Funksjon:
- Åpne løp tar raskt unna overflate- og drensvann fra dyrka mark. Overvannet må kunne renne lett fra dyrka mark ned i løpet
- Bekkevann «transporteres» billig gjennom dyrka mark
- Hovedavløp for drenssystemer, eller fungere som samler i stedet for rør
- Normal vannstand må være djupere enn rørutløp fra lukka drenssystem
Fordel med åpne løp kontra lukka løp:
- Generelt rimeligere enn lukka
- Stor kapasitet er betydelig billigere enn for lukka løp, selv med sammenhengende forbygging i det åpne løpet
- Steinsatte løp skades sjelden av flom
- Lettere å ha oversikt i flomsituasjoner
- Lett å ha oversikt når de fungerer som samler for lukka drenssystemer
- Lett å spyle drensrør fra
- Gir mulighet for biologisk mangfold/fisk
Se ellers
Ved omfattende kanalrensk kan vegetasjonen ryddes unna bare på ei side, eller det kan settes igjen en del trær/busker.
Regelverket for Produksjons-tilskudd tillater slik rens:
Normal skjøtsel av eiendommen regnes ikke som et inngrep som forringer kulturlandskapet.
Normal skjøtsel kan blant annet være; regelmessig bunn- og siderensking av elver, bekker og grøfter,
- skjøtsel av trær og busker (hogst, tynning, skjæring med videre)
Regelverket for Produksjonstilskudd i jordbruket om minimum 2 meters vegetasjonssone mot åpne vassdrag:
Du oppfyller heller ikke vilkårene for å motta areal- og kulturlandskapstilskudd dersom du mangler tilstrekkelig vegetasjonssone mot vassdrag med års sikker vannføring. Vegetasjonssonen skal være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning til åpent vann under normal vannføring. Sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan verken jordarbeides eller sprøytes med plantevernmidler. Er området erosjonsutsatt, kan det være nødvendig med en bredere vegetasjonssone. Vegetasjonssonen kan høstes og beites
Ved nydyrking inntil vassdrag skal det settes igjen vegetasjon:
Ved nydyrking vil det oftest renne ut mye jord under og den første tida etter anlegg. Derfor kan det være lurt å grave ut et visst volum eller lage en terskel i det første åpne løpet vannet renner ut i, slik at en del av jorda sedimenteres, og kan graves ut.
Det er viktig å få overflatevannet raskt unna dyrka mark, slik at opptørkinga kan starte !
Vannet renner ikke av: Ofte er det en kant mellom dyrka mark
og åpengrøfta pga. pløyinga, og delvis pga. at grøfterensk
legges innpå dyrka mark.
Nedjustert kant: Vannet renner av. Regelverket for
Produksjonstilskudd krever minst 2 m vegetasjonssone
som ikke jordarbeides.
Nedplanert/profilert kant: Lukka grøft, mye singel over røra,
og det kan drives helt ut
Uhindra utløp fra drensrøra !
Ved botnrensk: Grav djupt nok for
plass til løsmasser og gjengroing i noen år
Tre viktige punkt her:
- Tett drensavløp gjennom kantvegetasjonen
- God drypphøgde fra drensutløpet
- Steinsikring i åpengrøfta mot
erosjonsskader fra drensutløpet
Tips: Sett opp en staur ved hvert drensutløp i kanal/bekk.
Utforming av nye og restaurering av eldre løp
Sitat fra Bioforsk ( nå NIBIO ) kurs i hydroteknikk:Vannføringen i åpne kanaler i jordbruksområder er ofte liten i forhold til kanalens kapasitet, fordi kanalen bare skal drenere de nærmeste arealene. Åpne kanaler blir ofte foretrukket for å sikre avrenning, ikke fordi de skal føre så mye vann. Planleggingen blir da enkel. Dyp og sideskråning på kanalen blir bestemt av jordarten, fallforhold og behovet for drypphøyde på utløpene fra drensgrøftene, fordi drensgrøftene må ha en viss dybde for å senke grunnvannsstanden tilstrekkelig. Bunnbredden kan begrenses til et minimum, men en bør ha en viss bunnbredde på grunn av faren for utrasing fra kanalsidene, gjenslamming, tilgroing og bunnising. Vanlig valg av bunnbredde blir da bredden på graveskuffa, som oftest 40 cm. Ved bruk av profilskuffe kan bunnbredden bli enda mindre, for de minste grøftene.
OBS ! Ved steinsikring må det også graves ut rom for steinlaget !
Vannressursloven gir grunneier rett til å foreta sikring/oppretting av løpet, f.eks. etter flomskader. Slike tiltak kan gjennomføres uten konsesjon, men forutgående kontakt med NVE tilrås.
“Totrinns” profil
- Godt egnet ved lite fall; det smale profilet gir tilstrekkelig fart på vannet for å unngå sedimentering ved normalvannføring
- Ved flom stiger ikke vannet så høgt, vannhastigheten blir ikke så stor, og det blir mindre fare for løpserosjon
- Ved normalvannføring er det dybde for fisk/dyreliv
Eldre kanal ett år etter senking.
Transporterer bort vannet
effektivt og sikkert
- Terskler som reduserer vannhastighet og erosjon
- Djup nok for drensutløp ( rett nedafor tersler )
- Slake, tilsådde sideskråninger
Foto: Audun Grav
Løpserosjon
kan handteres med flere tiltak, gradert etter størrelsen av problemet
- Slake sideskråninger (se nedafor)
- Tilsåing mot side-erosjon
- Moderat fall: Ta storparten av lengdefallet i steinterskler
- Stort fall: Sammenhengende steinforbygging botn og sider
Slake sideskråninger: Anbefalt maksimal sidehelling
- Torv 1 : 1
- Leir 1 : 1,5 – 2,0
- Sand 1 : 1,75 – 3,0
Terskler og sammenhengende steinsikring
På 1970-tallet ble det laget en rekke typetegninger for bl.a. sikring av åpne løp. Fylkesagronom i Nord-Trøndelag, Harald Eriksen, var en drivende kraft i dette arbeidet.
Her finner du typetegninger for sikring av åpne løp. Bortsett fra at fiberduk har kommet til som skille mellom jord og stein, i tillegg til grus, har prinsippene for slikt arbeid ikke endret seg særlig siden 1970-tallet.
Eksempel på tverrsnitt steinsikring
