Det viktigaste fyrst: Regenerativt landbruk er ein målbar positiv utvikling av gardens naturgrunnlag. Dette gjeld uavhengig av om du driv økologisk, eller konvensjonelt. Så lenge du ikkje klarar å måle ei positiv utvikling av naturgrunnlaget på garden din, driv ikkje du regenerativt.

Regenerativt landbruk er basert på 6 jordhelseprinsipp, 3 prinsipp for tilpassa forvaltning og 4 økosystemprosessar (6:3:4). Det er ikkje mogleg å bruke same metodane alle stader, men prinsippa er like.


6 jordhelseprinsipp:

Dei seks jordhelseprinsippa er viktige rettleiingslinjer for å bygge opp ei sunn og fruktbar jord. Desse prinsippa legg grunnlaget for ein berekraftig tilnærming til landbruk, og hjelper oss med å ta vare på jorda for framtidige generasjonar.

  1. Sjå garden i ein heilskapleg kontekst: Når ein driv ein gard, er det absolutt viktigaste å sjå på heile bildet. Det handlar ikkje berre om økonomi, men også om å forstå naturgrunnlaget og bygge gode relasjonar. Ved å vere bevisst på desse faktorane kan ein ta avgjersler som gagnar både garden og miljøet rundt.
  2. Unngå unødig forstyrring og avgrens jordarbeiding: Det eksisterer ikkje mekanisk eller kjemisk forstyrring i naturen. Å redusere jordarbeiding kan hjelpe til med å oppretthalde jordstrukturen og mikrolivet i jorda. Dette kan bidra til ei sunnare og meir fruktbar jord.
  3. Beskytt jorda med plantedekke: For å forhindre tap av næringsstoff og erosjon, er det viktig å ha ei god dekning av planter på jorda. Dette vernar jorda mot avrenning og UV-stråling, og bidreg til å oppretthalde jordas fruktbarheit.
  4. Tenk artsmangfald: Artsmangfald er essensielt for helsa og balansen i økosystema våre. Det omfattar ulike planter, mikrobar, insekt, dyreliv og husdyr. I naturen finst det ikkje monokulturar - mangfaldet av artar bidreg til å oppretthalde jordhelsa og skape eit stabilt og robust miljø.
  5. Ha levande røter i jorda så lenge som mogleg kvart år. Røter spelar ei viktig rolle i å fremje jordas produktivitet. Dei sender solenergien ned i jorda og forsyner mikrolivet med nødvendige næringsstoff. Å ha levande røter i jorda gjennom heile året er avgjerande for å oppretthalde jordas fruktbarheit.
  6. (Re)integrer beitedyr i landskapet. Beiting har vore ein naturleg del av landskapet i mange tusenår. Beitedyr spelar ei viktig rolle i å oppretthalde jordhelsa ved å bidra til omsetjing av organisk materiale og ved å fordele næringsstoff rundt om i landskapet. Å integrere beitedyr på ein ansvarleg måte kan hjelpe til med å produsere sunne dyr og sunn jord samstundes.


3 prinsipp for tilpassa forvaltning:

Dei tre prinsippa for tilpassa forvaltning er ei viktig rettesnor som kan hjelpe oss med å ta vare på og optimalisere drifta av ein gard eller eit landbruk. Desse prinsippa er essensielle for å sikre ein balansert og berekraftig tilnærming til forvaltning av naturressursane våre.

  1. Stimuli/ kvile: Natur og økosystem treng variasjon og stimulering for å halde seg friske og levande. Ved å etablere faste driftsrutinar risikerer ein at naturen stagnerer. Difor er det viktig å introdusere periodiske, planlagde forstyrringar for å halde livet i gang og oppretthalde dynamikken i økosystemet.
  2. «Sjølvforsterking»: Kvar handling og tiltak på garden har komplekse konsekvensar som kan forsterke kvarandre enten positivt eller negativt. Det er viktig å vere bevisst desse samansette effektane og handlingsmønstera våre. Ved å forstå korleis handlingar påverkar kvarandre, kan ein ta avgjerder som fremjar positive resultat og reduserer negative påverknader.
  3. Artssamspel: I naturen finn vi ein rikdom av artar som samarbeider og påverkar kvarandre på ulike måtar. Monokulturar eksisterer ikkje i naturen, og mangfaldet av mikroorganismar, planter og dyr er ein viktig del av eit balansert økosystem. Å oppretthalde og fremje artssamspelet er avgjerande for å sikre ein sunn og produktiv natur.



20240621 171226
Målretta beiting går ut på å etterlikne påverknaden som skjer i naturen når flokkar av beitedyr et, trakkar og gjødslar grasmark. Samanlikna med vanleg rotasjonsbeiting blir det lagt meir vekt på større beitetrykk over kortare tid, og at plantane får vekse lenger i fred før dyra kjem tilbake.

4 økosystemprosessar:

Fire viktige økosystemprosessar styrer dynamikken og balansen i naturen. Desse prosessane er avgjerande for å oppretthalde livet på jorda og for å sikre ein sunn og berekraftig natur.

