Se med øyne til kua, grisen og hesten

Innovasjon for dyrevelferd og HMS

Beinto Weise fra utdanningsinstitusjonen «Landwirtschaftliches Bildungszentrum Echem» i Tyskland, har utviklet VR-briller som simulerer synet til storfe, gris og hest. Echemer Kuhbrille: Auszeichnung der Landwirtschaftskammer als „Digitaler Ort Niedersachsen“ : Landwirtschaftskammer Niedersachsen (lwk-niedersachsen.de)

Med utgangspunkt i den nye teknologien basert på dyrets oppfatning av sitt miljø har NLR utviklet et prosjekt for å bistå deg med å optimalisere din drift, sikkerhet og dyrevelferd.

Bedre dyrehåndtering

Misforståelser mellom mennesker og store dyr kan lett føre til alvorlige ulykker, materielle skader og mindre effektiv drift. Kua betegnes ofte som «Norges farligste dyr» fordi det skjer alvorlige ulykker hvert år ved håndtering av storfe, og nesten hvert år også en dødsulykke. Omfanget av materielle skader har vi ikke tall på. Enda mindre vet vi om hvor mye bonden taper fordi dyrehåndtering tok lengre tid eller kua ble stressa med dårligere produksjon og dårligere helse som konsekvens. Bedre dyrehåndtering er et viktig HMS- og dyrevelferdstiltak. Utover det har god dyrehåndtering vesentlig betydning for bondens økonomi og trivsel for alle som håndterer dyr. Det er derfor viktig at alle som håndterer dyrene har en bred forståelse av dyrets oppfatning av sitt ytre miljø.

Hvordan fungerer VR-brillene?

Bilder fra to spesialutviklete kameraer med vidvinkel vises i VR-brillene og på en PC-skjerm. Gjennom egenutviklet software bearbeides bildene med ulike filtre og simulerer hvordan kua sannsynligvis ser. Programvaren er basert på dyreøyets anatomi og vitenskapelige artikler om dyrenes sensoriske fysiologi, de fleste fra USA og Canada. Det finnes relativ gode studier som har undersøkt lyssensibilitet og kontrastsyn, noen andre egenskaper er dårligere undersøkt.

Hvordan ser kua?

Kua har et synsfelt på 330º. Til sammenligning kan vi mennesker se en vinkel på 210º rundt oss. Kua ser ikke skarpt alt som er rundt henne, bare det som er i kort avstand rett foran. Øyene til kua er lyssensible. Derfor trenger hun fem til ti ganger så lang tid som vi for å tilpasse seg endrete lysforhold. Hun ser derimot bedre enn oss i mørket. Dette gjør henne følsom for lysreflekser f.eks. et vannspeil. Kua ser også bevegelser mer som mange enkeltbilder enn en flytende bevegelse, noe som gjør at for eksempel armbevegelser er mer skremmende for henne. Kua ser blå, gul, grønn farge noe svakere og ikke rød.

Hva påvirker adferden?

«Kubrillene» simulerer kuas syn som er bare en av sansene kua bruker for å orientere seg der hun lever. Også de andre sansene, hørsel, luktesans, smak og tastesans fungerer ulikt enn menneskets sanser. For eksempel kan kua oppfatte høye lydfrekvenser som kan komme fra motorer eller solcelleanlegg. Benito Weise arbeider med å utvide VR-brillene for å simulere hvordan kua hører og for flere dyreslag. Utover sansene styres kuas adferd i stor grad av hennes behov som flokkdyr der rangordningen er viktig, byttedyr og flyktdyr.

VR-briller som pedagogisk verktøy

For mennesker er synet det viktigste sanseorganet. Derfor er synet godt egnet for at vi kan leve oss bedre inni kuas verden. VR-brillene brukes blant annet i utdanningen av husdyrfagsstudenter i Tyskland og har blitt eksportert til flere andre land. Mange som har prøvd «kubrillene», har følt på kroppen hvordan det ser ut for ei ku å gå for eksempel fra et fjøs med innebelysning ut på en dyretransport eller å gå gjennom en melkerobot. De sitter igjen med en ekte aha-opplevelse og utvikler mer forståelse og empati for dyrene samt kunnskap om god utforming av dyrets miljø. Empatifølelsen motiverer til å endre egen oppførsel rundt dyra og tilpasse fjøsmiljøet etter kuas behov. Verdien i denne nye teknologien ligger derfor i VR-brillene som øye- og hjerteåpner, og i motivasjonen inntrykket fra VR-brillene gir for å gjøre tiltak for bedre dyrehåndtering.

Mindre stress for folk og dyr

Gode tiltak for bedre dyrehåndtering fører til mindre stress for folk og dyr. Relativt enkelt er det å tilpasse de fysiske omgivelsene, for eksempel å fjerne gjenstander som lager skygge, justere utforming av en kant eller belysning ved opplessing av dyr. Ved planlegging av ny- eller ombygging av fjøs kan «kubrillene» veilede oss for å finne bedre løsninger for kua.

Minst like viktig er at vi tilpasser vår adferd. For eksempel kan vi gi dyrene mer tid når lysforholdene endrer seg på veien, unngå uhensiktsmessige bevegelser med armene og plassere oss på riktig sted til riktig tid. Mange kan forbedre egne vaner her. Det hjelper å bruke sone-konseptet og kuas balansepunkt for å flytte på henne Bli enda bedre kjent med dyra dine | Buskap. I USA har det blitt utviklet metoden Low stress stockmanship av Bud Williams. Metoden eller element av den har blitt tatt i bruk av mange i Europa. I denne metoden brukes nærhet og distanse (eller «press» og belønning ved å lage større avstand) for å flytte på dyr. Gjennom slike metoder for dyrehåndtering skaper man rolige situasjoner rundt dyrene. Et dyr som er rolig, har mulighet for å lære. Dette gjør håndtering av dyr tryggere, triveligere og mer effektivt i hverdagen.