Etter en en fin vår er det meldt om rekordtidlige såinger og tilfeller der bønder kan ta én ekstra slått. Væromslaget i juni har igjen ført til tidvis vanskelige innhøstingsforhold. Ekstra utfordrende var dette for de som egentlig skulle slå i mai. Hvordan disse værforholdene slår ut på forskjellige vekster (og kombinasjoner av vekster) var noe av det jeg ønsket å utforske i bacheloroppgava. Disse fem vekstkombinasjonene ble brukt i forsøket:
- Grønnforblanding: erter, vikker, bygg og raigras
- Bygg
- Hvete
- Bygg og raigras
- Hvete og raigras
Med tre gjentak per vekstkombinasjon, ga dette til sammen 15 potter. Jorda brukt i forsøket var typisk åkerjord fra Hedemarken; ei sandholdig morenejord på kalkgrunn, med pH i sjiktet 7-7,5. Til sammen fikk pottene 72 dager i vekstskapet.
Med utgangspunkt i klimaendringer og tilfeller av mer ekstremvær, simulerte jeg periodevis høy temperatur og sterkt sollys i klimaskapet. For å få god vekst på plantene i startfasen, var første halvdel preget av gode vekstforhold. Senere i forsøket vannmettet jeg jorda for å simulere høye, konsentrerte nedbørsmengder. Pottene fikk da mer vann gjennom den manuelle vanninga, samt at formene pottene stod i, fyltes med vann. Dette ga et høyt grunnvannsspeil. Med et moderat gjødslingsregime, ble plantene underveis påført flytende gjødsel en mengde som tilsvarer 6 kg N/daa.
Etter høsting, undersøkte jeg avling, organisk materiale i jorda, og aggregatstabiliteten.
Avling
Forsøket ga store avlingsforkjeller. Plantene ble høstet med lik stubbhøyde, og vekt ble registrert før og etter tørking.
Underveis i forsøket merket vi gulning i byggplantene. Med gult omriss på bladverket, mistenkte vi kaliummangel, men da dette ikke bedret seg etter gjødsling, var det tydelig at gulningen var et symptom på et annet problem.
Waterlogging – eller vassmetting – påvirker bygg mer enn de andre kornartene. Vannmettingen hindrer oksygentilganegn gjennom hypoksi, og kan i verste tilfelle redusere opptaket av nitrogen og andre næringsstoffer. Vanlige symptomer er redusert avling og misfarging av bladverk.
Organisk materiale
Organisk materiale (heretter OM) kan defineres som karbonholdige molekyler med organisk opphav. I jorda kan OM være omdanna eller delvis omdanna plante- og gjødselrester, men også humus, som er stabile organiske bestanddeler. OM i jord bidrar til å øke kvaliteten på jorda gjennom å bedre forholdene for bevegelse av vann, luftutveksling og mikroliv i jorda. OM ble målt som glødetap. Her brennes jorda i ovn, i en temperatur over 570 grader c. Det organiske brenner bort, og igjen etter brenningen er den mineralske asken. Andel brent bort i ovnen, er andel OM i jorda.
Aggregatstabilitet
Med jordstruktur menes måten jordpartiklene klumper seg sammen til større enheter. Disse kalles jordaggregater. Aggregatstørrelsene kan variere fra omkretsen til et enkelt sandkorn til flere kubikkcentimeter. Jordaggregatene beskytter det organiske innholdet mot nedbrytning, øker porevolumet i jorda og bedrer permeabiliteten. Dette gjør jorda mindre utsatt for erosjon, overflateavrenning og utvasking. Med de gunstige virkningene aggregatene har for rot- og planteutvikling, er jordaggregatene en indikator på god jordstruktur.
Aggregatstabiliteten, altså hvor godt jorda bevarer jordstrukturen og aggregatene under fysiske påkjenninger, kan testes gjennom et utvaskingsforsøk. Slake-metoden er en anerkjent felttest for å anslå aggregatstabiliteten. Her legges jordklumpen i ei bøtte med vann. Jordklumpen er i tillegg pakket inn i et vaskenett med små ruter for å forhindre at hele klumpen kollapser i vannet. Jeg hadde jorda i vannet i 10 minutt, før den ble dyppet opp og ned i vannet tre ganger for en sjokkeffekt. Jordklumpen ble veid før og etter testen.
Konklusjon
Selv om vi skal være forsiktige med å overføre resultatene fra dyrking i jord i potter til dyrking på friland, er det allikevel noen momenter vi kan ta med oss videre:
- Forsøket viser en sammenheng mellom avling, organisk materiale i jorda og aggregatstabilitet. Å ta ut gode avlinger kan derfor være bra for jordstrukturen.
- Ulike vekstkombinasjoner håndterer klimatiske påkjenninger bedre enn andre. Bygg har kanskje kortest veksttid, men er var for vassmetting av jorda og pH. I kombinasjon med raigras, presterer hvete mye bedre enn bygg i dette forsøket.
- Med utgangspunkt i en viss sammenheng mellom plantemasse og rotmasse,
kan organisk materiale i jorda kan økes på kort tid, selv uten husdyrgjødsel.
