Fra og med 1990 har det vært mulig å få tilskudd til å åpne opp eller utbedre/oppdimensjonere lukka løp, slik at de ikke skal bidra til erosjon og tap av matjord. Fram til og med 2017 ligger dette i SMIL-ordningen (spesielle miljøtiltak i jordbruket) i jordbruksavtalen.
Se etter dette:
- Sjekk om innløpet er helt åpent ( ettersyn/vedlikehold )
- Er der mulig å forbedre innløpsfunksjonen ?
- Går røra gjennom kummer underveis på ledningen ?
- Er dimensjonen for liten ?
- Hvor gammel er røra ?
- Er røra hel ?
Løsninger
Når røra er bra, men tar ikke unna.
Flere alternativer, sammen eller hver for seg:
- Utbedring av inntaket for bedre utnyttelse av kapasiteten
- Er det nedløps-/koplingskummer under veis som alt vannet går gjennom? Dette gir turbulens i kummen, og dårlig innløpsfunksjon til videre avløp. Sett inn nye kummer for drens- og nedløpsvann, som grenes innpå hovedløpet, som gå «uforstyrret»
- Legg ei suppleringsrør som tar den delen av flommen som gammelrøra ikke tar unna.
Når røra er gammel, klart underdimensjonert, skadd, evt. også der det er nedløpskummer som står på/inntil røra, eller løpet går gjennom koplingskummer for drensvann:
- Legg ny og stor nok rør etter rørprodusentens leggeanvisning! Ikke legg nyrøra djupere enn nødvendig. Eldre lukkinger ble foretatt sammen med bakkeplanering, og ligger djupt
- Legg røra litt til side for dalbotn helt ut. Da unngår du at overvann graver i den ferske grøftefylla både underveis og i kanten.
- Legg drensrør ved sida og like djupt som avløpsrøra. Drensrøra tettes i øvre ende, slik at evt. overvann ikke tas inn. Eldre drenssystemer koples på og den skal ta unna vann i grøftefylla langs den nye avløpsrøra. Begge sider og stor dimensjon hvis mye vann. Oftest vil avløpsrøra ligge djupere enn drensrøra, og det kan være vanskelig å kople direkte. Hvis drensrøra ikke fører for mye vann ( sidegrøft ), kan den bare settes ut i singelen.
- Plugg igjen det gamle løpet, og la det ligge med dreneringsfunksjon
- Hvis gammelrøra ligger grunt, kan den fjernes. Men OBS det er praktisk at den kan transportere vannet til at nyrøra er klar !
Innløpsutforming
Innløpsutforminga er viktig for å utnytte rørstrengens kapasitet.
Innsmalning av løpet og økt botnfall inn mot røra gir økt vannhastighet og utnyttelse av røras kapasitet. Stein i botn og sider sikrer mot erosjon. Det samme oppnås med et prefabrikert innløp
Rist ved innløp
Inntak til lengre løp med rørdimensjon over f.eks. 300 mm bør ha ei rist som hindrer at større gjenstander tetter røra. Rista må være skråstilt, slik at økende vannstand skyver kvist og rask oppover rista, og vannet kan renne inn i røra under. På bildet nedenfor ser vi at dette ikke fungerer bestandig. Derfor er det svært viktig å følge med inntaka under og etter flomepisoder.
Er det mye kornåker i nedbørfeltet, vil halm raskt kunne tette til rista. Sløyf rist, særlig hvis innløpet ligger langt unna folk.
Utformingskrav til innløpsrister:
■ Rista bør enkelt kunne heves eller fjernes ved behov ( f.eks. oppheng i topp)
■ Spalteåpningen mellom spilene bør være min. 100 m
■ Det bør også være fri åpning 100 mm mellom kanalbunn og rist
■ Rista bør ha minimalt med tverrgående spiler
Rørledningen
Mens det tidligere/før i tida bare var betongrør som var tilgjengelig, er det i dag plastrør som dominerer, særlig ved mindre og middels store dimensjoner. Både betongrør og plastrør kan tåle store overdekninger når de legges etter produsentens anvisninger.
Suppleringsrør/erstatningsrør
- Legges ved sida av djupålen/dalbotn
- Legges høyere i profilet ( hvis mulig mht. innløpshøgde og fall )
Dårlig drenering
Snitt grøft for overvann
Heimesidene til rørprodusentene gir mye god informasjon om rørvalg, og ikke minst om hvordan røra skal legges (leggeanvisninger).
Nedløpskummer
Atle Hauge/NiBio:
« Det er et paradoks at det anlegges vegetasjonsoner langs vannveger for å hindre avrenning av næringsstoffer og partikler fra landbruksarealene til bekkene, mens en lager en kortslutning av dette systemet ved å plassere kummer midt ute på jordet. Kummene bringer overflatevannet hurtigst mulig og urenset rett ut i bekken. I tillegg har en ofte erosjon rundt selve kummen. Hvis kummer må brukes til samling av flere rør ( drenering og andre overvannsledninger ), bruk prefabrikerte kummer med utboring/pakninger og definerte renner i botnseksjonen ( turbulens => hastighetstap =< kapasitetstap ). Dersom en lager en enkel fangdam rundt kummen, kan en redusere erosjon og avrenning av næringsstoffer «.
- Plasseres i lågpunkt, form terrenget for kontrollert oppsamling/ledning av overvann til kummen
- Ny kum settes noen meter unna den gamle, avløp grenes innpå ny rør
- Rist
- Tett løsning er vanskelig, men prefabrikerte elementer med riktig dimensjon på hull
- og med pakning gir gode muligheter
- De fleste kummene kan skiftes ut med prefabrikerte betong- eller plastkummer
- På bakkeplanerte felt er kummene ofte djupe, og vanskelig å skifte ut
- Gammel rør tettes ved innløp, og blir liggende som drenering
- Gammel kum; ta av kjegle, legg på lokk, overdekking minst 0,5 m
Utbedring av gamle kummer, eller « hvordan tette alle andre hull enn kjegletoppen»?
Voll nedafor kum
Kumdam med membran som tetter rundt kummen
Utløp
Kaldluft som går opp i avløpsrør kan forårsake ising, tetting og brudd nederst på rørstrengen.
Kan motvirkes ved å feste en oppklipt plastpose/-sekk rundt enden av røra.
Skorsteinseffekten trekker da plasten inntil røra,
mindre kaldluft går opp i røra, ising unngås, og flomvannet renner fritt ut når det kommer.