Mye å ta hensyn til
«Quickfix» med isåing kan virke forlokkende, men det er ikke alltid det gir så mye meravling allerede ved 1. slått, kanskje vil det ta seg opp utover i sesongen. Det er ikke all eng som egner seg til isåing. Har du gammel, tett eng der botn er dekket av tunrapp og/eller mose, blir det veldig vanskelig for nytt såfrø å få god kontakt med jorda og finne feste til de nye sytrådtynne frørøttene. Da kan vi gjerne se at frøene spirer en kort periode, men så går de til grunne igjen fordi rota ikke har fått gode nok vilkår/feste. Dess mer svart jord frøene treffer, dess større er sjansen for et vellykket resultat. Det finnes mange metoder en kan prøve seg med som kan gå under betegnelsen isåing. De aller enkleste metodene er å sveive ut før og la beitedyr trakke de ned i jorda, eller tromle frøene ned, eller dekke frøene med tynn husdyrgjødsel/gylle. En annen metode er å blande såfrø i gyllen og få de ut på den måten. Skal en prøve seg med denne metoden, kan det være en fordel å putte såfrøet over i en striesekk og la den ligge i bløt over natta. Da blir det lettere å fordele såfrøet jevnt, slik at det ikke blir liggende å flyte på toppen.
Det finnes også diverse redskaper som er konstruert til dette formålet, direktesåmaskin, langfingerharv med luftassistert såmaskin og bruk av moseharv i kombinasjon såmaskiner. Bruk av redskaper som får fram svart jord er de mest kostbare metodene, men også de som er mest sikre og gir best tilslag. Har du ikke eget egnet utstyr, er det kanskje en i bygda du kan leie av? Noen ganger kan det være nok å dekke/lime såfrøet ned til jorda med gylle, men særlig hvis det er tørt, bør man også ta seg tid til å tromle over isådd areal.
Raigras best
Det er raigras som biter best ifra seg. Det spirer raskt, busker seg godt og har god konkurranseevne. Andre grasarter sliter i konkurransen med etablert grasdekke, selv om de spirer godt. Hvis situasjonen er den at enga har gått helt ut, som ved vinterutgang, bør en heller satse på fullstendig fornying enn isåing, men isåing kan være et alternativ hvis utgått areal er så omfattende at en ikke rekker over alt om våren. Etter kjøreskader eller kraftig opptrakking av hjort eller egne beitedyr, kan det være behov for isåing for å hindre at slike plasser gror til med lyssiv og anna ugras. Vi har også begynt å anbefale at en allerede i 1. eller 2. engår begynner å vurdere behovet for isåing. Er det ganske grese i botnen og plass til flere planter bør du gjøre noe med det. Hvis du skal så i ei ung eng som skal ligge i mange år og du har gode forhold for overvintring, bør du velge flerårig raigras. Du kan da enten satse på en sort f.eks. Figgjo, eller på ei blanding med flere raigrassorter, f.eks FK sin Spire pluss 100. Skal du derimot snart fornye teigen, har dårlige overvintringsforhold for raigras, eller du må så i hvert år på grunn av kraftig hjortebeiting, bør du velge ett-(westerwoldsk) og/eller toårig (italiensk) raigras. Isåing med ett- og to-årig raigras vil, hvis isåingen er vellykket, kunne gi meravling allerede ved 1. slått og avlinga øker utover i sesongen. Mens flerårig raigras først viser seg tydelig mot slutten av sesongen og etterfølgende år.
Kom tidlig i gang!
Det er et poeng å komme tidlig i gang med denne typen såing på våren, for at de nye spirene skal ha sjans i konkurransen med etablerte planter. Derfor er det på høy tid å skaffe frø nå, så du er klar til å liste deg ut på jorden straks det er kjørbart. Kontakt rådgiveren din om du vil drøfte situasjonen på ditt bruk spesifikt. Vi kommer gjerne ut på befaring. Lykke til!
Lise N. Austrheim
