenomgraves. Arealet vil bli sjøldrenerende, og det vil ikke være behov for drensrør.
Foreløpige resultater fra forskningsprosjekt tyder på at klimagassutslipp fra omgravd myr ikke er større enn på vanlig mineraljord ( Sissel Hansen, NIBIO ).
Profilering
Hensikten med profilering av myr er å få mest mulig av regn- og smeltevann til å renne av på overflata og i jorda ut mot åpne kanaler. Se skisse nedenfor
Mer stoff om dette
Prinsippsnitt
Vann fra bygninger, tun og takflater
Landbrukets bygninger er blitt store, med store takflater. Veger og tun er delvis blitt asfalterte. Boligområder inntil dyrka mark har stor andel tette eller nesten tett flater. Nedbør på disse flatene gir store avrennings-topper, med fare for skade både i og utafor åpne/lukka løp.
Tiltakene kan være:
- Fordel til flere avløp (hvis mulig)
- Lukka løp: Forbedring av inntaksutforming og/eller oppdimensjonering
- Steinsikring/terskler i åpne løp
- Fordrøying Sett til grunnen/infiltrer (hvis det ikke bidrar til mhøyere grunnvann på dyrka mark eller økt fare for utglidninger etc.)