Etter at slåtten nå er unnagjort og attleggene har blitt sprøyta, er tida inne for å sjekke opp hvordan det står til med beitene, for den mest økonomiske høstelinja vi har for gras er når dyra kan gjøre jobben sjøl.
Denne våren tok det litt tid før grasveksten kom skikkelig i gang, men det var likevel rett å slippe dyra tidlig ut, slik at de kunne holde graset nede helt fra starten av. Det er vanskelig å hente seg inn hvis en først har kommet litt bakpå og noe av graset har begynt å skyte i beite. Da er det bare en ting som hjelper og det er å pusse beitet, gjødsle det opp og begynne på ny runde.
Det er mange beiter der det er uframkommelig med traktor og beitepusser, men det finnes etter hvert mange alternativer, ATV med beitepusser, to-hjuls traktor med beitepusser eller manuell pussing med motorryddesag med grasblad. Pussing på denne tida er mest aktuelt på beiter til mjølkekyr, men før sau og storfe kommer tilbake fra fjellet, er det viktig at også slike beiter blir pusset og gjødslet opp i rett tid. På areal som ikke skal høstes før høstbeite, kan det være lurt med en pussing en gang midt på sommeren, slik at det ikke blir et tett «teppe» av daugras som gjenveksten må igjennom i august.
Pussing av beite er viktig av flere grunner:
- Fjerne utvokst/skutt gras og ugras som blir vraka av dyra
- Spreie kuruker slik at dyra kan beite mer jevnt over hele arealet
- Få gjenvekst i lyssiv og anna ugras slik at det kan sprøytes med god effekt
Fôropptak
Gras, og særlig de naturlige grasartene som en ofte finner mest av på beiter, skyter tidlig og blir strukturrikt, det blir vraka av dyra og fôropptaket på beite går ned. Beiteforskere har observert at effektive beitekyr foretrekker å ta en kjeft gras for hvert steg de går framover. Møter de på mye utvokst gras, ugras eller kuruker, må de heve blikket for å finne en ny linje der de kan få framover på samme måte. Blir det for mange hindringer, blir fôropptaket på beite dårlig og en må ty til tilleggsfôring for å holde produksjonen oppe. Pusser du beite tidsnok, vil en 7 – 8 cm stubb kunne danne nye skudd i basis og du han beholde graset lenger på beitestadiet og beitet blir tettere og jevnere.
Grashøgden har stor betydning for hvor mye gras kua klarer å få i seg. Er graset for høyt, må kua brette det flere ganger før hun kan slenge det inn og starte tygginga. For kort gras krever flere bitt for å få en munnfull og dette øker beitetida. Den mest optimale grashøgda er 12 – 18 cm.
Beitepussing- hvor ofte?
Beitepussing bør utføres minst en gang per måned, helst etter hver avbeiting fra og med andre avbeiting. Dette er minst like aktuelt for dere som har rug- og raigrasbeite som for dere som har et mer tradisjonelt innmarksbeite. Beitepussing for å spreie kuruker er kanskje et lite omtalt emne, men spesielt de som har holdt på med rug- og raigrasbeite noen år, har poengtert at dette er helt avgjørende for å få jamn og god avbeiting av hele arealet
Ugras i beite
Mange sliter med lyssiv og anna ugras i beite. Bortsett fra sølvbunke, som er et brysomt ugras i grasfamilien, kan en ved hjelp av plantevernmidler bli kvitt en del uras, men en er avhengig av at ugraset er på rett utviklingsstadium ved sprøyting for å få god effekt. Rett utviklingsstadium er når ugraset er i god vekst, det vil si når det er stor fotosynteseaktivitet i planten, slik at middelet blir ført fra bladverket og ned i rota. På utvokste lyssivtuer med mye brunt i, vil sjøl sprøyting med MCPA og Mekoprop, som er anbefalte midler, gi dårlig effekt. Pusser du derimot ned tuene først og så sprøyter på den friske grønne gjenveksten, vil effekten bli mye bedre. Det samme gjelder for mange av de andre brysomme ugrasa som vi finner i beite.
