Denne artikkelen er en del av en større beskrivelse omkring hydrotekniske problem og løsninger, skrevet av Audun Grav, NLR NT. Han har jobbet med hydroteknikk i mange år hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag, og har her samlet mye av sin kunnskap og erfaringer.
Selv om det er gjort en god jobb med avskjæringsgrøfter og øvrig drenering av jordbruksarealene, vil det etter snøsmelting og nedbørsepisoder kunne samle seg vann på overflata. For raskest mulig opptørking, må vi prøve å få til kontrollert avrenning, slik at minst mulig vann må gjennom jordprofilet til drensrøra.
Ut til åpne løp
Ned gjennom kummer til lukka løp
Jo mer vann, dess raskere renner det, og dess mer kan det grave.
Det er særlig på de lette jordartene vi må være OBS. Løsrivende vannhastighet på jord uten plantedekke:
- Løs leire/finsand 0,2 – 0,3 m/sek
- Fast leire/fast sand 0,4 – 0,6 ”
- Fast myrjord 0,5 – 0,8 ”
- Grus 0,6 – 0,8 ”
- Fast morene 0,7 – 1,0 ”
- Steinbundet jord 1,0 – 1,5 ”
Løsrivningsevnen øker eksponensielt med vannhastigheten !
Det er også stor forskjell på hvor raskt regnvannet siger ned i jorda, og dermed på hvor mye som kommer rennende på overflata. Tiden 1 liter vann bruker på å sige ned i jorda:
- Beite : 5 - 100 minutter
- Eng : 1 - 10 ”
- Skog : Fra få sekunder til ett minutt
Rørdrenering
Når vannet vises oppå jorda, står det mye vann nedigjennom…..
Noen ganger kan detaljforming av overflata være nok til at mye vann renner unna, men (systematisk ) rørdrenering er likevel nødvendig på de fleste jordartene.
Vann fra bygninger, tun og takflater
Landbrukets bygninger er blitt store, med store takflater. Veger og tun er delvis blitt asfalterte. Boligområder inntil dyrka mark har stor andel tette eller nesten tette flater. Nedbør på disse flatene gir store avrennings-topper, og kan føre til kapasitetsproblemer og skader på nedenforliggende lukka/åpne løp og dyrka mark.
