Rådgiving med utgangspunkt i NLR Surfôrtolken

Brødrene Jan Guttorm og Johan Skeie tok over garden i Steinsdalen i Kvam for tre år siden. I 2012 ble faren, Bertil Ove Skeie, med i prosjektet «Grovfôr i pluss». I den forbindelse startet vi med å ta ut surfôrprøver av rundballer fra 1. og 2. slått, og gi tilbakemelding på resultatene ved hjelp av NLR Surfôrtolken. Etter at brødrene tok over, har vi fortsatt med prøvetaking og NLR Surfôrtolken. Vanligvis gir vi i samlet vurdering av prøven kommentarer om forskjellige forbedringspotensialer og råd vi mener kan føre til en enda bedre surfôrkvalitet neste år.

Fantastisk kvalitet i år!

I år var prøvene fra Skeie Gardsdrift helt perfekte både når det gjelder næringsinnhold, gjæringskvalitet og mineralinnhold. Det betyr at slåttetidspunktet har vært helt rett, fortørkinga har vært effektiv, det er brukt rett type ensileringsmiddel i rett dosering og gjødslinga har vært svært godt tilpasset avlingsnivå og slåttetidspunkt. Da var det bare å bøye seg i støvet og heller skrive: «Gratulerer, innertier, bedre kan det ikke bli!»

Med diverse utfordrende værforhold og annet, har ikke alltid fôret nådd helt til topps på alle områder. Noen år har det vært problem med å nå en så høy tørrstoffprosent som var ønskelig, andre år har fôret hatt et unødvendig høyt innhold av protein. Tidligere var det også noen tilfeller av smørsyregjæring.

Hvordan har brødrene jobbet for å komme helt i mål i år? Det er ikke tilfeldigheter eller flaks med været som er årsaken til dette knallgode resultatet, men en rekke bevisste valg og avgjørelser.

Planlegging må til

I slutten av mai ser de over slåtteutstyret og smører opp og sliper kniver. I 2018 var det tørt og graset skjøt tidlig. Da var de i gang med slåtten allerede 28. mai, men vanligvis tas den i begynnelsen av juni. De fornyer enga cirka hvert 5. år og sår med Spire Surfôr Normal. Det betyr at all eng er mer eller mindre dominert av timotei. For å vurdere rett slåttetidspunkt er de ute og går i enga og ser etter skudd på timoteien. Deretter sjekker de YR.no. Ser det lovende ut med en to-tre dager i strekk med oppholdsvær, så setter de i gang med å slå. Ettersom de har såpass ny eng over alt, og kan ta store avlinger, er det fokus på mye energi i fôret som i første rekke bestemmer slåttetidspunktet. Stort sett har de nok fôr. I Steinsdalen er det nesten alltid mulig å ta tre slåtter, og på Skeie satser de på det. Da er det viktig å komme litt tidlig i gang med 1. slått, slik at en kan få tatt 3. slått før det lir for langt ut på høsten.

Når det begynte å nærme seg 2. slått i år, var det mye regn, men så ble det meldt oppholdsvær ei helg i slutten av juli. Da tro de til på Skeie og kjørte nærmest dag og natt og fikk alt i rundball før det begynte å regne igjen.

Fokus på stubbehøyde, ensileringsmiddel og plast

Skeiebrødrene tar slåtten med ei slåmaskin med stengelknekker som legger graset i strenger. De kjører ikke med rive. Den riva de hadde, har de solgt, fordi de synes den var for smal og trakket for mye i graset. De ønsker ikke å kjøre med rive, for de er redd det kan føre til forurensing av fôret, som igjen kan føre til smørsyregjæring og/eller problemer med sporer.