  1. Energistraum: Effektiv utnytting av solenergi er avgjerande for å oppretthalde livet på jorda. Solenergien er sjølve grunnlaget for alt biologisk liv og driv mange viktige økosystemprosessar. Korleis vi nyttar den, kan ha stor innverknad på både naturmiljøet og menneskeleg aktivitet. Solenergien kjem frå sola og blir sendt til jorda gjennom rommet. Dette er ei stråling som ikkje er sirkulær - ein gong brukt, er den borte. Derfor er det viktig å utnytte denne ressursen på ein effektiv måte for å oppnå maksimal nytte. Plantene spelar ei nøkkelrolle i å fange opp solenergien gjennom fotosyntesen, der dei omskapar lysenergi til kjemisk energi som blir lagra i form av karbohydrat. Ved å auke både tida plantene er aktive, tettleiken av plantebestanden og overflata av planter, kan vi auke effektiviteten i opptaket av solenergi. Dette kan bidra til auka produksjon av biomasse, forbetra jordkvalitet og kan skape eit meir balansert økosystem.
  2. Vasskretslaup: Vasskretslaupet er ein avgjerande prosess i økosystema våre. Korleis vi nyttiggjer oss av vatnet spelar ei stor rolle for helsa og funksjonen til desse økosystema. Effektiv utnytting av vatnet inneber at det blir infiltrert i jorda, og jorddekke og jordstruktur spelar ei viktig rolle i denne prosessen. Dei bidrar med å sikre tilgangen på vatn til planter og dyr, samstundes som jorddekke og ein god jordstruktur reduserer faren for erosjon av jordoverflata og avrenning og tap av næringsstoff. Ein god jordstruktur skal i utgangspunktet bidra til å halde vatnet tilbake så lenge som mogleg. Under våre klimatiske forhold kan det uansett kome for mykje vatn. Vi må då legge til rette for at det overflødige vatnet ikkje lagar anaerobe forhold i jorda og hemmar veksten, men kan renne av på ein måte som ikkje fører til erosjon og tap av næringsstoff. Difor er det viktig å vere bevisst på korleis vi handterer vatnet i våre omgjevnader, og legge til rette for å sikre effektiv og berekraftig utnytting av denne ressursen.
  3. Mineralkretslaup: Mineralkretslaupet spelar ei avgjerande rolle i å oppretthalde jordas fruktbarheit og helsa til økosystema våre. Kor tilgjengelege næringsstoffa er for plantene, påverkar deira vekst og helse i stor grad. I naturen er næringsstoffa ein del av eit evig kretslaup der dei kontinuerleg blir omdanna og sirkulert gjennom jordsmonnet. Ved å stimulere omdanningskretslaupet kan vi bidra til å sikre tilgjengelegheita av næringsstoff til plantene. Eit viktig steg i denne prosessen er å mate jordlivet, med mikroorganismar og meitemark, som spelar ei essensiell rolle i å bryte ned organisk materiale og gjere næringsstoffa tilgjengelege for plantene. Dette bidreg til å oppretthalde jordas fruktbarheit og støtte opp under veksten av sunne og sterke planter. Beitande dyr er ein viktig del av denne prosessen.
  4. Artssamspel: Artssamspel er ein sentral del av økosystema våre, og det spelar ei avgjerande rolle for deira funksjon og stabilitet. I naturens utviklingstrinn, også kjent som biologisk suksesjon, finn vi oss i ein stadig dynamisk prosess der artar flyttar inn og ut av ulike miljø avhengig av dei førekomande forholda. Når ein art flyttar inn i eit miljø, indikerer det at forholda er eigna for at denne arten kan etablere og formeire seg der. Desse artane spelar ei viktig rolle i å forme økosystemet gjennom sine interaksjonar med kvarandre og miljøet rundt seg. Til dømes kan ein art fungere som matkjelde for ein annan, eller dei kan konkurrere om same ressursar. På same måte, når forholda endrar seg og blir ueigna for reproduksjon, kan artar flytte ut av eit miljø. Dette kan skje som følgje av endringar i klima, habitatforstyrringar eller andre menneskeskapte eller naturlege faktorar. Når ein art forsvinn frå eit økosystem, kan det påverke balansen og funksjonen til heile systemet. Jo meir artsmangfald det er i eit økosystem, jo meir stabilitet har det: eit rikt mangfald av artar gjer økosystemet meir robust og motstandsdyktig mot endringar og forstyrringar.

Resultat kan målast:

Regenerativt landbruk handlar om å skape ei målbar positiv utvikling av naturgrunnlaget på garden. For å kunne seie at ein driv med regenerativt landbruk, må ein kunne måle positiv utvikling i dei fire økosystemprosessane på garden. Dersom ein ikkje klarar dette, driv ein per definisjon ikkje regenerativt.

Oppsummering

Livet i jorda er grunnlaget for alt liv på planeten vår. Ved å forstå og setje pris på denne samanhengen, kan vi arbeide mot målet om eit berekraftig samfunn. Med ei heilskapleg tilnærming, der landbruket samarbeider med, og etterliknar naturen sine metodar, kan vi sikre at våre noverande og framtidige behov blir møtt. Dette inkluderer primære behov som rein luft, reint vatn, mat og fiber, samt sekundære behov som bidrar til vår livskvalitet. Ved å måle resultat av våre handlingar og tilpasse oss etter desse, kan vi legge grunnlaget for ei harmonisk og berekraftig framtid for både menneske og natur.

Modifisert etter Understanding AG, 2024

Markdag 21.06.2024

20240621 154743
Gode diskusjonar og nysgjerrige tilskodarar på markdagen med tema regenerativt landbruk og målretta beiting.
20240621 170340
Gode diskusjonar og nysgjerrige tilskodarar på markdagen med tema regenerativt landbruk og målretta beiting.
20240621 170806
Gode diskusjonar og nysgjerrige tilskodarar på markdagen med tema regenerativt landbruk og målretta beiting.

Om prosjektet "Målretta beiting for betre jord- og økosystemhelse"