Fordrøying eller infiltrasjon av flomvann

Et alternativ til å legge større rør er å se på muligheten for forsinkelse ( fordrøying ) av flomtoppen.

Forsinkelse av flomtoppen

Samme vannmengde bruker lengre tid til å renne av, gir mindre flomtopp, og dermed mindre potensiale for skader.

Artikkel av Hans de Beer fra VANN 02/ 2016

3 trinn i overvannshåndtering

Dagens metode for overvannshåndtering kan beskrives med 3 trinn:

fang og infiltrer, 2) forsink og fordrøy og 3) sikre trygge flomveier.

Spesielt for det første trinnet er kunnskap om undergrunnen uvurderlig, både for å identifisere mulighetene for infiltrasjon, fordrøyning og naturlig rensing, men også for å unngå negative konsekvenser i omgivelsene.

Infiltrasjon og fordrøyning

Undergrunnens vannførende egenskaper varierer sterkt, og avgjør mulighetene for infiltrasjon. Erfaringene viser at mulighetene ofte er større enn man tror. Selv leire er ikke pottetett. Dårlige vannførende egenskaper betyr ikke at infiltrasjon er umulig; kanskje er mer tekniske tilpasninger nødvendig, men det kan likevel lønne seg sammenlignet med tradisjonell overvannshåndtering i rør.

Erosjon og stabilitet

Kunnskap om undergrunnen er viktig for å unngå uheldige konsekvenser av godt mente tiltak. I områder med fare for erosjon og utløsing av kvikkleireskred, bør man være varsom med å endre vannbalansen, f.eks. ved økt infiltrasjon. Det er derfor viktig å kartlegge undergrunnens beskaffenhet for å unngå slike følger.

Slike tiltak kan gis tilskott gjennom SMIL-ordninga:

«Flomdempende tiltak er tiltak som forsinker avrenning og som ved kraftig nedbør kan redusere flomtopper og erosjon. Et egnet tiltak kan være fordrøyningsdammer, og andre løsninger som blant andre NIBIO har prøvd ut, som kvistdammer m.m. Formålet er å bremse opp vannet for å unngå høy flomtopp nedstrøms».

Tak- og drensvann fra bygninger

Byggteknisk forskrift ( Tek 17 ) sier i § 15-8:

(1) Overvann og drensvann skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området og unngå overbelastning på avløpsanleggene.

(2) Bortledning av overvann og drensvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse eller andre ulemper ved dimensjonerende regnintensitet.

Infiltrasjon

Dette egner seg best der det er sand eller grus i grunnen. Forskning ( og erfaring ) viser at også det øverste laget av leir, hvor røtter og meitemark gjennom lang tid har laga sprekker og ganger, kan ha brukbar infiltrasjonskapasitet. Dette må likevel veies opp mot ulempe/fare ved å øke tyngden og poretrykket i leira, og bør avklares med kommunen i første omgang, og evt. NVE i neste.

Mange nye driftsbygninger ligger (delvis) på steinfylling, der takvann og overvann kan settes til fordrøying. Nedafor fyllinga må vannet samles opp f.eks. i ei kombinert avskjæringsgrøft ( se lenger ned ).

Fordrøying

Dette omfatter både arealer som kan oversvømmes, og konstruksjoner som samler opp flomavrenning. Ved fordrøying bør nedbørfeltet ses under ett, slik at problem med et underdimensjonert lukka løp evt. kan løses med et fordrøyingstiltak på en annen eiendom lenger opp i nedbørfeltet. Dette må fortrinnsvis skje på frivillig basis, men med gode avtaler og avklaringer mht. tilskuddsregelverket.

Start i utmarka; mindre bekker kan settes ut ei myr, og det kan legges små steinterskler i bekkeløp.

Arealer som kan oversvømmes ( utmark og innmark ) kan holde igjen mange kubikkmeter vann.