Fra utmarka kan det komme til dels store vannmengder inn på dyrka mark:
•i bekker
•spredt på overflata
•grunnvannsig

Bartrær fanger opp mye regn, forsinker avrenninga og reduserer flomtoppen.

Etter snauhogst forsvinner denne forsinkelsen, og det blir raskere avrenning.

Etter snauhogst vil vannet også samles i kjørespor, det renner raskere til bekkene, og kan skape problemer:

  • erosjon i kjøresporene
  • erosjon og ras i bekker
  • erosjon/skader i åpne og lukka løp på dyrka mark
  • skader på veger/tekniske installasjoner

Etter snauhogst infiltreres også mer vann i grunnen, poretrykket øker, og det kan bli

massebevegelser/utglidninger i sideskråninger.

Skogsveger samler vann raskere til bekker, som får større flomtopper

Bilde 1 utmark problem

Dette er en del av en større artikkel om hydrotekniske utfordringer og mulige tiltak skrevet av Audun Grav.

Audun Grav

Rådgiver hydroteknikk
NLR Trøndelag
Se profil

Flere fagartikler

4 U5 A9225
⋅ Grønnsaker

Salatsorter i Nord-Norge

I 2024 har vi testet åtte ulike salatsorter, fire ulike steder i Nord-Norge.
Nord
Sproyting potet Foto Hans Wilhelm Wedel Jarlsberg
⋅ Maskinteknikk og presisjonslandbruk

Hightech ugraskamp

Tradisjonelle metoder for ugrasbekjempelse, i form av sprøyting av hele åkeren, er en stor kostnad og medfører unødvendig bruk av kjemikalier. For å redusere kostnader og miljøpåvirkning er det nødvendig med mer målretta metoder for ugrasbekjempelse.
Østlandet
Akersproyte Asmund Langeland
⋅ Maskinteknikk og presisjonslandbruk

Slik oppnår du avdriftsreduksjon

Det er mulig å redusere avstanden til vann ved i å gjøre visse grep når du skal sprøyte. Vi viser deg hvordan du oppnår 50, 75 og 90 prosent avdriftsreduksjon med bomsprøyter.
Innlandet