Ved 1. og 2. slått begynner de å slå med en gang de er ferdige i fjøset om morgenen, men på 3. slått venter de litt lenger ut på dagen, slik at doggen er vekk. Går alt som det skal, er slåtten på 415 dekar unnagjort på 2,5-3 dager. På teigene som ligger nærmest garden ligger graset vanligvis 6-7 timer til fortørking, men det aller meste fortørkes opp mot et døgn. Før de går i gang med rundballepressing, blir tørrstoffprosenten sjekket ved å snu og vende litt på graset i strengen og klemme på det for å se om det fortsatt inneholder mye plantesaft. Noen år har de måtte legge opp rekkefølgen for pressing etter tørrstoffprosenten på de forskjellige teigene.

Skeiebrødrene leier rundballepressing. Det er et absolutt krav til den de leier at det blir brukt 4 liter Ensil 1 pr. tonn gras. De vil helst lage baller med tørrstoffinnhold på 25-30 %. Når de har hardpakka baller på dette tørrstoffnivået, har de ingen problemer med gjær eller mugg som tilsier behov for ensileringsmiddel med propionsyre. De ballene som skal lagres lengst får 8 lag plast, mens de som ligger nærmest driftsbygningen og blir brukt først, får 6 lag plast. Ballene blir plukket opp og kjørt til lagringsplass så fort som mulig etter pressing.

For en del år tilbake var det flere tilfeller av smørsyregjæring i ballene. Noe av årsaken til det fant vi ut hadde sammenheng med for lav stubbehøyde. Ettersom det ikke gikk an å stille høyden på slåmaskina mer opp, ble det kjøpt inn nye slepesko. Etter at stubbehøyden ble økt til 10-12 cm ble problemet med smørsyregjæring borte. En annen fordel de så med høy stubbehøyde var rask gjenvekst.

Nøyaktig spredning av husdyrgjødsla

At mineralsammensetninga i graset nå er svært godt tilpasset avlingsnivået, har sammenheng med årlig gjennomgang av gjødslingsplanen og justeringer av mineralgjødselmengder og -typer etter resultater oppnådd i surfôret året før. Det har også spilt positivt inn på utnyttelsen av husdyrgjødsla at de har investert i slepeslange og stripespreder. Gjødsla blir blandet godt ut med vann og tapet av ammoniakk til luft har blitt redusert. Stripesprederen har en mengderegulator/speedometer og teigene får nå nøyaktig den mengden gylle som det er satt opp i gjødslingsplanen. Hver høst blir det tatt jordprøver av alle teiger som skal ha attlegg til våren og viser jordprøven lav pH, blir det kalket med grovdolomitt eller skjellsand.

God nytte av fôrprøver!

Jan Guttorm og Johan synes de får mye igjen for det de investerer i surfôrprøver av 1. og 2. slått. Vi i NLR Vest bruker resultatene til å utarbeide NLR Surfôrtolken og TINE-rådgiver bruker resultatene til fôrplanlegging. Resultatene av mineralanalysene har vært med på å tilpasse gjødslinga godt i forhold til avling. Dette har ført til sparte kostnader, fordi det nå blir brukt et billigere mineralgjødselslag. Vi fant også ut at det var mulig å gå noe ned på mengden, uten at det ga utslag i verken avling eller kvalitet.

I NLR Surfôrtolken har vi med en parameter som kalles Kation/Anion differansen (DCAD). Verdien her sier noe om fôret er best egnet til høytytende kyr, eller til sinkyr og drektige kviger. Fôr med lav DCAD-verdi gjør sinkyr og drektige kviger mindre utsatt for mjølkefeber. På Skeie er fjøset innredet slik at det ikke er mulig å gi eget grovfôr til sinkyr og drektige kviger. Dette er noe de jobber med å finne en løsning på. Får de det til, blir det enda mer interessant å lage forskjellig fôr til de forskjellige dyregruppene.

Etter at mange i nabolaget begynte å ta surfôrprøver har det blitt lettere å diskutere oppnådde verdier med yrkesbrødre og utveksle erfaringer og hente ideer fra de som har de beste resultatene.

Flere av rådgiverne i NLR har utstyr for uttak av surfôrprøver og hjelper deg gjerne med å ta ut prøver, få sendt dem til analyse og utarbeide NLR Surfôrtolken.