Stell av beiter

Fôropptak på beite

Det er mange forhold som spiller inn når du skal vurdere hva du kan forvente av fôropptak på beite. Grasveksten er stor fra våren av og litt ut på sommeren, men avtar når vi nærmer oss september. Fôropptaket er størst når graset er tett, har passelig høyde og er på et tidlig utviklingstrinn. Utover i sesongen vraker dyra mer og beitinga blir mindre effektiv. Innefôring er vitenskap – dyret har et fôrbehov og en setter sammen en fôrrasjon som dekker behovet. Beiting er kunst. Her må du som bonde kjenne naturens lover og spille på lag med dem. Er du en kunstner som behersker denne kunstarten?

Viktig å komme tidlig nok i gang

Graset vokser som bare det om våren, og det gjelder ikke å havne bakpå fra starten. Dyra bør sleppes på når graset er 5 - 8 cm høyt. En regner med maks opptak når graset er 12-15 cm. Gras høyere enn dette blir ofte vraka, men 20 % vraka gras på et beite er ok. Du bør unngå at graset blir beita snauere enn 6 cm. Snaubeiting om høsten er mer uheldig enn om våren. Snaubeiting fører til sein gjenvekst og snaue, opptråkka beiter om høsten gir ofte gode vilkår for en oppblomstring av vassarve som kan overvintre. Tilvekst og smakelighet avtar utover i sesongen, derfor trenger en gjerne dobbelt så stort areal per dyr om høsten som om våren.

Beitetrykk

Rett beitetrykk betyr rett antall dyr per dekar per dag. Beitetrykket må tilpasses vær - og jordforholda. Hvis du lykkes med å holde rett beitetrykk, gir det god utnytting av arealet, mindre arbeid med stell av beitet og rolige dyr. For svakt beitetrykk gir mer ugras og større behov for pussing og tilleggsfôring.

Våte beiter er en utfordring

På Sør- og Vestlandet har vi mye regn og gjerne høyt innhold av organisk materiale i jorda. Det gjør det ekstra utfordrende å ha gode beiter, de blir lett opptråkka. De gode beiteplantene kan lett løsne i rota, mens brysomt ugras som lyssiv liker seg godt. Hvor kommer alt vatnet fra? Fra himmelen, eller lia ovenfor? Kanskje det er mulig å lage noen nye avskjæringsgrøfter slik at en kan hindre vatn fra høyereliggende områder å komme inn på beitet? Åpne grøfter inne på beitet kan være helt greit. Da er det lett og ha kontroll med om de virker som de skal, og lett å sette inn tiltak. Kantene må ikke få bli et oppformeringssted for brysomt ugras!

Sure beiter trenger kalking

Optimal pH-verdi for grasvekst er mellom 5,5 og 6,5. Dette gjelder også for beiter. Gras som vokser i jord med rett pH har djupere og mer forgreina røtter og tåler beiting bedre enn gras som vokser i sur jord. En del ugrasarter er tilpassa sur jord, men de er verken vi eller dyra særlig interesserte i. Kalking gjør også graset bedre i stand til å ta opp gjødsel og dermed blir de mer smakelige for dyra. På noen beiter er det vanskelig å komme fram med traktor og da blir kalkingsjobben svært arbeidskrevende, men det viktig å huske på at litt kalk på beite er bedre enn ingen kalk. Noen steder er det mulig å benytte seg av helikopterkalking.

Gjødsling av beiter

Vil du gjødsle beiter med husdyrgjødsel er det en del ting du må passe på. Innmarksbeiter er ikke automatisk godkjent som spreieareal, så hvis du vil utpå her med møkk, må du ha fått godkjent arealet fra kommunen først. For at dyra ikke skal vrake graset som har blitt gjødsla med husdyrgjødsel, bør det gå minst en måned mellom gjødsling og beiteslepp. Du må bruke tynn gylle og helst komme til over hele beitet. 2 m³ storfegylle per dekar på beite er nok. Når det gjelder gjødsling av beiter med mineralgjødsel er regelen: «Liten mengde, men ofte». Mengde og tidspunkt må tilpasses etterspørselen. Noen ganger vokser graset så godt om våren, at du kan ta en avbeiting før første gjødsling. Tilførsel av 3-5 kg nitrogen per dekar hver 4. til 5. uke er en mye brukt tommelfingerregel.

Ugrasbekjemping

Noen ugrasarter i eng trenger ikke være noe problem i beite. For eksempel krypsoleie/trønske som er en stor plage i eng, synes dyra er smakelig, så den blir aldri noe problem i beite. De artene vi ikke vil ha i beite, er de som er giftige eller på annen måte er lite smakelige, de som har torner og de som danner ugjennomtrengelig, tett «bush». Lyssiv har etter hvert blitt den arten vi får flest spørsmål om hvordan en kan bekjempe effektivt. Pussing for å holde tuene nede og hindre frøsetting kan, hvis du pusser langt nok ned og holder på utover høsten, utarme plantene så mye at de går ut. Hvis du neste vår ser at det fortsatt er liv, bør du vente til det blir litt nytt bladverk og sprøyte gjenveksten. Sprøyting av gjenvekst gir bedre virking enn hvis du sprøyter i store tuer med mye brune blader i. Det er de tre midlene MCPA/Agroxone, Mekoprop og Duplosan Super som har best effekt mot lyssiv. Andre brysomme arter som høymole, engsoleie, landøyda og tistel kan også sprøytes med Duplosan Super med god virking. Sølvbunke står i en særstilling. Denne skarpe, tuedannende grasarten liker seg godt i sur, litt vassjuk jord. Ettersom den tilhører grasfamilien, er det ingen selektive midler vi kan bruke. Skal du denne arten til livs er det grøfting/kalking/brakking og fornying som må til.

Pussing av beiter

Pussing av beiter er et viktig tiltak for å hindre skyting av gras, frøsetting av ugras og for spreiing av kuruker. Det er mange måter å pusse på. Du kan bruke forskjellige dyreslag; sau, storfe eller hest som beitedyr. Du kan bruke motorryddesag eller beitepussere koplet på ATV-en eller traktoren. Pussing bør du begynne med etter 2. avbeiting og det passer veldig fint å følge opp pussing med en overgjødsling. Hvis en skal pusse seint om høsten med beitedyr eller maskiner, er det viktig at det ikke blir så snaut at det går ut over overvintringa til de gode grasartene.

Vatn på beite

Når dyra går på beite er det viktig at vi husker på at de også til enhver tid må ha tilgang til vatn. Kyr som produserer mjølk, drikker 40-100 l vatn/døgn. Drøvtyggere må ha reint vann, for de har ikke sur magesaft som dreper mikroorganismer.