Sjekk dine hydrotekniske system

Mye kan gjøres ved et jevnlig og godt vedlikehold av eksisterende dreneringen. Noen sjekkpunkt kan være:

• - Fjern overflatevatn. Den raskeste veien å fjerne vatn fra arealene er på overflata. Det er derfor viktig at vatnet får renne fritt ut i kanaler eller andre vassdrag der det er mulig. Rensk opp og fjern kanter så dette blir mulig. På flatt arealet er kummer/sluk et alternativ for å ta unna overflatevatn.
• - Avskjæringsgrøfter. Avskjæringsgrøfter mot utmark er også et veldig viktig tiltak for å hindre at unødvendig vatn kommer inn på arealene. Er dette ikke tilfredsstillende, må eventuelt gamle renskes opp eller nye etableres. Ei djup og skikkelig avskjæringsgrøft sparer oss for mye unødvendig vatn inn på dyrkajorda.
• - Rensk alle utløp/innløp som dreneringen har. Marker dem gjerne med en stolpe som gjør de lettere å finne til senere tilsyn. Det er viktig å holde grøftemunningene fri for gras, kratt og røtter.
• - Rensk alle kummer og åpne kanaler for jord slam og planterester. Sikre at alt av utløp fungerer optimalt.

I nedbørsrike vekstsesonger kan de timene man bruker på dette om våren vise seg og bli svært verdifulle.

Åpne løp; vedlikehold og erosjonssikring

Mye dyrka jord ligger inntil, eller er delt opp av, kanaler eller bekker. De kan være gode avløp for drens- og overvann, eller «plagsomme» med oversvømmelse eller utgraving av dyrka mark.

Jevnlig vedlikehold gir best funksjon over tid

• Grantrær er tunge, røttene armerer bekkekanten i liten grad, og de bør fjernes
• Fjerning av større lauvtrær (f.eks. mer enn 4-5 toms diameter) som står nært kanten
• Kantvegetasjonen tynnes, ikke snauhogst
• Rydd nedfall som sender vannet ut i sida (graver), mens kvist og mindre nedfall som bare senker vannhastigheten er bra. Å sortere disse situasjonene er lettere sagt enn gjort..
• Kanalrensk foretas ofte og lite, og bør ikke omfatte sidene, da vegetasjonen som binder mot erosjon ikke bør fjernes

SMIL-ordninga gir mulighet for tilskudd

Erosjonssikring av elve- og bekkekanter kan for eksempel omfatte steinsikring av utsatte partier, eller bygging av terskler som reduserer vannhastigheten.

NLR Trøndelag gir råd og lager planer for nydyrking, drenering og hydrotekniske anlegg. Ta kontakt for vurdering av situasjon og tiltak, evt. også utarbeidelse av plan.

Kantvegetasjon langs vassdrag

Langs alle elver, bekker, innsjøer, tjern og andre mindre vann vil det naturlig vokse et belte av strandskog eller annen kantvegetasjon. Riktig skjøtsel av slik kantvegetasjon langs vassdrag er viktig.

Vegetasjonen langs vassdrag har stor betydning for økosystemet i og langs vassdraget og kan bidra til å redusere erosjon. I tillegg er vegetasjonen et tydelig landskapselement. Kantvegetasjonens betydning gjenspeiles i et omfattende regelverk som setter rammer for tiltak. Her er de viktigste skjøtselsrådene.

Skjøtselsråd

• Fjern velta trær, kvist og avfall som sender vannet ut i sida
• Sett igjen flest lauvtrær, men evt. med noe innslag av mindre bartrær. Tung gran er ikke egna i erosjonsutsatte skråninger
• Få til en flersjiktet kantsone ved å variere alder og høyde på vegetasjonen
• Varier bredde og tetthet på vegetasjonsbeltet langs vassdraget
• Enkelte korte strekninger kan tynnes mye for å slippe lys til undervegetasjonen, mens andre strekninger får stå urørt
• Enkelte korte strekninger (gode fiskeplasser?) kan snauhogges
• Tenk variasjon! La vegetasjonen bestå av både gras, urter, busker og trær
• Rasutsatte bekkedaler bør skjøttes ved jevnlig tynning, for å unngå ensaldret bestand
• Sprøyting er normalt ikke tillatt. Begrenset bruk av glyfosat som stubbebehandling kan allikevel være aktuelt som skjøtselstiltak for å unngå at areal raskt gror igjen
• Beiting: Bare «lett», for å unngå at tråkk bidrar til utglidninger i sider og erosjon i sidene. Slipp krøttera ned til bekken på ett sted som er påkjørt pukk.

Snauhogst gir

• Ikke reduksjon i røttenes bindende evne mht. kanterosjon
• Ikke særlig reduksjon av renseeffekt
• Endring av landskapsbildet
• Rask biotopendring, med mange års «returtid» til tilsvarende biotop

Gras, urter, busker og trær gir

• Trekkveier, oppholdssted, næring, formering for dyr, fugler og insekter
• Renseeffekt mht. avrennings av jord, næring og plantevernmidler fra dyrka mark
• Stabiliserer mot kanterosjon i bekk/elv
• Trær kan hindre skader på dyrka mark ved isgang
• Gir skjul og næringsdryss til fisk og annet dyreliv i vannet
• Gir skygge (redusert lystilgang reduserer algevekst, redusert temperatur bra for fisk)

NLR Trøndelag gir råd og lager planer for nydyrking, drenering og hydrotekniske anlegg. Ta kontakt for vurdering av situasjon og tiltak, evt. også utarbeidelse av plan.